2 Samuelsbok 17:19

GT, oversatt fra Hebraisk

Hans kone tok et deksel og skjulte brønnen med det, og strødde korn over det. Ingen oppdaget noe.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 1:19 : 19 Jordmødrene svarte farao: «De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er sterke. Før jordmoren kommer til dem, har de allerede født.»
  • Jos 2:4-9 : 4 Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.' 5 Da det ble tid for å stenge porten om kvelden, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å forfølge dem; dere vil helt sikkert ta dem igjen. 6 Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem blant linstråene hun hadde liggende på taket. 7 Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan, ved vadestedene. Så snart forfølgerne hadde gått ut, stengte de porten. 8 Før de hadde lagt seg til å sove, steg hun opp til dem på taket. 9 Hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, smelter av frykt for dere.' 10 Vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene, Sihon og Og, som bodde på den andre siden av Jordan og som dere la under bann. 11 Da vi hørte det, gikk motet ut av oss, og ingen hadde lenger ånd til å holde stand mot dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede. 12 Så sverg meg nå ved Herren at når jeg har vist dere barmhjertighet, skal dere også vise barmhjertighet mot min fars hus og gi meg et pålitelig tegn. 13 La min far, min mor, mine brødre og søstre, og alt de eier, leve. Redd våre liv fra døden.' 14 Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres hvis dere ikke røper vårt oppdrag. Når Herren gir oss landet, skal vi vise barmhjertighet og troskap mot deg.' 15 Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i selve muren. 16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellene, så ikke forfølgerne finner dere. Skjul dere der i tre dager, til de vender tilbake. Så kan dere gå videre på deres vei.' 17 Mennene sa til henne: 'Vi vil være skyldfrie fra denne eden som du har latt oss sverge, om du følger disse instruksjonene.' 18 Når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet du lot oss komme ned fra, og samle din far, mor, brødre og hele din fars hus i huset ditt. 19 Om noen går ut av dørene dine og ut på gaten, vil hans blod være på hans eget hode, og vi vil være uskyldige. Men for alle som blir i huset ditt, vil deres blod være på vårt hode hvis noen rører dem. 20 Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være frie fra den ed som du har latt oss sverge.' 21 Hun svarte: 'La det være som dere sier.' Så sendte hun dem bort, og de dro av gårde. Deretter bandt hun den skarlagensrøde snoren i vinduet. 22 De dro av gårde og kom til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne lette langs hele veien uten å finne dem. 23 Så vendte de to mennene tilbake, steg ned fra fjellet, krysset over og kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt som hadde hendt dem. 24 De sa til Josva: 'Herren har gitt hele landet i våre hender. Alle innbyggerne i landet smelter bort i frykt for oss.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17 Jonatan og Ahimaats ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de dro for å varsle kong David. De kunne ikke bli oppdaget da de gikk inn i byen.

    18 Men en ung mann så dem og meldte det til Absalom. Begge dro raskt av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de krøp ned i den.

  • 81%

    20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: 'Hvor er Ahimaats og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De krysset bekken.' De søkte, men fant dem ikke, og returnerte til Jerusalem.

    21 Da de gikk, klatret de opp fra brønnen og gikk for å varsle kong David. De sa til David: 'Reis deg og krysse elven raskt, for Ahitofel har rådet mot deg.'

  • Jos 2:4-8
    5 vers
    73%

    4 Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'

    5 Da det ble tid for å stenge porten om kvelden, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å forfølge dem; dere vil helt sikkert ta dem igjen.

    6 Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem blant linstråene hun hadde liggende på taket.

    7 Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan, ved vadestedene. Så snart forfølgerne hadde gått ut, stengte de porten.

    8 Før de hadde lagt seg til å sove, steg hun opp til dem på taket.

  • 9 'Se, nå gjemmer han seg i en av grottene eller et annet sted. Hvis noen oppdager dem tidlig, vil den som hører det, si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'

  • 71%

    14 Hun lå ved føttene hans til morgen, men reiste seg før det ble lyst nok til å kjenne hverandre igjen. For han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen."

    15 Han sa: "Gi meg kappen du har på, og hold den frem." Da hun holdt den ut, målte han opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk hun tilbake til byen.

  • 71%

    17 De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen og dekket ham med en stor steinhaug. Hele Israel flyktet hver til sitt.

    18 Mens han fortsatt levde, reiste Absalom opp et minnesmerke for seg selv i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn.» Han kalte minnesmerket etter sitt eget navn, og det står der den dag i dag som Absaloms hånd.

  • 70%

    14 Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres hvis dere ikke røper vårt oppdrag. Når Herren gir oss landet, skal vi vise barmhjertighet og troskap mot deg.'

    15 Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i selve muren.

    16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellene, så ikke forfølgerne finner dere. Skjul dere der i tre dager, til de vender tilbake. Så kan dere gå videre på deres vei.'

  • 70%

    2 Han så en brønn på marken og tre flokker med sauer som hvilte ved siden av den, for det var fra brønnen de fikk vann til flokkene. Stenen som dekket brønnen, var stor.

    3 Alle flokkene samlet seg der. De rullet stenen bort fra åpningen til brønnen, og de ga sauene vann. Deretter rullet de stenen tilbake til brønnen.

  • 18 Kongen svarte og sa til kvinnen: «Ikke hold noe tilbake fra meg om hva jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»

  • 29 Kongen spurte: «Hvordan står det til med unge Absalom?» Ahima'as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener, meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.»

  • 16 Kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.

  • 65 Hun sa til tjeneren: «Hvem er denne mannen som går oss i møte på marken?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg til.

  • 68%

    2 Joab sendte bud til Tekoa for å hente en klarsynt kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du sørger, og ta på deg sørgeklær. Ikke bruk olje eller parfyme, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»

    3 «Så skal du gå til kongen og tale til ham slik jeg instruerer deg.» Så la Joab ordene i munnen hennes.

  • 68%

    18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: ‘Kom hit, min herre, kom hit til meg, vær ikke redd.’ Så gikk han inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.

    19 Sisera ba henne: ‘Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.’ Hun åpnet melkekannen, ga ham å drikke og dekket ham til igjen.

    20 ‘Stå i teltdøren,’ sa han til henne. ‘Hvis noen kommer og spør deg om det er noen der, skal du svare: Nei.’

  • 19 Så dro hun bort, tok av seg sløret og kledde seg igjen i enkeklærne sine.

  • 7 Boaz spiste og drakk, og etter å ha fått godt humør, la han seg ved kanten av kornhaugen. Ruth kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.

  • 22 Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer

  • 3 Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for de hørte at det som skulle være en gledens dag, nå var preget av kongens sorg over sin sønn.

  • 20 Så skyndte hun seg å tømme krukken i drikketrauet og løp tilbake til brønnen for å hente mer vann, og hun hentet til alle kamelene hans.

  • 26 Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham til å komme tilbake fra cisternen i Sira. Men David visste ingenting om det.

  • 24 David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.

  • 16 Hun la kappen ved siden av seg til hennes herre kom hjem.

  • Rut 3:3-4
    2 vers
    67%

    3 Vask deg derfor, smør deg med olje, ta på deg fine klær og dra ned til treskeplassen. Men ikke vis deg for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.

    4 Når han legger seg, merk deg hvor han ligger. Gå dit, løft opp teppet ved føttene hans, og legg deg der. Så vil han vise deg hva du skal gjøre."

  • 20 Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har din bror Amnon vært med deg? Vær stille nå, min søster. Han er din bror. Ikke bry deg om dette.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.

  • 15 Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, fylte filisterne igjen med jord.

  • 39 Men gutten visste ingenting; bare Jonatan og David visste om saken.

  • 16 Å holde henne tilbake er som å prøve å fange vinden, og å gripe oljen fra hans høyre hånd.

  • 15 Når Juda så henne, trodde han hun var en prostituert, fordi hun hadde dekket ansiktet.

  • 34 Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.

  • 30 Da sa han til sine tjenere: «Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygninger der. Gå og sett fyr på den.» Absaloms tjenere satte ild på åkeren.

  • 11 To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom uten å vite noe om planen.

  • 13 'Hvis han trekker seg tilbake til en by, skal hele Israel dra dit med tau, og vi skal rive byen ned til dalen, så det ikke blir igjen én stein.'

  • 8 Det var dagen da du avdekket krigsvåpnene i dype skoger, en skjult fare.

  • 21 Hun svarte: 'La det være som dere sier.' Så sendte hun dem bort, og de dro av gårde. Deretter bandt hun den skarlagensrøde snoren i vinduet.

  • 4 Jorden er tørr fordi det ikke har vært regn. Bøndene er flau og dekker hodet i skam.