Jeremia 14:4
Jorden er tørr fordi det ikke har vært regn. Bøndene er flau og dekker hodet i skam.
Jorden er tørr fordi det ikke har vært regn. Bøndene er flau og dekker hodet i skam.
Fordi jorden er sprukken, siden det ikke har kommet regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker til hodet.
Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker hodet.
Jorden er sprukket fordi det ikke kom regn i landet; bøndene skammer seg og dekker til hodet.
Fordi jorden har sprukket, siden det ikke har vært regn i landet, står jordbrukerne beskjemmet og dekker sine hoder.
Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet; pløyerne var skamfulle og dekket sine hoder.
Jorden er sprukket fordi det ikke har regnet; bøndene er skamfulle og dekker ansiktet.
Jorden er forferdet på grunn av at det ikke er regn i landet. Bøndene skammer seg og dekker sine hoder.
Fordi jorden er sprukket, for det var ikke regn på jord, ble plogmennene skamfulle, og dekte hodene sine.
Fordi jorden er uttørket – det har ikke kommet regn – var plogerne skamfulle, og de dekket sine hoder.
Fordi jorden er sprukket, for det var ikke regn på jord, ble plogmennene skamfulle, og dekte hodene sine.
På grunn av jorden som er sprukket, fordi det ikke har vært regn i landet, ble bøndene til skamme og dekket sine hoder.
Because the ground is cracked due to the lack of rain in the land, the farmers are ashamed; they cover their heads.
Jorden er sprukken på grunn av mangel på regn. Bøndene er skamfulle og dekker til ansiktene sine.
Thi Jorden er sprukken, fordi der haver ikke været Regn paa Jorden; Agermændene ere beskjæmmede, de skjule deres Hoveder.
Because the ground is chapt, for there was no rain in the earth, the plowmen were ashamed, they covered their heads.
Fordi jorden er sprukken, for det har ikke vært regn i landet, ble plogmennene skamfulle; de dekket sine hoder.
Because the ground is cracked, for there was no rain on the earth, the farmers were ashamed, they covered their heads.
Because the ground is chapt, for there was no rain in the earth, the plowmen were ashamed, they covered their heads.
På grunn av den sprukne jorden, fordi det ikke har vært regn i landet, er plogmennene skuffet, de dekker hodet.
Jorden har sprukket opp, for det har ikke regnet i landet. Bøndene er skamfulle og har dekket hodene.
Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet, blir bøndene til skamme, de dekker sine hoder.
De som arbeider på jorden frykter, for det har ikke regnet, og bøndene er skamfulle og tildekker hodene sine.
Because of the ground{H127} which is cracked,{H2865} for that no rain{H1653} hath been in the land,{H776} the plowmen{H406} are put to shame,{H954} they cover{H2645} their heads.{H7218}
Because the ground{H127} is chapt{H2865}{(H8804)}, for there was no rain{H1653} in the earth{H776}, the plowmen{H406} were ashamed{H954}{(H8804)}, they covered{H2645}{(H8804)} their heads{H7218}.
For the groude shalbe dried vp, because there cometh no rayne vpon it. The plowmen also shalbe ashamed, ad shal couer their heades.
For the grounde was destroyed, because there was no rayne in the earth: the plowmen were ashamed, and couered their heads.
For the grounde is dryed, because there commeth no rayne vpon it: the plowmen also be ashamed and couer their heades.
Because the ground is chapt, for there was no rain in the earth, the plowmen were ashamed, they covered their heads.
Because of the ground which is cracked, because no rain has been in the land, the plowmen are disappointed, they cover their heads.
Because the ground hath been broken, For there hath been no rain in the land, Ashamed have been husbandmen, They have covered their head.
Because of the ground which is cracked, for that no rain hath been in the land, the plowmen are put to shame, they cover their heads.
Because of the ground which is cracked, for that no rain hath been in the land, the plowmen are put to shame, they cover their heads.
Those who do work on the land are in fear, for there has been no rain on the land, and the farmers are shamed, covering their heads.
Because of the ground which is cracked, because no rain has been in the land, the plowmen are disappointed, they cover their heads.
They are dismayed because the ground is cracked because there has been no rain in the land. The farmers, too, are dismayed and bury their faces in their hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 De fornemme sendte sine tjenere etter vann. De kom til brønnene, men fant ikke noe vann. De kom tilbake med tomme kar, med skam i ansiktet og hodet senket.
5 Selv dåhjorten fødte i marken, men forlot sitt avkom, for det fantes ikke gress.
6 Villdyr står med tomme øyne og gisper etter luft som sjakaler; deres øyne svikter av hungersnød, for det er ikke noe gress.
17 Frøene råtner under jordskorpen; matlagrene er ødelagt, låvene er brutt ned, for kornet har sviktet.
18 Hvor buskapen sukker! Storfeet går forvirret, for de har ingen beite. Selv sauene lider nød.
10 Marken er ødelagt, jorden sørger, for kornet er blitt ødelagt, vinen er tørket ut og oljen svinner bort.
11 Bønder, vær til skamme; vinbønder, hyl over hvete og bygg, for innhøstingen på marken er gått til grunne.
12 Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner bort. Granateple, palme og epletrær, alle trærne i marken er visnet bort. For glede er tørket ut blant menneskene.
10 Derfor holdt himmelen tilbake dugg over dere, og jorden holdt tilbake sin grøde.
3 Derfor ble regnet holdt tilbake, og det var ingen vekst. Du skammer deg, men ditt stivnede og hardhjertede sinn ignorerer dette.
26 for å la det regne over et land uten mennesker, en ørken hvor ingen bor,
27 for å mette de øde og forlatte områder og få gresset til å spire der?
5 Det fantes ingen busk på jorden, og ingen plante hadde spiret frem, for Herren Gud hadde ennå ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.
6 Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
27 Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'
7 Og jeg holdt tilbake regnet fra dere da det fortsatt manglet tre måneder til innhøstningen. Jeg lot det regne over én by, men ikke over en annen. En åker fikk regn, men en annen ble helt tørr.
8 De blir gjennomtrengt av regnet fra fjellet og må søke ly bak klippen.
3 På ryggen min har plogmenn laget dype spor – merker av undertrykkelse.
29 For dere skal virkelig skamme dere over de eikene dere hadde lyst på, og rødme på grunn av hagene dere hadde valgt.
30 For dere skal bli som en eik med visnede blader, og som en hage uten vann.
26 Deres innbyggere, kraftløse, har vært skrekkslagne og skamfulle. De var som gresset på marken og som grønne urter, som gresset på hustakene, som visner før kornstengelen.
10 Du ser til jorden, vanner den og gjør den fruktbar. Din elv er fylt med vann; du sørger for avlingen og gir liv.
1 Spør Herren om regn i senregntiden, Herren som skaper stormene, som gir regnskyllene som en velsignelse til alle, og gir grønt gress på marken til hver enkelt.
4 Hvor lenge vil landet lide, og gresset på markene tørke bort? Ødeleggelsene av landet rammer både dyr og fugler, for de sier: 'Han bryr seg ikke om vår fremtid.'
24 Pløyer bonden hele dagen for å så frø? Snur han og bearbeider sin jord?
3 For så sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bruk ny jord, og så ikke blant torner.
9 Landet sørger og visner bort; Libanon er skamfullt og visner, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel mister sine blader.
12 Sår rettferdighet, så skal dere høste fruktene av kjærlighet. Bryt opp ny mark, for det er tid for å søke Herren, til han kommer og lar rettferdigheten strømme over dere.
4 En elv bryter frem fra dem; de har glemt sin opprinnelse, de henger i det fjerne, glemt av menneskers minner.
34 Fruktbart land ble til en saltørken på grunn av ondskapen til dem som bodde der.
4 Jorden sørger og visner; verden lider og blekner, de fremstående blant folket i landet svinner hen.
4 Den late vil ikke pløye i innhøstningssesongen; han vil ikke finne noe når han leter etter avling.
20 Selv dyrene på marken skriker etter deg, for vannkildene har tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke finnes druer på vintrærne; selv om oliventrærne svikter, og jordene ikke gir avling; selv om fårene forsvinner fra folden, og det ikke finnes kveg i fjøsene,
7 Det gresset gir ikke noe til den som sanker, og gir ingen avkastning til den som binder korn.
13 Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.
11 I vingårdene lager de olje, de tramper vinpressene, men de tørster fortsatt.
6 For vannene i Nimrim er blitt ødelagte, gresset har tørket ut; all vegetasjon er forsvunnet.
24 De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet i sin tid, både høstregn og vårregn, og holder for oss ukene for den faste høsten.'
10 For slik som regnet og snøen faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som sår og brød til den som spiser,
18 De er lette som strå, i hendene på skjebnen; deres del av landet er forbannet, og de vender ikke tilbake til vingårdene.
19 Som tørke og hete suger sommeren bort snøvannet, slik gjør dødsriket med dem som synder.
22 Er det noen av de falske gudene til nasjonene som kan gi regn? Kan himlene selv gi regnskurer? Er det ikke du, Herre, vår Gud? Derfor håper vi på deg, for du har gjort alle disse tingene.
4 Herre, da du dro ut fra Seir, og steg fram fra Edoms land, rystet jorden, himmelen dryppet, ja, skyene slapp regn.