Jesaja 37:27
Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'
Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'
Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.
Deres innbyggere var derfor av liten kraft; de ble forferdet og til skamme, og ble som gresset på marken, som den grønne urten, som gresset på hustakene, som korn som er svidd av før det vokser opp.
Derfor var innbyggerne deres maktesløse; de ble forferdet og forvirret, som gresset på marken, det grønne urtet, og som gresset på takene, som kornet som visner før det vokser.
De som bor i dem, er maktesløse, skrekkslagne og forvirret; de er som gress på markene, som grønn vegetasjon, gress på takene, fortørkede strå før de har vokst opp.
Innbyggerne der er uten styrke, ble skremt og forvirret. De er som gresset på fjellet, som nyvoksende gress, som halm på takene før det blir vokset opp.
«Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
«Derfor var deres innbyggere svake; de ble forbløffet og forvirret. De ble som markens gress, grønt ugress, som gress på hustak og som korn som rives bort før det rekker å spire.»
«Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
Deres innbyggere var maktesløse, forskrekket og skamfulle. De var som gress på marken, som grønt gress, som gress på taket, svidd før det vokser opp.
Their inhabitants, stripped of strength, were dismayed and put to shame. They were like grass in the field, tender green shoots, grass on the housetops, scorched before it grows up.
Deres innbyggere hadde få ressurser, var forferdet og forvirret. De ble som gress på marken og grønt gress, som gress på takene, brent opp før de står opp.
Og de, som boede deri, bleve afmægtige, vare knuste og beskjæmmede; de bleve som Græs paa Marken og (som) de grønne Urter, (som) Hø paa Tagene og en (forbrændt) Ager, før (Kornet) staaer (i Ax).
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
Deres innbyggere hadde liten makt, de var skremt og skamfølte; de var som gress på marken, grønt gress, gresset på hustakene, svidde før de spirer.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as grain blighted before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
Derfor var folkene av liten kraft; de ble forskrekket og forvirret. De var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på taket, felt av østvinden.
Derfor var deres innbyggere maktesløse, de var forskrekket og forstyrret. De var som gress av marken, som øm gress og gress på hustakene, som korn før det vokser opp.
Deres innbyggere hadde liten kraft, ble slått med skrekk og forvirring; de var som markens gress og grønne urter, som gress på hustakene, en åker før den vokser opp.
Derfor hadde deres innbyggere ingen kraft, de ble redde og skamfulle; de var som markens gress, grønt gress, som gress på hustak, som brødskudd før de vokser.
Therefore their inhabitants{H3427} were of small{H7116} power,{H3027} they were dismayed{H2865} and confounded;{H954} they were as the grass{H6212} of the field,{H7704} and as the green{H3419} herb,{H1877} as the grass{H2682} on the housetops,{H1406} and as a field [of grain]{H7709} before{H6440} it is grown up.{H7054}
Therefore their inhabitants{H3427}{(H8802)} were of small{H7116} power{H3027}, they were dismayed{H2865}{(H8804)} and confounded{H954}{(H8804)}: they were as the grass{H6212} of the field{H7704}, and as the green{H3419} herb{H1877}, as the grass{H2682} on the housetops{H1406}, and as corn blasted{H7709} before{H6440} it be grown up{H7054}.
For their inhabitours shalbe like lame men, brought in feare & confounded. They shalbe like the grasse & grene herbes in the felde, like the hay vpo house toppes, that wythereth, afore it be growne vp.
Whose inhabitants haue small power, and are afrayd & confounded: they are like the grasse of the field & greene herbe, or grasse on the house tops, or corne blassed afore it be growen.
For their inhabitours shalbe like lame men brought in feare and confounded: they shalbe lyke grasse and greene hearbes in the fielde, lyke the hay vpon house toppes, that wythereth before it be growen vp.
Therefore their inhabitants [were] of small power, they were dismayed and confounded: they were [as] the grass of the field, and [as] the green herb, [as] the grass on the housetops, and [as corn] blasted before it be grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
And their inhabitants are feeble-handed, They were broken down, and are dried up. They have been the herb of the field, And the greenness of the tender grass, Grass of the roofs, And blasted corn, before it hath risen up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field `of grain' before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
This is why their townsmen had no power, they were broken and put to shame; they were like the grass of the field, or a green plant; like the grass on the house-tops, which a cold wind makes waste.
Therefore their inhabitants had little power. They were dismayed and confounded. They were like the grass of the field, and like the green herb, like the grass on the housetops, and like a field before its crop has grown.
Their residents are powerless; they are terrified and ashamed. They are as short-lived as plants in the field or green vegetation. They are as short-lived as grass on the rooftops when it is scorched by the east wind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Deres innbyggere, kraftløse, har vært skrekkslagne og skamfulle. De var som gresset på marken og som grønne urter, som gresset på hustakene, som visner før kornstengelen.
6 De skal bli som gresset på takene, som visner før det får vokse.
2 For de skal snart visne som gress, og de skal visne som grønne vekster.
17 Frøene råtner under jordskorpen; matlagrene er ødelagt, låvene er brutt ned, for kornet har sviktet.
18 Hvor buskapen sukker! Storfeet går forvirret, for de har ingen beite. Selv sauene lider nød.
7 Gresset visner, blomsten faller, for Herrens ånd blåser på det. Sannelig, mennesker er som gress.
24 De er knapt plantet, de er knapt sådd, deres stamme slår knapt rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner bort, og stormen fører dem bort som halm.
37 Fredfulle kratt skal bli stille av Herrens brennende vrede.
12 Mens det fortsatt er friskt og ikke blitt avskåret, visner det før alt annet gress.
11 Bønder, vær til skamme; vinbønder, hyl over hvete og bygg, for innhøstingen på marken er gått til grunne.
24 De er opphøyet en kort stund, så forsvinner de; de faller som alle andre og kuttes av som toppen av aks.
16 De har gjort landet sitt til en ørken, til evig spott. Alle som passerer forbi, vil stirre forundret og riste på hodet.
17 Dine ledere er som gresshopper; dine offiserer er som en sverm gresshopper som sitter på gjerder i kulden; solen stiger, og de flyr bort; deres sted er ukjent.
10 Den forlatte byen vil ligge øde, som en uttørket ørken. Kalven vil beite der, ligge der og spise av greinene.
29 For dere skal virkelig skamme dere over de eikene dere hadde lyst på, og rødme på grunn av hagene dere hadde valgt.
30 For dere skal bli som en eik med visnede blader, og som en hage uten vann.
1 Så viste Herren meg dette: Se, han formet en stor flokk av gresshopper i begynnelsen av veksten etter at kongen hadde høstet.
3 Derfor skal de være som morgenrøyk, som duggen som forsvinner tidlig, som avkappede halmstrå som blåser bort fra treskeplassen, og som røyk fra en skorstein; de vil ikke vare.
18 De blir som halm for vinden, som spredte agner som stormen blåser bort.
6 For vannene i Nimrim er blitt ødelagte, gresset har tørket ut; all vegetasjon er forsvunnet.
11 På dagen du planter dem, vil de blomstre, og om morgenen når du sår, vil de spire, men høsten vil forsvinne i nødens dag, og med ubotelig smerte.
24 Derfor, slik som ild fortærer halm og tørt gress brenner i flammer, slik skal deres røtter bli råtne, og deres blomster forsvinne som støv, for de har avvist Herrens, hærskarenes Guds, lov, og foraktet Israels Helliges ord.
12 Folkene vil bli som brennende kalk; de skal brenne i flammene.
4 Hvor lenge vil landet lide, og gresset på markene tørke bort? Ødeleggelsene av landet rammer både dyr og fugler, for de sier: 'Han bryr seg ikke om vår fremtid.'
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke finnes druer på vintrærne; selv om oliventrærne svikter, og jordene ikke gir avling; selv om fårene forsvinner fra folden, og det ikke finnes kveg i fjøsene,
10 For de skal bli som sammenfiltret torner; de skal bli fortært som tørr halm.
6 Om morgenen blomstrer de og svinner; om kvelden visner de og tørker.
7 Den som ikke forstår, skjønner ikke dette; de som tar feil forstår det ikke.
16 Må korn være rikelig i landet, på fjelltoppene; må frukten bølge som Libanon, og folk blomstre i byene som gresset på marken.
9 La dem bli som en snegle som visner bort; som et barn som er dødfødt og aldri ser solen.
36 De som blir igjen av dere, vil jeg fylle med frykt i deres fienders land. Lyd av noe som flykter skal skremme dem, og de skal flykte som om de var forfulgt av sverd.
37 De skal snuble over hverandre som om de var foran sverdet, uten at noen forfølger dem. Dere skal ikke kunne stå imot deres fiender.
11 På grunn av Din vrede og harme, løftet Du meg opp og kastet meg vekk.
7 Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.
9 Landet sørger og visner bort; Libanon er skamfullt og visner, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel mister sine blader.
25 Når høyet er samlet, og det nye grønt viser seg, når gresset på fjellene er høstet.
19 Men det vil hagle når skogen faller, og byen vil bli ydmyket i lavlandet.
16 Ta vare på stilken som din høyre hånd planter, den sønnen du har styrket for deg.
12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli som et pløyd felt, Jerusalem skal bli til ruiner, og templet skal bli som skogkledde hauger.
9 På den dagen skal deres befestede byer bli som de forlatte stedene i ødemarken og på høydene, som ble forlatt av Israels barn, og landet skal bli øde.
19 Hvor brått faller de til ruiner! De blir utslettet, ødelagt av redsler.
18 Og hans frodige skog og hans frukthage vil han fortære, både sjel og kropp; det vil bli som en syk mann som blør.
4 Og den falmende blomsten av hans storhet, som står på toppen av dalen med fruktbar jord, skal bli som en tidlig fiken før sommeren; den som ser den, forsyner seg straks når den er i hånden.
15 Ditt sted vil bli fortært av ild; sverdet vil ødelegge deg som en sverm gresshopper; bli tallrike som gresshopper, bli mektige!
6 Jeg har ødelagt nasjoner, deres tårn er fremdeles i ruiner. Jeg har lagt deres gater i ruiner, ingen går forbi. Deres byer er ødelagt, ingen innbygger er igjen.
23 De skal hugge ned skogen hennes, sier Herren; for den er uoverskuelig. De er flere enn gresshopper, uten tall.
5 Og dine mange fiender skal bli som fint støv, og de mange voldsmenn som slike agner. Det skal skje brått og uten forvarsel.
4 Jorden er tørr fordi det ikke har vært regn. Bøndene er flau og dekker hodet i skam.
13 Men jorden skal bli øde på grunn av innbyggerne, som følge av deres handlinger.
3 Foran dem brenner en ild, og bak dem flammer det opp. Landet foran dem er som Edens hage, men bak dem er det en øde ørken; ingenting slipper unna dem.