Jesaja 17:11
På dagen du planter dem, vil de blomstre, og om morgenen når du sår, vil de spire, men høsten vil forsvinne i nødens dag, og med ubotelig smerte.
På dagen du planter dem, vil de blomstre, og om morgenen når du sår, vil de spire, men høsten vil forsvinne i nødens dag, og med ubotelig smerte.
samme dag får du plantingen til å vokse, og om morgenen får du såkornet til å blomstre. Men høsten blir bare en haug på sorgens dag, en dag med fortvilet smerte.
Den dagen du planter, lar du det gro, og om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre; men høsten blir en haug på sykdommens dag, en smerte som er ubotelig.
Den dagen du planter, gjerder du det inn; om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre. Men avlingen blir bare en haug på sykdommens dag, en smerte som er uhelbredelig.
På dagen skal du få planten din til å vokse, og om morgenen skal du få såkornet ditt til å trives: men høsten skal bli en haug på dagen for sorg og kritisk smerte.
På den dagen skal du la planten vokse; om morgenen skal du la frøene trives; men høsten skal bli en haug på en dag med sorg.
Den dagen du planter, vil du få dem til å vokse, og om morgenen får du dem til å spire, men innhøstingen skal bli en haug av smerte og uhelbredelig sorg.
På selve dagen når du planter dem, får de vekst, og om morgenen blomstrer din avling, men høsten blir en samling av sorg og intens smerte.
På den dagen skal du få planten til å vokse, og om morgenen skal du få frøet til å blomstre: men høsten skal bli en haug i dagen med sorg og ergerlige smerter.
Though on the day you plant them you make them grow, and in the morning you make your seed blossom, yet the harvest will be a heap on the day of grief and incurable pain.
Om dagen skal du la dine planter vokse og se ditt frø spire, men innhøstingen vil ende opp som en haug midt i sorgens og fortvilelsens dag.
På den dagen skal du få planten til å vokse, og om morgenen skal du få frøet til å blomstre: men høsten skal bli en haug i dagen med sorg og ergerlige smerter.
Men selv om du får dem til å vokse på din plantingsdag, og om morgenen får din avkom til å blomstre, skal høsten bli ingenting på nødens dag og med uutholdelig smerte.
Den dagen du planter vil du pleie dem omhyggelig, og om morgenen vil du få dem til å blomstre; men høsten skal gå undan på en dag med sykdom og uhelbredelig smerte.
Paa den Dag, du planter, skal du komme (din Plantelse) til at groe, og om Morgenen skal du komme din Sæd til at grønnes; (men det skal aleneste være) en Høstdynge paa Svagheds og den ulægelige Smertes Dag.
In the day shalt thou make thy plant to grow, and in the morning shalt thou make thy seed to flourish: but the harvest shall be a heap in the day of grief and of desperate sorrow.
Den dagen skal du få dine planter til å vokse, og morgenen skal du få ditt såkorn til å blomstre: men høsten skal bli en haug på dagen for smerte og desperat sorg.
In the day you shall make your plant to grow, and in the morning you shall make your seed to flourish: but the harvest shall be a heap in the day of grief and desperate sorrow.
In the day shalt thou make thy plant to grow, and in the morning shalt thou make thy seed to flourish: but the harvest shall be a heap in the day of grief and of desperate sorrow.
På dagen for din planting hegner du den inn, og om morgenen får du din såkorn til å blomstre; men høsten forsvinner bort på dagen for sorg og fortvilelse.
Den dagen du får planten til å vokse stor, og om morgenen får du frøet til å blomstre, blir høsten en haug på en dag med voldsom smerte.
På plantingsdagen setter du en hev omkring, og om morgenen får du frøet til å blomstre; men høsten forsvinner på sorgens og lidelsens dag.
På plantedagen deres passet dere på veksten, og om morgenen blomstret såkornet: men frukten ødelegges på bedrøvelsens og bittens sorgs dag.
In the day{H3117} of thy planting{H5194} thou hedgest{H7735} it in, and in the morning{H1242} thou makest thy seed{H2233} to blossom;{H6524} but the harvest{H7105} fleeth away{H5067} in the day{H3117} of grief{H2470} and of desperate{H605} sorrow.{H3511}
In the day{H3117} shalt thou make thy plant{H5194} to grow{H7735}{(H8770)}, and in the morning{H1242} shalt thou make thy seed{H2233} to flourish{H6524}{(H8686)}: but the harvest{H7105} shall be a heap{H5067} in the day{H3117} of grief{H2470}{(H8737)} and of desperate{H605}{(H8803)} sorrow{H3511}.
In the daye when thou diddest plante it, it was greate, and gaue soone the frute of thi sede: But in the daye of haruest, thou shalt reape an heape of sorowes & miseries.
In the day shalt thou make thy plant to growe, and in the morning shalt thou make thy seede to florish: but the haruest shall be gone in the day of possession, and there shalbe desperate sorrowe.
In that day shalt thou make thy plant to growe, and early in the mornyng shalt thou make thy seede to florishe: The haruest shalbe gone in the day of inheritaunce, and there shalbe sorowe without hope of comfort.
In the day shalt thou make thy plant to grow, and in the morning shalt thou make thy seed to flourish: [but] the harvest [shall be] a heap in the day of grief and of desperate sorrow.
In the day of your planting you hedge it in, and in the morning you make your seed to blossom; but the harvest flees away in the day of grief and of desperate sorrow.
In the day thy plant thou causest to become great, And in the morning thy seed makest to flourish, A heap `is' the harvest in a day of overflowing, And of mortal pain.
In the day of thy planting thou hedgest it in, and in the morning thou makest thy seed to blossom; but the harvest fleeth away in the day of grief and of desperate sorrow.
In the day of thy planting thou hedgest it in, and in the morning thou makest thy seed to blossom; but the harvest fleeth away in the day of grief and of desperate sorrow.
In the day of your planting you were watching its growth, and in the morning your seed was flowering: but its fruit is wasted away in the day of grief and bitter sorrow.
In the day of your planting, you hedge it in. In the morning, you make your seed blossom, but the harvest flees away in the day of grief and of desperate sorrow.
The day you begin cultivating, you do what you can to make it grow; the morning you begin planting, you do what you can to make it sprout. Yet the harvest will disappear in the day of disease and incurable pain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 På den dagen skal deres befestede byer bli som de forlatte stedene i ødemarken og på høydene, som ble forlatt av Israels barn, og landet skal bli øde.
10 For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor skal du plante behagelige planter og sette stiklinger fra et fremmed land.
5 Du feier dem bort som en elv; de er som en søvntilstand.
6 Om morgenen blomstrer de og svinner; om kvelden visner de og tørker.
11 Bønder, vær til skamme; vinbønder, hyl over hvete og bygg, for innhøstingen på marken er gått til grunne.
12 Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner bort. Granateple, palme og epletrær, alle trærne i marken er visnet bort. For glede er tørket ut blant menneskene.
8 Det var plantet i fruktbar jord ved mange vann for å få skjøre grener, bære frukt og bli en stor vinranke.
9 Si: Så sier Herren Gud: Vil det lykkes? Vil ikke røttene det ble plantet med bli rykket opp, og fruktene det bar bli kuttet ned så det tørker bort? All dens fruktbare vekst vil vissne. Ingen mektig hånd eller stor hær vil redde det.
10 Se, selv om det er plantet, vil det lykkes? Vil det ikke tørke bort når vinden fra øst blåser på det? På de bedene hvor det vokste, vil det tørke.
11 Så kom Herrens ord til meg igjen og sa:
6 Så ditt såkorn om morgenen, og vær ikke passiv om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, om det er dette eller hint, eller om begge vil bære god frukt.
5 For før høsten, når blomstene visner og druene er nesten modne, vil han skjære av de unge skuddene med beskjæringsverktøy og fjerne rankene.
38 Du skal så mye frø i marken, men høste lite, fordi gresshopper skal ete det opp.
39 Du skal plante vinmarker og dyrke dem, men du skal ikke få smake på vinen eller høste druer, fordi markmalen skal ete dem opp.
17 Frøene råtner under jordskorpen; matlagrene er ødelagt, låvene er brutt ned, for kornet har sviktet.
12 Sår rettferdighet, så skal dere høste fruktene av kjærlighet. Bryt opp ny mark, for det er tid for å søke Herren, til han kommer og lar rettferdigheten strømme over dere.
13 Men dere har pløyd ondskap og høstet urettferdighet; dere har spist fruktene av løgn, fordi dere stoler blindt på egne veier og deres mange krigere.
29 For dere skal virkelig skamme dere over de eikene dere hadde lyst på, og rødme på grunn av hagene dere hadde valgt.
30 For dere skal bli som en eik med visnede blader, og som en hage uten vann.
5 Igjen skal du plante vingårder på Samarias høyder, og de som planter skal høste fruktene.
5 Han tok en del av frøene fra jorden og sådde dem i en fruktbar mark; han plantet det ved mange vann som et rikelig tre.
6 Og det vokste og ble en frodig vinranke, lav, men med grener som strakte seg mot ørnen; det hadde røttene sine dypt nede og ble et vintre som skjøt skudd og bar frukter.
13 De har sådd hvete, men høstet torner. De har arbeidet uten gevinst. De skal skamme seg over sine innhøstinger på grunn av Herrens brennende vrede.
23 Da skal han gi regn for ditt såkorn som du sår i jorden, og brød som er avkastningen av jorden, og det skal være nærende og fet.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke finnes druer på vintrærne; selv om oliventrærne svikter, og jordene ikke gir avling; selv om fårene forsvinner fra folden, og det ikke finnes kveg i fjøsene,
12 Mens det fortsatt er friskt og ikke blitt avskåret, visner det før alt annet gress.
8 Han skal være som et tre plantet ved vannet, som strekker sine røtter mot elven; han frykter ikke når vanskeligheter kommer, men løvet forblir grønt. I tørkeår frykter han ikke og slutter ikke å bære frukt.
27 Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'
21 Jeg plantet deg som en edel vinranke, av ekte og ren avstamning. Hvordan kunne du da forandre deg for meg til en fordervet, fremmed vinranke?
10 Se, dagen er nær! Den kommer. Uretten sår frø, og stoltheten spirer.
15 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake. Se ned fra himmelen og se, se til denne vinstokken.
17 Og ditt liv vil skinne klarere enn middag; mørket vil bli som lyset om morgenen.
7 De sår vind og høster storm. Kornet gir ingen avling; selv om det vokser, vil fremmede komme og ta det.
2 Du har plantet dem, de har slått rot, de vokser og bærer frukt. Du er nær når de taler, men langt unna i tankene.
20 Deres kraft skal bli brukt opp forgjeves, for deres land skal ikke gi sin avling, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt.
6 I tiden som kommer vil Jakob slå dype røtter, og Israel skal blomstre og bære frukt som fyller jorden med overflod.
11 For som jorden lar sin vekst springe frem, og som en hage lar sine frø spire, slik skal Herren Gud la rettferdighet og lovprisning blomstre for alle folkeslagenes øyne.
37 De sådde marker og plantet vingårder som gav en rik høst.
5 De som sår med tårer, skal høste med jubel.
15 Du skal så, men ikke høste, du skal presse oliven, men ikke få olje, og du skal tråkke druer, men ikke drikke vin.
4 Og den falmende blomsten av hans storhet, som står på toppen av dalen med fruktbar jord, skal bli som en tidlig fiken før sommeren; den som ser den, forsyner seg straks når den er i hånden.
8 Selv om røttene hans eldes i jorden, og stammen brytes ned i støvet,
9 vil det likevel skyte opp igjen ved duften av vann, og bære nye skudd som en nyplanting.
30 Dette skal være tegnet for deg: Dette året skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som vokser fra frøet, og det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten av dem.'
12 Den strakte sine greiner til havet og sine skudd til elven.
10 Herren sa: 'Du bryr deg om denne planten, som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse, som kom til på én natt og visnet på én natt.'
9 Du førte en vinstokk ut fra Egypt og drev ut nasjoner før du plantet den.
3 For så sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bruk ny jord, og så ikke blant torner.
16 Han er grønn i solskinnet, og hans skudd sprer seg ut over hagen.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.