Salmenes bok 80:15
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake. Se ned fra himmelen og se, se til denne vinstokken.
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake. Se ned fra himmelen og se, se til denne vinstokken.
Ja, vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen du gjorde sterk for deg selv.
Gud, Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
Den vinmark din høyre hånd plantet, og grenen du styrket for deg selv.
Og vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen som du har gjort sterk for deg selv.
Hærskarenes Gud, vend deg tilbake; se ned fra himmelen, og se til denne vinstokken,
Gud Allhærs Gud, vend tilbake, se ned fra himmelen og vis omsorg for denne vinstokk.
Den vingård som din høyre hånd plantet, og den gren du styrket for deg selv.
God of Hosts, return! Look down from heaven and see; take care of this vine.
Og vingården som din høyre hånd har plantet, og grenen du har gjort sterk for deg selv.
Den vingård som din høyre hånd plantet, og den gren du styrket for deg selv.
Gud, vend tilbake! Se fra himmelen, akt på denne vinranken!
Gud Allmektige, vend tilbake! Se ned fra himmelen og betrakt og se til denne vintre!
Gud Zebaoth! vend dog om; sku af Himmelen og see til, og besøg dette Viintræ,
And the vineyard which thy right hand hath planted, and the branch that thou madest strong for thyself.
den vingård som din høyre hånd har plantet, og det skudd du har gjort sterk for deg selv.
And the vineyard which your right hand has planted, and the branch that you made strong for yourself.
And the vineyard which thy right hand hath planted, and the branch that thou madest strong for thyself.
Det planten som din høyre hånd plantet, det skudd du styrket for deg selv.
Og roten som din høyre hånd plantet, og grenen du gjorde sterk for deg selv,
Trærne som din høyre hånd plantet, og grenen du gjør sterk for deg selv.
Den planten som din høyre hånd plantet, og den grenen du gjorde sterk for deg selv.
And the stock{H3657} which thy right hand{H3225} planted,{H5193} And the branch{H1121} that thou madest strong{H553} for thyself.
And the vineyard{H3657}{H3661}{H8798)} which thy right hand{H3225} hath planted{H5193}{H8804)}, and the branch{H1121} that thou madest strong{H553}{H8765)} for thyself.
Manteyne it, that thy right hode hath plated, & the sonne whom thou maydest so moch of for thy self.
And the vineyard, that thy right hand hath planted, and the young vine, which thou madest strong for thy selfe.
and vineyarde that thy ryght hande hath planted, and the young braunche which thou hast fortified for thy selfe.
And the vineyard which thy right hand hath planted, and the branch [that] thou madest strong for thyself.
The stock which your right hand planted, The branch that you made strong for yourself.
And the root that Thy right hand planted, And the branch Thou madest strong for Thee,
And the stock which thy right hand planted, And the branch that thou madest strong for thyself.
And the stock which thy right hand planted, And the branch that thou madest strong for thyself.
Even to the tree which was planted by your right hand, and to the branch which you made strong for yourself.
the stock which your right hand planted, the branch that you made strong for yourself.
the root your right hand planted, the shoot you made to grow!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Gud, hærskarenes Gud, ta oss tilbake. La ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.
9 Du førte en vinstokk ut fra Egypt og drev ut nasjoner før du plantet den.
10 Du gjorde plass for den, den slo rot og fylte hele landet.
11 Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens greiner var som sedertre.
12 Den strakte sine greiner til havet og sine skudd til elven.
13 Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi fritt kan plukke frukt av den?
14 Villsvin fra skogen gnager på den, og la dyrene fra marken få beite på den.
16 Ta vare på stilken som din høyre hånd planter, den sønnen du har styrket for deg.
17 Den er brent med ild og hugget ned; fordi du truer med vrede, vil de gå til grunne.
5 Han tok en del av frøene fra jorden og sådde dem i en fruktbar mark; han plantet det ved mange vann som et rikelig tre.
6 Og det vokste og ble en frodig vinranke, lav, men med grener som strakte seg mot ørnen; det hadde røttene sine dypt nede og ble et vintre som skjøt skudd og bar frukter.
7 Men det var en annen stor ørn med storslåtte vinger og mye fjær. Og se, det samme vintræet bøydet røttene sine mot denne ørnen og strakte ut grenene sine for å hente vann fra den der det var plantet.
8 Det var plantet i fruktbar jord ved mange vann for å få skjøre grener, bære frukt og bli en stor vinranke.
9 Si: Så sier Herren Gud: Vil det lykkes? Vil ikke røttene det ble plantet med bli rykket opp, og fruktene det bar bli kuttet ned så det tørker bort? All dens fruktbare vekst vil vissne. Ingen mektig hånd eller stor hær vil redde det.
21 Jeg plantet deg som en edel vinranke, av ekte og ren avstamning. Hvordan kunne du da forandre deg for meg til en fordervet, fremmed vinranke?
1 Så sa Herren til meg: "Menneskesønn, hva er vintreet blant alle trær, og hva er dets greiner blant skogens trær?
2 Menneskesønn, hva gjør vintreet så spesielt sammenlignet med andre trær?
1 Jeg vil synge nå for min elskede, en sang om min venns vingård. Min elskede hadde en vingård på en fruktbar høyde.
2 Han gravde jorden, fjernet steinene, og plantet de beste vinstokkene. Han bygde et vakttårn der og hogg ut en vinpresse. Han forventet gode druer, men det vokste bare ville druer.
3 Og nå, dere som bor i Jerusalem og dere i Juda, døm mellom meg og min vingård!
4 Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke allerede har gjort? Hvorfor, da jeg ventet gode druer, vokste det ville druer?
5 Og nå vil jeg la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil fjerne gjerdet, og det skal bli ødelagt. Jeg vil bryte ned murene, og det vil bli helt nedtrampet; han vil ødelegge den.
10 For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor skal du plante behagelige planter og sette stiklinger fra et fremmed land.
11 På dagen du planter dem, vil de blomstre, og om morgenen når du sår, vil de spire, men høsten vil forsvinne i nødens dag, og med ubotelig smerte.
13 Nord og sør har du skapt. Tabor og Hermon jubler for deg.
17 Du førte dem inn og plantet dem på ditt arvelands fjell, det stedet hvor du har gjort deg rede for å bo, Herre, helligdommen, Herre, som dine hender har fastlagt.
10 På vinstokken var det tre ranker, og så snart den knoppet seg, blomstret den og dens klaser modnet til druer.
5 For før høsten, når blomstene visner og druene er nesten modne, vil han skjære av de unge skuddene med beskjæringsverktøy og fjerne rankene.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.
21 Ditt folk skal alle være rettferdige; de skal for evig eie landet, en gren jeg har plantet, et verk av mine hender til min herlighet.
12 Så sa trærne til vintreet: 'Kom du og vær konge over oss.'
13 Men vintreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min nye vin, som gjør både Gud og mennesker glade, for å sveve over trærne?'
8 Selv om røttene hans eldes i jorden, og stammen brytes ned i støvet,
6 Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som liljen og få dype røtter som Libanon.
7 Hans grener skal bre seg ut, og hans skjønnhet skal være som et vakkert oliventre, med duft som fra Libanon.
2 Du har plantet dem, de har slått rot, de vokser og bærer frukt. Du er nær når de taler, men langt unna i tankene.
7 De har ødelagt min vinranke og brutt mine fikentrær. De har strippet barken og kastet den bort; deres grener står hvite.
5 Igjen skal du plante vingårder på Samarias høyder, og de som planter skal høste fruktene.
11 Hvorfor holder du tilbake din sterke hånd? Grip inn og straff dem.
2 Gud, vi har hørt det med våre egne ører; våre fedre har fortalt oss om de gjerninger du gjorde i deres dager, i tidene for lenge siden.
16 Herrens trær blomstrer av næring, sedertreene i Libanon som du har plantet.
15 'Jeg skal plante dem på sitt land, og de skal aldri mer bli fjernet fra det,' sier Herren din Gud.
16 Herren kalte deg: Et frodig oliventre, vakkert og fruktbart. Med stor larm har han satt ild på det, og grenene er blitt ødelagt.
33 Han skal ryste av seg som vintreet sin umodne frukt, og som oliventreet sine blomster.
22 Så sier Herren Gud: Jeg selv skal ta en grein fra toppen av en høy sedertre og plante den. Fra toppen av de unge skuddene, det beste av dem, skal jeg plukke en grein og plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23 På Israels fjell skal jeg plante den. Den skal skyte grener, bære frukt og bli et stort seder. Alle slags fugler skal bo under den; de skal finne ly i skyggen av grenene.
16 Herrens høyre hånd løfter opp, Herrens høyre hånd gjør storverk.
1 En kvist skal skyte fram fra Isais stamme, en spire fra hans røtter skal vokse og blomstre.
11 Den ble høy blant de tykke grenene, og dens høyde ble kjent for sin storhet.