Jeremia 5:24
De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet i sin tid, både høstregn og vårregn, og holder for oss ukene for den faste høsten.'
De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet i sin tid, både høstregn og vårregn, og holder for oss ukene for den faste høsten.'
De sier ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, han som gir regnet—både tidligregn og senregn—i sin tid, og som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.
De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, tidligregn og senregn i rette tid, som holder de fastsatte ukene for innhøstingen for oss.»
De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, høstregn og vårregn i rette tid, som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.»
Og de sier ikke i hjertet: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet, både tidligregn og senregn, i sin tid: han opprettholder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.'
Heller ikke sier de i sine hjerter: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnvær, både det tidlige og det sene i sin tid; han forbeholder oss de avtalte ukene for innhøstingen.
De sa ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid. Han sørger for oss i høsttiden.'
De sier ikke i sitt hjerte: ‘La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid, som holder ukene for innhøsting i hevd for oss.’
De sier heller ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidlige og det sene, i sin tid: han holder de fastsatte ukene av høsten for oss.
De tenker ikke i sine hjerter: «La oss nå frykte Herren, vår Gud, som gir regn til rett tid, både den første og den siste, og setter av de fastsatte innhøstingsukene for oss.»
De sier heller ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidlige og det sene, i sin tid: han holder de fastsatte ukene av høsten for oss.
De har ikke sagt i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid, og som holder innhøstingens uker for oss.'
They do not say in their hearts, 'Let us fear the Lord our God, who gives the rains in their season—the early and late rains—and who keeps for us the appointed weeks of harvest.'
De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både vårregn og høstregn i rette tid. Han sikrer oss de faste ukene for innhøstingen.'
Og de sagde ikke i deres Hjerte: Lader os dog frygte Herren vor Gud, han, som giver Regn, baade tidlig Regn og sildig Regn i sin Tid; han skal bevare os Ugerne, (ja) de beskikkede Høsttider.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Og de sier ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidligere og det sene, til sin tid: han holder for oss de bestemte ukene for innhøstingen.
Neither do they say in their heart, Let us now fear the LORD our God, that gives rain, both the former and the latter, in his season: he reserves unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
De sier heller ikke i sine hjerter: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet, både det tidlige og det sene, i riktig tid; som bevarer for oss fastsatte uker for innhøstingen.'
De har ikke sagt i sine hjerter: 'La oss ha ærefrykt for Herren vår Gud, som gir regnet, både det sene og det tidlige, i sin tid, han holder de bestemte uker for innhøstingen for oss.'
De sier ikke i hjertet sitt: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidligere og det senere, i sin tid; som bevarer for oss de fastsatte ukene for innhøstningen.
Og de sier ikke i sine hjerter: La oss nå gi Gud vår tilbedelse, som gir regnet, vinterregnet og vårregnet, i rett tid; som holder for oss de ordnede ukene for kornskjæringen.
Neither say{H559} they in their heart,{H3824} Let us now fear{H3372} Jehovah{H3068} our God,{H430} that giveth{H5414} rain,{H1653} both the former{H3138} and the latter,{H4456} in its season;{H6256} that preserveth{H8104} unto us the appointed{H2708} weeks{H7620} of the harvest.{H7105}
Neither say{H559}{(H8804)} they in their heart{H3824}, Let us now fear{H3372}{(H8799)} the LORD{H3068} our God{H430}, that giveth{H5414}{(H8802)} rain{H1653}, both the former{H3138} and the latter{H4456}, in his season{H6256}: he reserveth{H8104}{(H8799)} unto us the appointed{H2708} weeks{H7620} of the harvest{H7105}.
They thinke not in their hartes: O let vs feare the LORDE oure God, that geueth vs rayne early and late, when nede is: which kepeth euer still the haruest for vs yearly.
For they say not in their heart, Let vs nowe feare the Lorde our God, that giueth raine both early and late in due season: hee reserueth vnto vs the appointed weekes of the haruest.
They thinke not in their heartes, O let vs feare the Lord our God, who geueth vs raine early and late when nede is, whiche kepeth euer still the haruest for vs yerely.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear Yahweh our God, who gives rain, both the former and the latter, in its season; who preserves to us the appointed weeks of the harvest.
And they have not said in their heart, `Let us fear, we pray you, Jehovah our God, who is giving rain, The sprinkling and the gathered, in its season, The appointed weeks of harvest He keepeth for us.'
Neither say they in their heart, Let us now fear Jehovah our God, that giveth rain, both the former and the latter, in its season; that preserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear Jehovah our God, that giveth rain, both the former and the latter, in its season; that preserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
And they do not say in their hearts, Now let us give worship to our God, who gives the rain, the winter and the spring rain, at the right time; who keeps for us the ordered weeks of the grain-cutting.
Neither do they say in their heart, 'Let us now fear Yahweh our God, who gives rain, both the former and the latter, in its season; who preserves to us the appointed weeks of the harvest.'
They do not say to themselves,“Let us revere the LORD our God. It is he who gives us the autumn rains and the spring rains at the proper time. It is he who assures us of the regular weeks of harvest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Frykt ikke, markens dyr! For beitene i ødemarken gror; trærne bærer frukt; fikentreet og vinranken gir full avling.
23 Gled dere, Sions barn! Fryd dere i Herren deres Gud, for han gir dere vinterregnet som retferdighet, og han sender dere rikelig regn, både høst- og vårregn som før.
24 Treskeplassene skal være fulle av korn, og vinpressene skal flyte over av ny vin og olje.
14 da vil jeg gi regn til landet deres til rett tid, høstregn og vårregn, slik at dere kan samle inn kornet, vinen og oljen deres.
22 Er det noen av de falske gudene til nasjonene som kan gi regn? Kan himlene selv gi regnskurer? Er det ikke du, Herre, vår Gud? Derfor håper vi på deg, for du har gjort alle disse tingene.
25 Deres synder har forstyrret dette, og deres misgjerninger har hindret det gode.
1 Spør Herren om regn i senregntiden, Herren som skaper stormene, som gir regnskyllene som en velsignelse til alle, og gir grønt gress på marken til hver enkelt.
7 Og jeg holdt tilbake regnet fra dere da det fortsatt manglet tre måneder til innhøstningen. Jeg lot det regne over én by, men ikke over en annen. En åker fikk regn, men en annen ble helt tørr.
10 Han sender regn over jorden og gir vann til marken.
12 Sår rettferdighet, så skal dere høste fruktene av kjærlighet. Bryt opp ny mark, for det er tid for å søke Herren, til han kommer og lar rettferdigheten strømme over dere.
10 Derfor holdt himmelen tilbake dugg over dere, og jorden holdt tilbake sin grøde.
4 Da vil jeg gi dere regn til riktig tid, og landet skal gi sin avling, og trærne på marken skal bære sin frukt.
5 Treskingen skal vare helt til vinhøsten, og vinhøsten skal vare til såtiden. Dere skal spise brødet deres til dere er mette, og dere skal bo trygt i landet.
10 For slik som regnet og snøen faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som sår og brød til den som spiser,
17 Da vil Herrens vrede bli tent mot dere, og han vil stenge himlene, så det ikke faller regn, og jorden bærer ikke sin grøde. Dere vil snart bli utryddet fra det gode landet Herren gir dere.
23 Men dette folket har et opprørsk hjerte; de har vendt seg bort og vandret sine egne veier.
17 Frøene råtner under jordskorpen; matlagrene er ødelagt, låvene er brutt ned, for kornet har sviktet.
20 Hvis dere spør: 'Hva skal vi spise det sjuende året når vi hverken sår eller samler inn avlingen?'
23 De ventet på meg som på regn, og deres vidåpne munn var som håp om vårregn.
3 For nå sier de: 'Vi har ingen konge, fordi vi ikke frykter Herren. Hva kan en konge gjøre for oss, når vi har avvist Guds lederskap?'
12 De har fornektet Herren og sagt: 'Han er ikke her; ondt skal ikke ramme oss; vi skal ikke se sverd eller hungersnød.'
27 For han henter ned dråpene av vann, som får regnet til å falle fra dampen.
7 Det gresset gir ikke noe til den som sanker, og gir ingen avkastning til den som binder korn.
14 Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
3 La oss bli kjent med Herren; la oss søke ham ivrig. Hans komme er like sikker som daggryet. Han vil komme til oss som regnet, som det tidlige regnet som gir liv til jorden.
17 Hvis noen av jordens slekter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, Herren, hærskarenes Gud, vil de ikke få regn.
22 Så lenge jorden består, skal såtid og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri opphøre.»
6 På markene høster de av havet; i de urettferdige vingårdene tar de det de kan forsyne seg av.
6 For han befaler snøen: 'Falle på jorden!' og til regnet: 'Kom med styrke!'
35 Når himmelen er lukket og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har tukta dem,
4 Jorden er tørr fordi det ikke har vært regn. Bøndene er flau og dekker hodet i skam.
17 Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl på alt dere foretok dere, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
26 Når himmelen er stengt, og det ikke faller regn fordi de har syndet mot deg, og de ber mot dette stedet og bekjenner ditt navn, og omvender seg fra sin synd etter at du har ydmyket dem,
27 så hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres og Israels folks synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk som arv.
23 Da skal han gi regn for ditt såkorn som du sår i jorden, og brød som er avkastningen av jorden, og det skal være nærende og fet.
26 Jeg vil gjøre dem og alt som er utenfor min høyde til en velsignelse. Jeg vil sende regnet i rett tid; det skal være velsignelsens regnskap.
29 Måtte de alltid ha slike tanker og frykt for meg, og alltid holde alle mine bud, så det kan bli dem og deres barn til gode i lang tid!
12 Sannhet skal vokse frem fra jorden, og rettferdighet skal se ned fra himmelen.
24 Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
21 Hør dette, dere tåplige og hjerteløse folk, som har øyne men ikke ser, som har ører men ikke hører.
10 Du ser til jorden, vanner den og gjør den fruktbar. Din elv er fylt med vann; du sørger for avlingen og gir liv.
34 Til denne dag følger de sine tidligere skikker. De frykter ikke Herren, og de følger ikke hans lover og forskrifter, eller den lov og de bud som Herren gav til Jakobs etterkommere, som han kalte Israel.
4 Den som vokter vinden, vil ikke så, og den som ser på skyene, vil ikke høste.
18 De er lette som strå, i hendene på skjebnen; deres del av landet er forbannet, og de vender ikke tilbake til vingårdene.
6 De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"
13 Herren sier: 'Fordi dette folket nærmer seg med sin munn og ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt fra meg; deres frykt for meg er bare et menneskelig påfunn.'
17 La ikke hjertet ditt bli misunnelig på dem som synder, men ha alltid frykt for Herren.