Jeremia 14:5

GT, oversatt fra Hebraisk

Selv dåhjorten fødte i marken, men forlot sitt avkom, for det fantes ikke gress.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 29:9 : 9 Herrens røst får hindene til å føde, og skogene avdekkes. Og i Hans tempel roper alle: «Ære!»
  • Jes 15:6 : 6 For vannene i Nimrim er blitt ødelagte, gresset har tørket ut; all vegetasjon er forsvunnet.
  • Job 39:1-4 : 1 Kjenner du tiden når geitene kalver? Vet du når hindene skal føde? 2 Kan du telle hvor mange måneder de er drektige? Vet du når de er klare til å føde? 3 De bøyer seg i smerte når de kalver. 4 Ungene blir sterke og vokser opp i villmarken. De lever i frihet og kommer aldri tilbake til flokken.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6Villdyr står med tomme øyne og gisper etter luft som sjakaler; deres øyne svikter av hungersnød, for det er ikke noe gress.

  • 77%

    17Frøene råtner under jordskorpen; matlagrene er ødelagt, låvene er brutt ned, for kornet har sviktet.

    18Hvor buskapen sukker! Storfeet går forvirret, for de har ingen beite. Selv sauene lider nød.

    19Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har svidd alle trærne i marken.

    20Selv dyrene på marken skriker etter deg, for vannkildene har tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.

  • 4Jorden er tørr fordi det ikke har vært regn. Bøndene er flau og dekker hodet i skam.

  • 1Kjenner du tiden når geitene kalver? Vet du når hindene skal føde?

  • 6For vannene i Nimrim er blitt ødelagte, gresset har tørket ut; all vegetasjon er forsvunnet.

  • 10Den forlatte byen vil ligge øde, som en uttørket ørken. Kalven vil beite der, ligge der og spise av greinene.

  • 5Kan et villsvin brøle over friskt gress? Rauter en okse over sitt fôr?

  • 5Som ville esler i ørkenen drar de ut for å lete etter mat; de søker desperat etter føde.

  • 17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke finnes druer på vintrærne; selv om oliventrærne svikter, og jordene ikke gir avling; selv om fårene forsvinner fra folden, og det ikke finnes kveg i fjøsene,

  • 72%

    15og hun glemmer at en fot kan knuse dem, eller at markens ville dyr kan tråkke dem ned.

    16Hun viser lite omsorg for barna sine og behandler dem som om de ikke er hennes egne; hun bryr seg ikke om sitt slit.

    17For Gud har nektet henne visdom; han har ikke gitt henne evnen til å forstå.

  • 72%

    4Ungene blir sterke og vokser opp i villmarken. De lever i frihet og kommer aldri tilbake til flokken.

    5Hvem setter de ville eslene fri? Hvem løsner båndene som binder det tamme dyret?

  • 10Deres okser kalver uten komplikasjoner, og kuene deres føder uten problemer.

  • 25Når høyet er samlet, og det nye grønt viser seg, når gresset på fjellene er høstet.

  • 3De strever i trengsel og sult; de lider om natten, forlatt og utmattet i mørket.

  • 71%

    12Den strakte sine greiner til havet og sine skudd til elven.

    13Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi fritt kan plukke frukt av den?

  • 71%

    5Mine får ble spredt fordi det ikke var noen hyrde. De ble bytte for alle villdyrene, og de ble spredd.

    6Mine får vandret omkring på alle fjellene og hver høyde. Mine får ble spredt over hele landet, og det var ingen som lette etter dem eller søkte dem.

  • 4Hvor lenge vil landet lide, og gresset på markene tørke bort? Ødeleggelsene av landet rammer både dyr og fugler, for de sier: 'Han bryr seg ikke om vår fremtid.'

  • 11De gir liv til alle markens dyr; villdyrene slukker sin tørst.

  • 12Mens det fortsatt er friskt og ikke blitt avskåret, visner det før alt annet gress.

  • 5Dette er dyrene dere kan spise: okse, sau, geit, hjort, gasell, rådyr, villgeit, antilope, villokse og steinbukk.

  • 10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.

  • 8Han ferdes i fjellet på jakt etter beite; han leter etter saftig, grønt gress.

  • 6Men da de fant beite og ble mette, ble de overmodige og glemte meg; deres stolthet fikk dem til å glemme meg.

  • 18Sion-fjellet er øde; rever løper omkring.

  • 5Akab sa til Obadja: 'Gå gjennom landet til alle vannkildene og til alle bekkene; kanskje vi finner gress så vi kan ernære hester og muldyr, og at vi ikke må drepe noe av buskapen.'

  • 27for å mette de øde og forlatte områder og få gresset til å spire der?

  • 3Derfor sørger landet, og alle som bor der lider; dyrene på markene, fuglene under himmelen, ja, til og med fiskene i sjøen forsvinner på grunn av folkets synder.

  • 21For hyrdene er blitt dårer og har ikke søkt Herren. Derfor har de ikke handlet viselig, og hele flokken deres er spredd.

  • 15Jeg vil gi gress på markene for husdyrene deres, og dere skal spise og bli mette.

  • 69%

    3Selv sjakalene passer på sine unger; men datteren av mitt folk er blitt like hjerteløs som en struts som forlater sitt avkom.

    4Barnets tunge tørker fast i ganen av tørst; småbarna ber om brød, men ingen gir dem noe.

  • 7Den brennende ørken skal bli til en innsjø, og det tørreste land til kilder med vann. Der reven har sitt tilhold, skal det vokse siv, rør og gress.

  • 30For dere skal bli som en eik med visnede blader, og som en hage uten vann.

  • 27Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'

  • 69%

    24En vill esel, vant til ødemarken, snuser etter vinden; hvem kan stille hennes lyster? Alle som søker henne, blir ikke utslitte; i sin tid finner de henne.

    25Pass på at føttene dine ikke blir nakne og halsen ikke blir tørst. Men du sier: "Det nytter ikke! Jeg elsker fremmede, og dem vil jeg følge."

  • 11Løven sulter, og løveunger sprer seg for vinden.

  • 22Frykt ikke, markens dyr! For beitene i ødemarken gror; trærne bærer frukt; fikentreet og vinranken gir full avling.

  • 18De høye fjellene er for villgeitene; klippene gir ly for fjellgrevlingen.

  • 9Landet sørger og visner bort; Libanon er skamfullt og visner, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel mister sine blader.

  • 14For palasset skal bli forlatt, den støyende byen vil bli øde, høyden og tårnet skal bli til huler for alltid, en glede for ville esler, en beitemark for flokker.

  • 6De går med sauer og storfe for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.