Jeremia 14:6
Villdyr står med tomme øyne og gisper etter luft som sjakaler; deres øyne svikter av hungersnød, for det er ikke noe gress.
Villdyr står med tomme øyne og gisper etter luft som sjakaler; deres øyne svikter av hungersnød, for det er ikke noe gress.
De ville eslene står på høydene; de snapper etter vinden som sjakaler. Øynene deres blir matte fordi det ikke finnes gress.
Vill-eslene står på de nakne høydene; de gisper etter luft som sjakaler, øynene slukner fordi det ikke finnes grønt.
De ville eslene står på de bare høydene, de snapper etter luft som sjakaler; øynene deres svikter fordi det ikke finnes gress.
De ville eslene står på høydene, de snapper etter vinden som drager; deres øyne svikter fordi det ikke er noe gress.
Og de ville dyrene sto i de høye stedene; de snuste inn vinden; øynene deres ble svake, fordi det ikke var noe gress.
Ville esler står på åskammene og snapper etter luft som sjakaler; øynene slokner fordi det ikke finnes planter.
Villdyrene står på høydene og snapper etter luft som sjakaler, men deres øyne er matte fordi det ikke er noe gress.
Og villhestene sto på de høye steder, de snuste vinden som drager; deres øyne svant hen, for det var ikke gress.
Og villassene sto på høye steder, de inhales vinden som drager; øynene deres sviktet, for det var ingen gress.
Og villhestene sto på de høye steder, de snuste vinden som drager; deres øyne svant hen, for det var ikke gress.
De ville esler står på høytliggende steder og snapper etter luft som sjakaler, deres øyne svikter fordi det ikke er noen urter.
Wild donkeys stand on the barren heights, panting like jackals; their eyes fail because there is no vegetation.
Villdyrene står på høydedragene og snapper etter luft som sjakaler. Øynene deres svekkes fordi det ikke finnes noe beite.
Og Vildæsler stode paa høie (Steder), toge Luft (til sig) som Dragerne; deres Øine forsmægtede, fordi der ikke vare Urter.
And the wild asses did stand in the high places, they snuffed up the wind like dragons; their eyes did fail, because there was no grass.
Villeselet står på høydene, de snuser vinden som drager; deres øyne svikter, for det er ikke noe gress.
And the wild donkeys stood on the high places, they sniffed the wind like jackals; their eyes failed because there was no grass.
And the wild asses did stand in the high places, they snuffed up the wind like dragons; their eyes did fail, because there was no grass.
De ville eslene står på de bare høydene, de snapper etter luft som sjakaler; øynene svikter, fordi det ikke er noen vekster.
Villeseelene står på høydetoppene, de snapper etter vinden som drager, deres øyne svinner hen, for det er ingen urter.
Og de ville eslene står på de bare høydene, de peser etter luft som sjakaler; deres øyne svikter, for det er ingen beite.
Villesele på høydene åpner munn som sjakaler for å få luft; deres øyne er innhule fordi det ikke er gress.
The wilde Asses shall stonde in the Mosse, and drawe in their wynde like the Dragos, their eyes shal fayle for wat of grasse.
And the wilde asses did stande in the hygh places, & drew in their winde like dragons their eyes did faile, because there was no grasse.
The wylde asses did stande in the hye places, and drewe in their winde lyke the dragons, their eyes did fayle for want of grasse.
And the wild asses did stand in the high places, they snuffed up the wind like dragons; their eyes did fail, because [there was] no grass.
The wild donkeys stand on the bare heights, they pant for air like jackals; their eyes fail, because there is no herbage.
And wild asses have stood on high places, They have swallowed up wind like dragons, Consumed have been their eyes, for there is no herb.
And the wild asses stand on the bare heights, they pant for air like jackals; their eyes fail, because there is no herbage.
And the wild asses stand on the bare heights, they pant for air like jackals; their eyes fail, because there is no herbage.
And the asses of the field on the open hilltops are opening their mouths wide like jackals to get air; their eyes are hollow because there is no grass.
The wild donkeys stand on the bare heights, they pant for air like jackals; their eyes fail, because there is no herbage.
Wild donkeys stand on the hilltops and pant for breath like jackals. Their eyes are strained looking for food, because there is none to be found.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Jorden er tørr fordi det ikke har vært regn. Bøndene er flau og dekker hodet i skam.
5Selv dåhjorten fødte i marken, men forlot sitt avkom, for det fantes ikke gress.
5Kan et villsvin brøle over friskt gress? Rauter en okse over sitt fôr?
17Frøene råtner under jordskorpen; matlagrene er ødelagt, låvene er brutt ned, for kornet har sviktet.
18Hvor buskapen sukker! Storfeet går forvirret, for de har ingen beite. Selv sauene lider nød.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har svidd alle trærne i marken.
20Selv dyrene på marken skriker etter deg, for vannkildene har tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
11De gir liv til alle markens dyr; villdyrene slukker sin tørst.
6For vannene i Nimrim er blitt ødelagte, gresset har tørket ut; all vegetasjon er forsvunnet.
5Som ville esler i ørkenen drar de ut for å lete etter mat; de søker desperat etter føde.
7Den brennende ørken skal bli til en innsjø, og det tørreste land til kilder med vann. Der reven har sitt tilhold, skal det vokse siv, rør og gress.
4Hvor lenge vil landet lide, og gresset på markene tørke bort? Ødeleggelsene av landet rammer både dyr og fugler, for de sier: 'Han bryr seg ikke om vår fremtid.'
24En vill esel, vant til ødemarken, snuser etter vinden; hvem kan stille hennes lyster? Alle som søker henne, blir ikke utslitte; i sin tid finner de henne.
4Ungene blir sterke og vokser opp i villmarken. De lever i frihet og kommer aldri tilbake til flokken.
5Hvem setter de ville eslene fri? Hvem løsner båndene som binder det tamme dyret?
6Jeg har gitt ørkenen som hjemmet hans og de salte myrene som tilholdssted for ham.
8Han ferdes i fjellet på jakt etter beite; han leter etter saftig, grønt gress.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.
3De strever i trengsel og sult; de lider om natten, forlatt og utmattet i mørket.
4De plukker bitter urt mellom buskene; ginstbuskernes røtter er deres eneste føde i nød.
12Løper hester på klipper? Eller pløyer man der med okser? Dere har snudd rettferdigheten til gift og det som er rett, til malurt.
27Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'
6Men da de fant beite og ble mette, ble de overmodige og glemte meg; deres stolthet fikk dem til å glemme meg.
26Deres innbyggere, kraftløse, har vært skrekkslagne og skamfulle. De var som gresset på marken og som grønne urter, som gresset på hustakene, som visner før kornstengelen.
19Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; de forfulgte oss på fjellene og lå i bakhold for oss i ørkenen.
3Foran dem brenner en ild, og bak dem flammer det opp. Landet foran dem er som Edens hage, men bak dem er det en øde ørken; ingenting slipper unna dem.
4De ser ut som hester og løper som ryttere.
5Med en lyd som vogner kommer de, som en larm fra topper av fjell, som en flammende ild som fortærer halm, som et mektig folk som gjør seg klar til krig.
6Et budskap om dyrene i Negev: Gjennom et land preget av trengsel, hvor det finnes løver, slanger og ildslanger; de bærer sin rikdom på esler og sine skatter på kameler, til et folkeslag som ikke kan hjelpe.
8Deres hester er raskere enn leoparder, mer aggressive enn ulver om kvelden. Deres ryttere stormer frem fra lang avstand; de slår seg over byttet som ørner som jakter.
7Gresset visner, blomsten faller, for Herrens ånd blåser på det. Sannelig, mennesker er som gress.
7Herre, våre synder vitner mot oss; handle for ditt navns skyld. For vi har mange frafall, og vi har syndet mot deg.
13Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi fritt kan plukke frukt av den?
14For palasset skal bli forlatt, den støyende byen vil bli øde, høyden og tårnet skal bli til huler for alltid, en glede for ville esler, en beitemark for flokker.
6Mine får vandret omkring på alle fjellene og hver høyde. Mine får ble spredt over hele landet, og det var ingen som lette etter dem eller søkte dem.
22Hyener vil ule i deres herskapshus, og sjakaler i deres lysthus. Dens tid er nær, og dens dager vil ikke bli forlengede.
6De skal bli som gresset på takene, som visner før det får vokse.
7Mellom buskene hyler de, sammenkrøkt i nød.
20Dyrene på marken skal ære meg, sjakaler og strutser, fordi jeg gir vann i ørkenen og elver i villmarken for å gi drikke til mitt folk, mine utvalgte.
18Sion-fjellet er øde; rever løper omkring.
9Kom hit, alle dere som tørster etter Guds nærvær, kom og ta del i det Herren gir! Deres tid er kommet til å få livgivende gaver. Kom, og nyt Guds velvilje og omsorg for dere, slik en gjeter tar vare på sine får!
15Plagen skal også ramme hesten, muldyret, kamelen, eselet og alle dyr i leirene deres; de skal rammes på samme måte som menneskene.
5Akab sa til Obadja: 'Gå gjennom landet til alle vannkildene og til alle bekkene; kanskje vi finner gress så vi kan ernære hester og muldyr, og at vi ikke må drepe noe av buskapen.'
13Torner skal vokse i dens palasser; nesler og tistler i dens festninger. Det skal bli et sted for ville dyr, et hus for strutser.
22En lyd, se! Det kommer et budskap og en stor bråk fra nord; for å gjøre Judas byer til en ørken, en bolig for sjakaler.
8Sofistikerte dyr har ikke tråkket på den, og løven har ikke krysset over den.
6Hvorfor rører fjellene seg som værer, og åsene som lam?
16Lyden av hesters tramp er hørt fra Dan; ved lyden av stridshester skjelver hele jorden. De kommer og ødelegger landet og alt i det, byen og dens innbyggere.
11På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: «En glødende vind fra ørkenen stormer mot mitt folk som en dom over dem.»
6Han skal være som en busk i ørkenen og vil ikke se godt når det kommer. Men han skal bo i ugjestmilde, tørre steder.