2 Samuel 14:13
Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik om Guds folk? For det kongen har sagt, er han skyldig ved å ikke hente den forviste tilbake.»
Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik om Guds folk? For det kongen har sagt, er han skyldig ved å ikke hente den forviste tilbake.»
Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt ut noe slikt mot Guds folk? Når kongen sier dette, er det som om han står skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den som er forvist.
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler dette ordet, gjør han seg selv skyldig ved at han ikke henter hjem sin forviste.»
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? Når kongen taler slik, gjør han seg skyldig, fordi kongen ikke fører sin forviste tilbake.»
Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt på denne måten mot Guds folk? For kongen taler dette ord som en som er skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen sin forviste.
Og kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som en som er skyldig, fordi han ikke henter hjem dem som er bannlyst."
Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen har talt disse ordene, blir han selv skyldig, for han lar ikke den som er forvist komme tilbake.
Da sa kvinnen: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler på denne måten, er han selv skyldig, fordi han ikke lar en som er fordrevet vende tilbake.
Og kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For når kongen taler slik, er det som om han selv er skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den bortviste.
Kvinnen sa: 'Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som om noe er galt ved at han ikke henter hjem den forviste.'
Og kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For når kongen taler slik, er det som om han selv er skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den bortviste.
Kvinnen sa: «Hvorfor har da kongen tenkt slik mot Guds folk? Når kongen uttaler denne dommen, fordømmer han seg selv ved å ikke hente tilbake sin egen bortviste sønn.»
The woman said, "Why have you devised such a thing against the people of God? By making this decision, the king is convicting himself for not bringing back his own banished son."
Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? For i det kongen nå taler dette ordet, er han som en skyldig ved ikke å hente tilbake sin bortstøtte.'
Og Qvinden sagde: Men hvorfor har du tænkt Saadant imod Guds Folk? thi idet Kongen har talet saadanne Ord, bliver han selv ligesom skyldig, idet Kongen lader ikke sin Udstødte komme tilbage.
And the woman said, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? for the king doth speak this thing as one which is faulty, in that the king doth not fetch home again his banished.
Kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt ut en slik ting mot Guds folk? Kongen taler som en skyldig ved ikke å hente hjem den forviste.
And the woman said, Why then have you thought such a thing against the people of God? for the king speaks this thing as one who is at fault, in that the king does not bring home again his banished.
And the woman said, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? for the king doth speak this thing as one which is faulty, in that the king doth not fetch home again his banished.
Kvinnen sa: Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? For når kongen sier dette, er kongen som en som er skyldig, i det at kongen ikke bringer sin forviste tilbake.
Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Kongen taler dette som en skyldig, da kongen ikke lar sin bortstøtte komme tilbake.
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da funnet på slik en ting mot Guds folk? Ved å si dette gjør kongen seg skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen den han har forvist.
Kvinnen sa: Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Ved å si dette, feller kongen dom mot seg selv fordi han ikke henter hjem den han har sendt bort.
And the woman{H802} said,{H559} Wherefore then hast thou devised{H2803} such a thing against the people{H5971} of God?{H430} for in speaking{H1696} this word{H1697} the king{H4428} is as one that is guilty,{H818} in that the king{H4428} doth not fetch home again{H7725} his banished{H5080} one.
And the woman{H802} said{H559}{(H8799)}, Wherefore then hast thou thought{H2803}{(H8804)} such a thing against the people{H5971} of God{H430}? for the king{H4428} doth speak{H1696}{(H8693)} this thing{H1697} as one which is faulty{H818}, in that the king{H4428} doth not fetch home again{H7725}{(H8687)} his banished{H5080}{(H8737)}.
The woman sayde: Wherfore hast thou deuised soch a thinge agaynst the people of God? And how happeneth it that the kynge speaketh soch, to make himselfe giltie, and causeth not his outlawe to be broughte agayne?
Then the woman sayde, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? Or why doeth the King, as one which is faultie, speake this thing, that he will not bring againe his banished?
The woman sayd: Wherfore then hast thou thought suche a thing against the people of God? For the king doth speake this thing as one which is faultie, that he shoulde not fet home againe his banished.
And the woman said, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? for the king doth speak this thing as one which is faulty, in that the king doth not fetch home again his banished.
The woman said, Why then have you devised such a thing against the people of God? for in speaking this word the king is as one who is guilty, in that the king does not bring home again his banished one.
And the woman saith, `And why hast thou thought thus concerning the people of God? yea, the king is speaking this thing as a guilty one, in that the king hath not brought back his outcast;
And the woman said, Wherefore then hast thou devised such a thing against the people of God? for in speaking this word the king is as one that is guilty, in that the king doth not fetch home again his banished one.
And the woman said, Wherefore then hast thou devised such a thing against the people of God? for in speaking this word the king is as one that is guilty, in that the king doth not fetch home again his banished one.
And the woman said, Why have you had such a thought about the people of God? (for in saying these very words the king has put himself in the wrong because he has not taken back the one whom he sent far away.)
The woman said, "Why then have you devised such a thing against the people of God? For in speaking this word the king is as one who is guilty, in that the king does not bring home again his banished one.
The woman said,“Why have you devised something like this against God’s people? When the king speaks in this fashion, he makes himself guilty, for the king has not brought back the one he has banished.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 «Hele familien har reist seg mot din tjenerinne. De sier: ’Gi oss ham som drepte sin bror, så vi kan straffe ham med døden for livet hans.’ De er fast bestemt på å utrydde alle arvingene og potensielt utslette navnet til min mann fra jorden.»
8 Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»
9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, måtte skylden for denne saken falle på meg og min fars hus, men kongen og hans trone skal være uskyldige.»
10 Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, så kom til meg, og ingen skal røre deg igjen.»
11 Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»
12 Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
14 Vi må alle dø, som vann som renner ned i jorden og ikke kan samles opp igjen; men Gud tar ikke livet fra noen; han finner måter slik at den forviste ikke blir utstøtt for alltid.»
15 «Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’
16 For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»
17 Kvinnen sa: «Måtte min herre kongens ord bringe fred, for som en Guds engel, er min herre kongen i stand til å skille mellom det gode og det onde. Må Herren din Gud være med deg.»
18 Kongen svarte og sa til kvinnen: «Ikke hold noe tilbake fra meg om hva jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
19 Kongen spurte: «Har Joabs hånd noe med dette å gjøre?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, kan ingen avvike fra noen av de ordene du har sagt. Din tjener Joab befalte meg, og han la disse ordene i din tjenestinnes munn.»
20 «Din tjener Joab har gjort dette for å få saken til å se slik ut. Men min herre er vis som Guds engel, i stand til å kjenne alt som skjer i landet.»
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
19 Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.»
20 Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
17 Han ropte på tjeneren som betjente ham og sa: 'Kast ut denne kvinnen, og lås døren bak henne.'
6 Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så ga kongen en hoffmann instrukser og sa: "Gjør så at alt hun eier, og all avlingen fra åkeren fra den dagen hun forlot landet til nå, blir gitt tilbake til henne."
5 Kongen spurte henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke, og mannen min er død.»
39 Men din tjener ble forhindret her og der, så han var borte.» Israels konge sa til ham: «Da er din dom som du selv har uttalt.»
40 Men din tjener ble opptatt her og der, og så var han borte.» Israels konge sa til ham: «Så er din dom slik som du selv har uttalt.»
13 Hvor skulle jeg ellers gå med min skam? Og du vil bli ansett som en skammelig mann i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte deg meg.'
2 Joab sendte bud til Tekoa for å hente en klarsynt kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du sørger, og ta på deg sørgeklær. Ikke bruk olje eller parfyme, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
3 «Så skal du gå til kongen og tale til ham slik jeg instruerer deg.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
13 Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'
19 De krysset elven for å hjelpe kongen og gjøre alt som gledet ham. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen da han krysset Jordan.
3 Da de sju årene var over, kom kvinnen tilbake fra Filisternes land og gikk for å klage til kongen om huset sitt og åkeren sin.
19 La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
9 Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
13 For du retter din ånd mot Gud og uttrykker slike ord gjennom munnens taler.
27 Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'
10 Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
11 Og Absalom, som vi salvet til å være vår leder, er død i slaget. Hvorfor sier dere ingenting om å bringe kongen tilbake?'
13 Gå straks inn til kong David og si til ham: 'Har ikke du, min herre kongen, sverget til din tjenerinne at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?'
17 'For dronningens handling vil bli kjent blant alle kvinner, slik at de vil forakte sine ektemenn når det sies: 'Kong Akasverus befalte å føre fram dronning Vashti foran seg, men hun kom ikke.'
21 David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'
18 Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si følgende: 'Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:'
14 Ahimelek svarte kongen: 'Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, leder over livvaktene dine og æret i ditt hus.'
15 Er dette første gang jeg har spurt Gud for ham? Nei! La ikke kongen anklage sin tjener eller noen i min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, hverken stort eller smått.'
26 Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'
27 Da sa kongen: «Gi henne det levende barnet; drep det ikke. Hun er hans mor.»
43 Kongen sa også til Sjimi: «Husker du ikke at jeg sverget til deg ved Herren og advarte deg og sa: 'På den dagen du drar ut og går noe sted som helst, skal du vite at du sannelig skal dø?' Og du sa til meg: 'Godt sagt. Jeg har hørt.'
10 Når du kunngjør alt dette for folket, og de spør deg: 'Hvorfor har Herren uttalt denne store ulykken mot oss? Hva er vår overtredelse, og hva er vår synd mot Herren vår Gud?'
22 Den andre kvinnen sa: «Nei! Den levende er min sønn, og den døde er din sønn.» Men den første kvinnen sa: «Nei! Den døde er din sønn, og den levende er min sønn.» Slik talte de foran kongen.
27 Har dette skjedd på din befaling, min herre konge, uten at du har gjort det kjent for dine tjenere hvem som skal sitte på din trone etter deg?
9 'Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre ondt i hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til din egen kvinne. Du brukte ammonittenes sverd for å drepe ham.'
42 Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen gå som jeg hadde bestemt til å bli ødelagt, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
24 Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.