2 Samuelsbok 19:19
De krysset elven for å hjelpe kongen og gjøre alt som gledet ham. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen da han krysset Jordan.
De krysset elven for å hjelpe kongen og gjøre alt som gledet ham. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen da han krysset Jordan.
og sa til kongen: Min herre kongen, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem — at kongen ikke må ta det til hjertet.
Ferja ble også satt inn for å føre kongens hus over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle gå over Jordan,
Overfarten ble satt i gang for å føre kongehuset over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, Geras sønn, kastet seg ned for kongen idet han gikk over Jordan.
Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.
Og han sa til kongen: "La ikke min herre tilregne meg misgjerninger, og glem ikke det onde jeg har gjort din tjener den dagen din herre kongen dro ut fra Jerusalem; la ikke kongen ta det til sitt hjerte."
Han sa til kongen: Min herre, tilregn meg ikke denne synd og glem det ikke var en dårlig handling fra din tjener den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, at kongen skulle tenke på det.
Deres tjenere gikk over elven for å føre kongens hus over elven og gjøre det som han så godt for. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned foran kongen da han skulle krysse Jordan.
og sa til kongen: «Måtte ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke huske det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, så kongen ikke tar det til hjerte.
Han sa til kongen: «La ikke min herre tilskrive meg skyld, og glem ikke den urett min tjener begikk den dagen du forlot Jerusalem, slik at det ikke skal legge en tung byrde på ditt hjerte.»
og sa til kongen: «Måtte ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke huske det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, så kongen ikke tar det til hjerte.
De krysset vadestedet for å hjelpe kongens hus over elven og for å gjøre det som behaget kongen. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle krysse Jordan,
and crossed at the ford to bring the king's household over and to do whatever pleased him. When Shimei son of Gera crossed the Jordan, he fell down before the king.
De krysset elva for å bringe kongens hus over og å gjøre det som var godt i hans øyne. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen når han gikk over Jordan.
Og han sagde til Kongen: Min Herre, tilregn mig ikke den Misgjerning, og kom ikke ihu, hvad din Tjener handlede ilde paa den Dag, da min Herre Kongen gik ud af Jerusalem, at Kongen skulde lægge det paa sit Hjerte.
And said unto the king, Let not my lord impute iniquity unto me, neither do thou remember that which thy servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke ta til hjerte det tjenesten din gjorde feil da min herre kongen dro ut fra Jerusalem.
And said to the king, Let not my lord impute iniquity to me, neither remember what your servant did perversely the day my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
And said unto the king, Let not my lord impute iniquity unto me, neither do thou remember that which thy servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
Han sa til kongen: La ikke min herre tilregne meg skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, at kongen skulle ta det til hjertet.
og sa til kongen: «La ikke min herre tilregne meg skyld; ikke husk det din tjener syndet mot deg den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, og ikke legg det mot meg.
Og han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke husk hva din tjener gjorde feil den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, slik at kongen skulle bære nag imot det.
Og sa: La ikke min herre se meg som en synder; husk ikke hva jeg gjorde galt den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem, ta det ikke til hjerte.
and sayde vnto the kynge: O my lorde, laye not the trespace vnto my charge, & thynke not vpon it that thy seruaunt vexed the, in the daye whan my lorde the kynge wente out of Ierusalem: and let not ye kynge take it to hert,
And saide vnto the King, Let not my lorde impute wickednesse vnto me, nor remember ye thing that thy seruant did wickedly when my lorde the King departed out of Ierusalem, that the King should take it to his heart.
And sayde vnto the king: Let not my lorde impute wickednes vnto me, nor remembre the thinges that thy seruaunt dyd wickedly when my lord the king departed out of Hierusale, that the king should take it to his heart.
And said unto the king, Let not my lord impute iniquity unto me, neither do thou remember that which thy servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
He said to the king, Don't let my lord impute iniquity to me, neither do you remember that which your servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
and saith unto the king, `Let not my lord impute to me iniquity; neither do thou remember that which thy servant did perversely in the day that my lord the king went out from Jerusalem, -- for the king to set `it' unto his heart;
And he said unto the king, Let not my lord impute iniquity unto me, neither do thou remember that which thy servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
And he said unto the king, Let not my lord impute iniquity unto me, neither do thou remember that which thy servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
And said to him, Let me not be judged as a sinner in your eyes, O my lord, and do not keep in mind the wrong I did on the day when my lord the king went out of Jerusalem, or take it to heart.
He said to the king, "Don't let my lord impute iniquity to me, neither do you remember that which your servant did perversely the day that my lord the king went out of Jerusalem, that the king should take it to his heart.
He said to the king,“Don’t think badly of me, my lord, and don’t recall the sin of your servant on the day when you, my lord the king, left Jerusalem! Please don’t call it to mind!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Shimei sa til kongen: 'Min herre, tilregn meg ikke min synd, og glem ikke den urett min tjener gjorde den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem. Måtte kongen ikke holde det imot meg.'
21For din tjener vet at han har syndet. Se, nå er jeg den første fra hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
22For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
23David sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skulle stå opp mot meg? Skal noen drepes i Israel i dag? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'
18Med ham var tusen menn fra Benjamin, inklusive Siba, Sauls tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere, som skyndte seg over Jordan foran kongen.
15Er dette første gang jeg har spurt Gud for ham? Nei! La ikke kongen anklage sin tjener eller noen i min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, hverken stort eller smått.'
18Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?
19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
21Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe mer vondt, fordi du har spart mitt liv i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og gjort en stor feiltagelse.»
36Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der; ikke dra noe sted fra.
37På den dagen du drar ut og krysser Kidron-dalen, skal du vite at du sannelig skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
38Sjimi svarte kongen: «Godt! Som min herre kongen har sagt, slik vil din tjener gjøre.» Så bodde Sjimi i Jerusalem i lang tid.
39Men etter tre år rømte to slaver fra Sjimi til Akisj, sønnen til Maaka, kongen av Gat. Sjimi fikk vite at slavene hans var i Gat.
42Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren og advarte deg og sa: 'På den dagen du drar ut og går noe sted som helst, skal du vite at du sannelig skal dø?' Og du sa til meg: 'Godt sagt. Jeg har hørt.'
43Kongen sa også til Sjimi: «Husker du ikke at jeg sverget til deg ved Herren og advarte deg og sa: 'På den dagen du drar ut og går noe sted som helst, skal du vite at du sannelig skal dø?' Og du sa til meg: 'Godt sagt. Jeg har hørt.'
44Kongen sa også til Sjimi: «Du vet i ditt eget hjerte alt det onde du har gjort mot min far David. Derfor vil Herren bringe din ondskap tilbake på ditt hode.
8«Men husk at Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, forbannet meg med sterke ord den dagen jeg dro til Mahanaim. Men da han kom ned og møtte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren at jeg ikke skulle drepe ham med sverdet.»
9«Men nå, straff ham ikke uten grunn, for du er en klok mann og vet hva du skal gjøre med ham. La hans grå hår falle ned i dødsriket med blod.»
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom også ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt sine føtter, stelt sitt skjegg eller vasket sine klær siden dagen kongen dro, til han kom tilbake.
26Kongen sa til Mefibosjet: 'Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?'
27Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'
28Hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men du har likevel gjort din tjener til en av dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente av kongen?
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, måtte skylden for denne saken falle på meg og min fars hus, men kongen og hans trone skal være uskyldige.»
8David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Vær derfor nådig mot din tjener og tilgi meg, for jeg har handlet dumt.'
12Kanskje vil Herren se på min nød og gi meg godt igjen for hans forbannelse denne dagen.»
13Så gikk David og hans menn på veien, mens Sjimi gikk langs åssiden på motsatt side og forbannet, kastet steiner på ham og spredde støv.
31da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.
36Men Barzillai svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen, så jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?'
37Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser og hva jeg drikker? Kan jeg lenger høre sangene av de som synger? Hvorfor skulle din tjener da være en byrde for min herre kongen?
38La din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham; la ham krysse elven med min herre kongen. Gjør for ham det du synes er best.'
13Hvem merker alle sine feiltrinn? Frikjenn meg fra dem jeg ikke vet om.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min feil, og hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?'
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
5Da kom kong David til Bahurim, og der kom en mann ut fra Sauls familie, hans navn var Sjimi, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han gikk.
7Husk ikke mine ungdomssynder og overtredelser. Se på meg i lys av din gode nåde, Herre.
23Likevel, Herre, du vet om alle deres planer for å drepe meg. Tilgi ikke deres misgjerninger, og utslett ikke deres synd fra dine øyne. La dem falle foran deg. Håndter dem med din vrede.
16Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Juda kom til Gilgal for å møte kongen og hjelpe ham over elven.
4Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'
8Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'
28Tilgi din tjenestekvinne denne feil. Herren vil uten tvil bygge et sikkert hus for deg, for du kjemper Herrens kriger, og det finnes ikke noe ondt i deg i hele ditt liv.
20Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
10Etter at David hadde talt folket, ble han fylt med anger, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet ved å gjøre dette. Men nå, Herre, tilgi din tjeners synd, for jeg har handlet helt uklokt.'
8David sa til Akisj: "Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet i meg fra den dagen jeg kom til deg og til nå, som hindrer meg i å gå og kjempe mot fiendene til min herre, kongen?"
21Ellers vil jeg og min sønn Salomo bli behandlet som lovbrytere når vår herre kongen har lagt seg til hvile hos sine forfedre.»
17David sa til Gud: 'Er det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet galt, men hva har disse menneskene gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke ram ditt folk med pest.'
11I dag har du med egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ba meg ta livet ditt, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
9Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'
15«Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’
18Men må Herren tilgi din tjener i denne ene saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmons hus – må Herren tilgi din tjener når jeg bøyer meg der.»