2 Samuelsbok 14:9

GT, oversatt fra Hebraisk

Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, måtte skylden for denne saken falle på meg og min fars hus, men kongen og hans trone skal være uskyldige.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 25:24 : 24 Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'
  • 1 Kong 2:33 : 33 Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og hans etterkommeres hoder for alltid. Men for David og hans etterkommere, hans hus og hans trone, skal Herrens fred være til evig tid.
  • 2 Sam 3:28-29 : 28 Etterpå fikk David høre om dette, og han sa: 'Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herrens øyne i saken om Abners, sønn av Ners, blod.' 29 Måtte skylden hvile på Joabs hode og hele hans fars familie! Måtte Joabs hus aldri være uten noen som lider av utflod, spedalskhet, holder stav, faller for sverdet eller mangler brød.
  • 1 Mos 27:13 : 13 Mor hans sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
  • 4 Mos 35:33 : 33 Dere skal ikke vanhellige landet dere bor i, for blod vanhelliger landet. Landet kan ikke sones for det utgydte blodet som følger med det, uten blodet av den som har utgytt det.
  • 5 Mos 21:1-9 : 1 Når et drept menneske blir funnet på jorden som Herren din Gud gir deg til eiendom, liggende på bakken, og det er ukjent hvem som har drept ham, 2 skal de eldste og dommerne i byen gå ut og bestemme hvilke byer som ligger rundt den døde. 3 Den byen som ligger nærmest den drepte, skal de eldste i den byen ta en ung ku som aldri har blitt brukt til pløying. 4 og de eldste i byen skal føre kuen til en elv med friskt vann, der de skal ta livet av kua. 5 Prestene, Levis sønner, skal tre frem, for Herren din Gud har utvalgt dem til å tjene Ham og til å velsigne i Herrens navn, og etter deres ord skal enhver tvist og krav avgjøres. 6 Da skal alle de eldste i den nærmeste byen vaske hendene sine over kua som de har tatt livet av. 7 De skal erklære og si: 'Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.' 8 Tilgi ditt folk Israel, som du har gjenløst, Herre, la ikke skyld for uskyldig blod være blant ditt folk Israel.' Dermed skal skyld for blodet borttas fra dem. 9 Du skal rense deg for uskyldig blod fra ditt midte når du handler rett i Herrens øyne.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    7«Hele familien har reist seg mot din tjenerinne. De sier: ’Gi oss ham som drepte sin bror, så vi kan straffe ham med døden for livet hans.’ De er fast bestemt på å utrydde alle arvingene og potensielt utslette navnet til min mann fra jorden.»

    8Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»

  • 80%

    10Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, så kom til meg, og ingen skal røre deg igjen.»

    11Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»

    12Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»

    13Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik om Guds folk? For det kongen har sagt, er han skyldig ved å ikke hente den forviste tilbake.»

  • 77%

    2Joab sendte bud til Tekoa for å hente en klarsynt kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du sørger, og ta på deg sørgeklær. Ikke bruk olje eller parfyme, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»

    3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik jeg instruerer deg.» Så la Joab ordene i munnen hennes.

    4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun ned med ansiktet mot bakken som et tegn på dyp respekt. Hun sa: «Hjelp meg, konge!»

    5Kongen spurte henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke, og mannen min er død.»

  • 75%

    19De krysset elven for å hjelpe kongen og gjøre alt som gledet ham. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen da han krysset Jordan.

    20Shimei sa til kongen: 'Min herre, tilregn meg ikke min synd, og glem ikke den urett min tjener gjorde den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem. Måtte kongen ikke holde det imot meg.'

  • 74%

    15«Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’

    16For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»

    17Kvinnen sa: «Måtte min herre kongens ord bringe fred, for som en Guds engel, er min herre kongen i stand til å skille mellom det gode og det onde. Må Herren din Gud være med deg.»

    18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Ikke hold noe tilbake fra meg om hva jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»

    19Kongen spurte: «Har Joabs hånd noe med dette å gjøre?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, kan ingen avvike fra noen av de ordene du har sagt. Din tjener Joab befalte meg, og han la disse ordene i din tjenestinnes munn.»

  • 24Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'

  • 71%

    15Er dette første gang jeg har spurt Gud for ham? Nei! La ikke kongen anklage sin tjener eller noen i min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, hverken stort eller smått.'

    16Men kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek! Du og hele din fars hus!'

  • 71%

    20Nå, min herre kongen, venter hele Israel på at du skal kunngjøre hvem som skal sitte på din trone etter deg.

    21Ellers vil jeg og min sønn Salomo bli behandlet som lovbrytere når vår herre kongen har lagt seg til hvile hos sine forfedre.»

  • 28Etterpå fikk David høre om dette, og han sa: 'Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herrens øyne i saken om Abners, sønn av Ners, blod.'

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'

  • 9‘Jeg er ren, uten synd; jeg er uskyldig, jeg har ikke gjort noe galt.’

  • 28Tilgi din tjenestekvinne denne feil. Herren vil uten tvil bygge et sikkert hus for deg, for du kjemper Herrens kriger, og det finnes ikke noe ondt i deg i hele ditt liv.

  • 13Hvor skulle jeg ellers gå med min skam? Og du vil bli ansett som en skammelig mann i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte deg meg.'

  • 35Og enda sier du: Jeg er uskyldig, hans vrede har snudd fra meg. Se, jeg vil gå i rette med deg fordi du sier: Jeg har ikke syndet.

  • 32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: ‘Hvorfor kom jeg tilbake fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å bli der.’ Nå vil jeg se kongens ansikt, og hvis jeg har noe å svare for, la ham ta livet mitt.»

  • 3Ellers vil de rive meg i stykker som en løve, uten noen som kan redde.

  • 8David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Vær derfor nådig mot din tjener og tilgi meg, for jeg har handlet dumt.'

  • 70%

    11I dag har du med egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ba meg ta livet ditt, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'

    12Se, min far! Se enden av kappen din i min hånd. Jeg skar av enden av kappen din, men drepte deg ikke. Forstå at det ikke er noe ondt eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger meg for å ta mitt liv.

    13Måtte Gud dømme mellom meg og deg, og Gud hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.

  • 3Her er jeg. Vitne mot meg foran Herren og hans salvede: Hvem har jeg tatt en okse eller et esel fra? Hvem har jeg presset? Hvem har jeg tatt bestikkelser fra for å se bort? Fortell meg, så skal jeg gi det tilbake.»

  • 17David sa til Gud: 'Er det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet galt, men hva har disse menneskene gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke ram ditt folk med pest.'

  • 31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, så du fjerner det skyldige blod som Joab utøste uten grunn, fra meg og fra min fars hus.»

  • 13«Hvis jeg hadde gjort noe slikt, ville ingenting vært skjult for kongen, og da ville du vært imot meg.»

  • 8Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'

  • 13Da sa David til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.'

  • 27Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'

  • 31da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.

  • 14Hvis jeg har syndet, vil du fortsatt straffe meg; og fra min synd vil du ikke rense meg.

  • 4Vask meg helt og holdent fra min skyld, og rens meg fra mine synder.

  • 9Hvem kan si: 'Jeg har renset mitt hjerte; jeg er fri fra min synd?'

  • 17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget til din tjenestekvinne ved Herren din Gud at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone.

  • 19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»

  • 16David sa til ham: 'Din blodskyld er over deg, for ditt vitnesbyrd var din egen dom, da du sa: 'Jeg drepte Herrens salvede.'

  • 9Jeg skal bære Herrens vrede fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og gir meg rettferdighet. Han vil føre meg ut i lyset; jeg vil se hans rettferdighet.

  • 9Så sa han til meg: 'Kom hit og drep meg! Jeg er i dyp nød, men livet er fortsatt i meg.'