Kongen spurte: «Har Joabs hånd noe med dette å gjøre?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, kan ingen avvike fra noen av de ordene du har sagt. Din tjener Joab befalte meg, og han la disse ordene i din tjenestinnes munn.»
Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan avvike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Din tjener Joab, det var han som befalte meg; det er han som har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.
Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike verken til høyre eller til venstre fra det min herre kongen har sagt. Ja, det var din tjener Joab som gav meg befaling og la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen spurte: 'Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant du lever, min herre, konge, ingen kan avvike fra det du har sagt, for din tjener Joab befalte meg og satte alle disse ordene på min munn.'
Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen spurte: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre og konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre uten at min herre og konge merker det. Ja, det var din tjener Joab som instruerte meg, og han la alle ordene i munnen til din tjenerinne.»
The king asked, "Is the hand of Joab with you in all of this?" The woman answered, "As surely as you live, my lord the king, it is true. Your servant Joab instructed me and put all these words into the mouth of your servant."
Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. For din tjener Joab befalte meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn.
Og Kongen sagde: Er (ikke) Joabs Haand med dig i alt dette? og Qvinden svarede og sagde: (Saa vist som) din Sjæl lever, min Herre Konge! der er Ingen hverken paa den høire eller venstre Side i alt dette, som min Herre Kongen sagde, uden din Tjener Joab; han bød mig det, og han lagde alle disse Ord i din Tjenerindes Mund.
And the king said, Is not the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
Kongen spurte: "Er ikke Joabs hånd med i alt dette?" Kvinnen svarte: "Så sant du lever, min herre kongen, ingen kan vike til høyre eller venstre i noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har bedt meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
And the king said, Is not the hand of Joab with you in all this? And the woman answered and said, As your soul lives, my lord the king, no one can turn to the right hand or to the left from anything that my lord the king has spoken: for your servant Joab, he commanded me, and he put all these words in the mouth of your maidservant:
And the king said, Is not the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
Kongen sa: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinne sin munn.
Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.
Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
And the king said, Is the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from aught that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thy handmaid;
And the king said, Is not the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
The kynge sayde: Is not the hande of Ioab with the in all this? The woman answered and sayde: As truly as thy soule lyueth (my lorde O kynge,) there is els noman nether at the righte hande ner at ye lefte, but euen as my LORDE the kynge hath sayde, for thy seruaunt Ioab hath commaunded me, and he himselfe hath taughte thy handmayden all these wordes,
And the King said, Is not the hand of Ioab with thee in all this? Then the woman answered, and sayd, As thy soule liueth, my lord the King, I will not turne to the right hande nor to the left, from ought that my lorde the King hath spoken: for euen thy seruant Ioab bade mee, & he put all these wordes in the mouth of thine handmayde.
And the king sayd: Is not the hand of Ioab with thee in all this matter? The woman aunswered, and sayde: As thy soule liueth my lorde the king, I wil not turne to the right hande nor to the left from ought that my lorde the king hath spoke: for euen thy seruaunt Ioab bad me, and he put all these wordes in the mouth of thyne handmayde:
And the king said, [Is not] the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, [As] thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
The king said, Is the hand of Joab with you in all this? The woman answered, As your soul lives, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from anything that my lord the king has spoken; for your servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of your handmaid;
And the king saith, `Is the hand of Joab with thee in all this?' And the woman answereth and saith, `Thy soul liveth, my lord, O king, none `doth turn' to the right or to the left from all that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab he commanded me, and he put in the mouth of thy maid-servant all these words;
And the king said, Is the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from aught that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thy handmaid;
And the king said, Is the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from aught that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thy handmaid;
And the king said, Is not the hand of Joab with you in all this? And the woman in answer said, By the life of your soul, my lord the king, it is not possible for anyone to go to the right hand or to the left from anything said by the king: your servant Joab gave me orders, and put all these words in my mouth:
The king said, "Is the hand of Joab with you in all this?" The woman answered, "As your soul lives, my lord the king, no one can turn to the right hand or to the left from anything that my lord the king has spoken; for your servant Joab, he urged me, and he put all these words in the mouth of your handmaid;
The king said,“Did Joab put you up to all of this?” The woman answered,“As surely as you live, my lord the king, there is no deviation to the right or to the left from all that my lord the king has said. For your servant Joab gave me instructions. He has put all these words in your servant’s mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15«Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’
16For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»
17Kvinnen sa: «Måtte min herre kongens ord bringe fred, for som en Guds engel, er min herre kongen i stand til å skille mellom det gode og det onde. Må Herren din Gud være med deg.»
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Ikke hold noe tilbake fra meg om hva jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
20«Din tjener Joab har gjort dette for å få saken til å se slik ut. Men min herre er vis som Guds engel, i stand til å kjenne alt som skjer i landet.»
1Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.
2Joab sendte bud til Tekoa for å hente en klarsynt kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du sørger, og ta på deg sørgeklær. Ikke bruk olje eller parfyme, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik jeg instruerer deg.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun ned med ansiktet mot bakken som et tegn på dyp respekt. Hun sa: «Hjelp meg, konge!»
5Kongen spurte henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke, og mannen min er død.»
6«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De to kranglet ute på marken, og det var ingen som kunne skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.»
7«Hele familien har reist seg mot din tjenerinne. De sier: ’Gi oss ham som drepte sin bror, så vi kan straffe ham med døden for livet hans.’ De er fast bestemt på å utrydde alle arvingene og potensielt utslette navnet til min mann fra jorden.»
8Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, måtte skylden for denne saken falle på meg og min fars hus, men kongen og hans trone skal være uskyldige.»
10Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, så kom til meg, og ingen skal røre deg igjen.»
11Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»
12Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
13Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik om Guds folk? For det kongen har sagt, er han skyldig ved å ikke hente den forviste tilbake.»
16Da ropte en klok kvinne fra byen: 'Hør! Hør! Si til Joab at han skal komme hit, så vil jeg snakke med ham.'
17Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
5Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'
20Joab svarte: 'Langt fra det, langt fra det skal jeg ødelegge! Jeg har ingen intensjon om å ødelegge byen, bare gi meg Sjeba og jeg vil trekke meg tilbake.'
21Ikke slik er saken. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har reist hånden mot kong David. Gi ham til meg alene, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode skal kastes over muren til deg.'
3Joab svarte: 'Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så tallrikt som de er. Er ikke alle disse min herres tjenere? Hvorfor ber min herre om dette? Det vil føre til synd mot Herren for Israel!'
4Kongens ord var ubestridte for Joab, så han dro ut og vandret omkring i hele Israel før han kom tilbake til Jerusalem.
15Kongens tjenere sa til ham: «Alt hva min herre kongen ønsker, er vi klare til å gjøre.»
13Gå straks inn til kong David og si til ham: 'Har ikke du, min herre kongen, sverget til din tjenerinne at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?'
24Joab gikk inn til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg! Hvorfor lot du ham gå, slik at han kunne dra i fred?'
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget til din tjenestekvinne ved Herren din Gud at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone.
39Men din tjener ble forhindret her og der, så han var borte.» Israels konge sa til ham: «Da er din dom som du selv har uttalt.»
40Men din tjener ble opptatt her og der, og så var han borte.» Israels konge sa til ham: «Så er din dom slik som du selv har uttalt.»
20Nå, min herre kongen, venter hele Israel på at du skal kunngjøre hvem som skal sitte på din trone etter deg.
27Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'
22Den andre kvinnen sa: «Nei! Den levende er min sønn, og den døde er din sønn.» Men den første kvinnen sa: «Nei! Den døde er din sønn, og den levende er min sønn.» Slik talte de foran kongen.
10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke et folk eller et kongerike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de sa: 'Han er ikke her,' tok han en ed fra kongeriket og folket om at de ikke hadde funnet deg.
27Har dette skjedd på din befaling, min herre konge, uten at du har gjort det kjent for dine tjenere hvem som skal sitte på din trone etter deg?
21Men Ittai svarte kongen: «Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for å dø eller for å leve, der vil også din tjener være.»
12Men mannen svarte Joab: «Selv om jeg fikk tusen sjekel sølv, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. Vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Itai å vise hensyn til Absalom.»
13«Hvis jeg hadde gjort noe slikt, ville ingenting vært skjult for kongen, og da ville du vært imot meg.»
27Joab svarte: "Så sant Gud lever, hvis ikke du hadde talt, ville folket ha sluttet å forfølge brødrene allerede i morges."
26'Nå, min herre, så sant Herren din Gud lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å søle blod og straffe med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade deg, bli som Nabal.'
27Og dette er gaven din tjenestekvinne har brakt til min herre. La det gis til de unge mennene som følger deg.
28Tilgi din tjenestekvinne denne feil. Herren vil uten tvil bygge et sikkert hus for deg, for du kjemper Herrens kriger, og det finnes ikke noe ondt i deg i hele ditt liv.
4«Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg: Hvis dine etterkommere følger sin vei og vandrer trofast for meg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal det aldri mangle en av dine etterkommere på Israels trone.»
30Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler deg å komme ut.» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaja rapporterte det til kongen og sa: «Slik snakket Joab til meg og slik svarte han.»
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, så du fjerner det skyldige blod som Joab utøste uten grunn, fra meg og fra min fars hus.»
21Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt skremt. Hun sa: 'Se, din tjenestekvinne har adlydt deg; jeg har risikert livet og lyttet til det du sa til meg.'
19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
30Når Herren gjør alt det gode Han har lovet deg og setter deg til fyrste over Israel,