2 Samuelsbok 9:1
David sa: 'Er det fortsatt noen igjen fra Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds barmhjertighet for Jonatans skyld?'
David sa: 'Er det fortsatt noen igjen fra Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds barmhjertighet for Jonatans skyld?'
David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Og David sa: Finnes det ikke lenger noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonathans skyld?
David spurte: Finnes det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise barmhjertighet for Jonatans skyld?
David sa: "Er det enda noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for, av hensyn til Jonatan?"
David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
David sa: «Er det fremdeles noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise miskunnhet for Jonatans skyld?»
David asked, "Is there anyone still left from the house of Saul to whom I can show kindness for Jonathan's sake?"
David spurte: "Er det fortsatt noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet mot på grunn av Jonathan?"
Og David sagde: Mon der er endnu Nogen, som er overbleven af Sauls Huus, saa vil jeg gjøre Miskundhed imod ham for Jonathans Skyld?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
And David said, Is there still anyone left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Og David sa: 'Er det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan gjøre godt mot ham for Jonatans skyld?'
David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Og David sa: Er det noen igjen av Sauls slekt, som jeg kan vise godhet mot for Jonatans skyld?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
And Dauid sayde: Remayneth there yet eny man of Sauls house, that I maye do mercy vpon him for Ionathas sake?
And Dauid sayde, Is there yet any man left of the house of Saul, that I may shew him mercie for Ionathans sake?
And Dauid sayde: Is there yet any man left of ye house of Saul? For I wil shewe him mercie for Ionathans sake.
¶ And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
David said, Is there yet any who is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David saith, `Is there yet any left to the house of Saul, and I do with him kindness because of Jonathan?'
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there still anyone of Saul's family living, so that I may be a friend to him, because of Jonathan?
David said, "Is there yet any who is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?"
David Finds Mephibosheth Then David asked,“Is anyone still left from the family of Saul, so that I may extend kindness to him for the sake of Jonathan?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Sauls hus hadde en tjener ved navn Siba, som var ansvarlig for huset. De kalte ham inn til David, og kongen sa: 'Er du Siba?' Han svarte: 'Ja, jeg er din tjener.'
3Kongen spurte: 'Er det fortsatt noen i Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet mot?' Siba svarte kongen: 'Det finnes en sønn av Jonatan som er lam i begge ben.'
4Kongen spurte ham: 'Hvor er han?' Siba svarte: 'Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.'
6Da Mefibosjet, Jonatans sønn og Sauls barnebarn, kom til David, bøyde han seg ned i ærefrykt. David sa: 'Mefibosjet!' Han svarte: 'Her er din tjener.'
7David sa til ham: 'Frykt ikke, for jeg vil vise deg Guds barmhjertighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte din bestefar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
8Mefibosjet bøyde seg og sa: 'Hva er din tjener, at du skulle bry deg om en utstøtt som meg?'
9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: 'Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt til din herres sønn.'
7Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edene de hadde avlagt til hverandre, mellom David og Jonatan, Sauls sønn, for deres ed var hellig.
13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.
14Hvis jeg fortsatt lever, må du ikke vise meg noen nåde fra Herren, så lenge jeg lever, så jeg ikke dør. Hvis du har til hensikt å vise meg nåde, vær så snill å gjør det klart.
15Men aldri, slett ikke, ta bort din velvilje fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren har utryddet Davids fiender fra jordens overflate.
16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren straffe Davids fiender.'
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
5David sendte budbringere til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: "Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre Saul ved å begrave ham!"
6"Måtte Herren vise dere godhet og trofasthet. Jeg vil også gjøre noe godt mot dere for det dere har gjort."
4Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'
5Han risikerte sitt liv for å slå ned filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da begå urett ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?
2David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj sin sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i sorgen over hans far. Nå kom Davids tjenere til landet ammonittene, til Hanun, for å trøste ham.
2David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, på samme måte som hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til landet til Ammonittene.
1Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
2Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'
3Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi tilbake til meg min fars kongerike.»
4Da sa kongen til Siba: «Alle Mefibosets eiendeler er dine.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg ned for deg; må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!»
3David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har unnsluppet fra Israels leir.'
4David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'
5David spurte den unge mannen som hadde brakt nyheten: 'Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?'
9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
10David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'
8Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'
11Siba sa til kongen: 'Din tjener skal gjøre alt som kongen befaler sin tjener.' Mefibosjet spiste da ved Davids bord som en av kongens sønner.
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.
22For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.
3David sverget igjen og sa: 'Din far vet at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: 'Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli trist.' Men så sant Herren lever, så sant som du lever, er jeg bare ett skritt fra døden.'
4Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'
1Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
39For så sant Herren, Israels frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
7«Vis godhet mot Barzilais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de hjalp meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.»
8'For dere har alle deltatt i en konspirasjon mot meg, og ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg, eller har sagt til meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik han gjør nå.'
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.
28Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'
21Nå vet jeg helt sikkert at du vil bli konge, og kongeriket Israel vil bli etablert i din hånd.
22Saul sendte bud til Isai og sa: 'La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.'
1Etter Sauls død, vendte David tilbake fra å ha bekjempet amalekittene og oppholdt seg i Siklag i to dager etter å ha fått nyheten.
21Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har hatt medynk med meg.
32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
28Hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men du har likevel gjort din tjener til en av dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente av kongen?
14Ahimelek svarte kongen: 'Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, leder over livvaktene dine og æret i ditt hus.'
9Men David sa til Abishai: «Ikke drep ham! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og forbli uskyldig?»
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på min bekostning.»