Daniel 2:12
Dette gjorde kongen rasende og fylt med vrede, så han befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle avskaffes.
Dette gjorde kongen rasende og fylt med vrede, så han befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle avskaffes.
Av dette ble kongen sint og svært vred, og han befalte å utrydde alle de vise i Babylon.
Da ble kongen sint og svært vred, og han befalte at alle de vise i Babel skulle drepes.
Da ble kongen rasende og svært vred, og han befalte at alle de vise i Babylon skulle utryddes.
For denne grunn ble kongen sint og meget rasende, og han befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle utslettes.
Av denne grunn ble kongen sint og veldig opprørt, og befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle ødelegges.
Da ble kongen rasende og meget vred og beordret at alle de vise i Babylon skulle henrettes.
På grunn av dette ble kongen rasende og meget sint, og han befalte at alle vismennene i Babylon skulle drepes.
På grunn av dette ble kongen veldig sint og meget rasende, og han befalte å ødelegge alle vismennene i Babylon.
Derfor ble kongen rasende og meget sint, og han befalte å ødelegge alle de vise menn i Babylon.
På grunn av dette ble kongen veldig sint og meget rasende, og han befalte å ødelegge alle vismennene i Babylon.
Dette gjorde kongen rasende og svært vred, og han beordret at alle de vise menn i Babylon skulle bli drept.
Because of this, the king became angry and extremely furious, and he commanded that all the wise men of Babylon be destroyed.
På grunn av dette ble kongen rasende og meget vred og befalte at alle de vise menn i Babylon skulle drepes.
For dette blev Kongen fortørnet og meget vred, og, han sagde, at man skulde omkomme alle Vise i Babel.
For this cause the king was angry and very furious, and commanded to destroy all the wise men of Babylon.
På grunn av dette ble kongen vred og meget rasende, og befalte å ødelegge alle de vise menn i Babylon.
For this reason, the king was angry and very furious, and commanded to destroy all the wise men of Babylon.
For this cause the king was angry and very furious, and commanded to destroy all the wise men of Babylon.
På grunn av dette ble kongen sint og meget rasende, og befalte å drepe alle de vise menn i Babylon.
Kongen ble da svært sint og rasende, og befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle drepes.
Av denne grunn ble kongen rasende og svært sint, og han befalte å ødelegge alle de vise mennene i Babylon.
På grunn av dette ble kongen sint og full av vrede, og ga ordre om å utrydde alle vismennene i Babylon.
For{H6903} this{H1836} cause{H3606} the king{H4430} was angry{H1149} and very{H7690} furious,{H7108} and commanded{H560} to destroy{H7} all{H3606} the wise{H2445} men of Babylon.{H895}
For{H6903} this{H1836} cause{H3606} the king{H4430} was angry{H1149}{(H8754)} and very{H7690} furious{H7108}{(H8754)}, and commanded{H560}{(H8754)} to destroy{H7}{(H8682)} all{H3606} the wise{H2445} men of Babylon{H895}.
For ye which cause the kynge was wroth with greate indignacio, and comaunded to destroye all the wyse men at Babilon:
For this cause the king was angrie and in great furie, and commanded to destroy all the wise men of Babel.
For the which cause the king was wroth with great indignation, & commaunded to destroy al the wise men at Babylon.
For this cause the king was angry and very furious, and commanded to destroy all the wise [men] of Babylon.
For this cause the king was angry and very furious, and commanded to destroy all the wise men of Babylon.
Therefore the king hath been angry and very wroth, and hath said to destroy all the wise men of Babylon;
For this cause the king was angry and very furious, and commanded to destroy all the wise men of Babylon.
For this cause the king was angry and very furious, and commanded to destroy all the wise men of Babylon.
Because of this the king was angry and full of wrath, and gave orders for the destruction of all the wise men of Babylon.
For this cause the king was angry and very furious, and commanded to destroy all the wise men of Babylon.
Because of this the king got furiously angry and gave orders to destroy all the wise men of Babylon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Så ble dekretet utstedt, og de vise mennene skulle henrettes; og de søkte også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14 Da svarte Daniel med visdom og omtenksomhet til Arjok, som var kommandøren for kongens livvakt, som hadde blitt sendt for å håndheve dommen mot de vise mennene i Babylon.
15 Han spurte Arjok, kongens kommandør: ‘Hvorfor er kongens dekret så hastig?’ Så fortalte Arjok saken til Daniel.
16 Daniel gikk deretter inn og ba kongen om å gi ham littegrann tid, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
24 Derfor dro Daniel til Arjok, som kongen hadde utpekt til å henrette de vise mennene i Babylon. Han gikk til ham og sa: ‘Ikke drep de vise mennene i Babylon; ta meg til kongen, og jeg skal fortelle kongen hans tolkning.’
25 Arjok førte straks Daniel til kongen og sa til ham: ‘Jeg har funnet en av fangene fra Juda som kan fortelle kongen tolkningen.’
18 Han ba dem søke Gud om barmhjertighet i himmelen for å åpenbare denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattsyn.
6 «Beltsasar, leder for magikerne, jeg vet at en hellig guds ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Fortell meg synene jeg så i min drøm, og tydningen av dem.
12 Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens befaling, levert gjennom evnukkene. Da ble kongen meget harm, og hans vrede brant i ham.
13 Så rådslo kongen med de vise mennene som forsto tidene—på samme måte ble kongens saker fremlagt av alle som kjente lov og rett,
15 ‘Nå er vismennene og magikerne blitt ført hit foran meg for å lese denne skriften og tyde den for meg, men de kan ikke forklare betydningen.’
12 Det er noen jøder, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som du satte til å føre tilsyn med provinsen Babylon. Disse mennene bryr seg ikke om din befaling, konge. De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen du har reist.
13 Da ble kong Nebukadnesar fylt av harme og befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres frem. Derfor ble disse mennene ført frem for kongen.
9 Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, vil dere bli ansett som skyldige, for dere har blitt enige om å bruke løgner og bedrag i håp om at tiden vil forandre seg. Fortell meg drømmen, så jeg vet at dere også kan gi meg tolkningen.’
10 Kaldeerne sa til kongen: ‘Det finnes ikke noe menneske på jorden som kan forklare kongens sak. Det er heller ingen stor konge eller hersker som noen gang har bedt om en slik ting fra en magiker eller trollmann.’
11 Det kongen spør om, er vanskelig, og ingen finnes blant menneskene som kan gjøre det, uten gudene som bor ikke blant mennesker.
6 Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
7 Kongen ropte høyt og befalte at magikerne, kaldeerne og spåmennene skulle føres fram. Så sa han til vismennene i Babel: ‘Den som kan lese denne skriften og tyde den for meg, skal kles i purpur, få en gullkjede om halsen, og være den tredje mektigste i riket.’
8 Så kom alle kongens vismenn, men de kunne verken lese denne skriften eller tyde den for kongen.
9 Da ble kong Belsasar enda mer forskrekket, og hans ansikt ble enda blekere. Hans stormenn ble også forvirret.
11 ‘Det er en mann i ditt rike som har en guddommelig ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom funnet hos ham, visdom lik guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til leder for vismennene, magikerne, kaldeerne og spåmennene.’
12 ‘Daniel, som kongen kalte Beltsasar, viste en ekstraordinær ånd, enestående kunnskap og evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer. Tilkall nå Daniel, så skal han tyde skriften.’
14 Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.'
15 Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og han forsøkte i sitt hjerte å redde Daniel. Han strevde hele dagen for å redde ham.
12 Men fordi våre fedre gjorde himmelens Gud sint, overgav han dem til babylonerkongen Nebukadnesar, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket i eksil til Babylon.
27 Daniel svarte kongen: ‘Det finnes ingen vismenn, trollmenn eller magikere som kan gi deg svar på det kongen spør om.’
18 det er deg, konge. Du har blitt stor og mektig, din storhet har vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme strekker seg til jordens ender.
18 Ved slutten av de dagene som kongen hadde bestemt for å få dem hentet, brakte øverste hoffmannen dem fram for Nebukadnesar.
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet lik Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De begynte å tjene foran kongen.
20 I alle saker som krevde visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger mer dyktige enn alle magikerne og besvergerne i hele sitt rike.
22 Fordi kongens befaling var streng og ovnen var meget varm, drepte flammene de mennene som hadde kastet Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego inn.
19 Da ble Nebukadnesar fylt av harme, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at ovnen skulle varmes opp syv ganger mer enn vanlig.
20 Han befalte noen av sine sterkeste menn i hæren om å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
48 Så gjorde kongen Daniel stor, og ga ham mange store gaver; og han gjorde ham til hersker over hele provinsen Babylon og til leder for alle de vise mennene i Babylon.
5 Kongen svarte kaldeerne: ‘Min befaling er klar: hvis dere ikke forteller meg drømmen og dens betydning, vil dere bli brakt til døden, og husene deres vil bli gjort til ruiner.’
12 Måtte den Gud som har latt sitt navn bo der, straffe enhver konge eller folk som løfter sin hånd for å forandre denne forordningen, eller for å ødelegge Guds hus i Jerusalem. Jeg, Darius, har gitt denne befalingen. La den bli nøye fulgt.
1 I det andre året av kong Nebukadnesars regjering drømte Nebukadnesar opprivende drømmer som gjorde ham urolig, og han hadde problemer med å sove.
2 Da befalte kongen at magikere, trollmenn og kaldeere skulle bli tilkalt for å fortelle kongen hva han hadde drømt. De kom og stilte seg fremfor kongen.
7 De kom så til kongen og sa: 'Kongen Darius, må du leve lenge!'
29 Derfor gir jeg en befaling om at ethvert folk, nasjon eller tungemål som sier noe dårlig om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker og deres hus skal gjøres til en ruinhaug, for det finnes ingen annen Gud som kan redde slik.'
28 Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: 'Nebukadnesar, konge, til deg sies det: Riket er tatt fra deg.'
17 Da lot han kaldreerkongen komme opp mot dem, og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus og sparte verken unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Gud overga dem alle i hans hånd.
35 Sverd mot Kaldea, sier Herren, mot Babylons innbyggere og hennes fyrster og hennes vismenn.
3 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han drev dem bort fra sitt åsyn. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
12 Disse mennene kom løpende og fant Daniel som ba og bønnfalt sin Gud.