Daniel 7:9
‘Jeg så til troner ble satt, og den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull. Hans trone var som flammer av ild, og hjulene var brennende ild.’
‘Jeg så til troner ble satt, og den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull. Hans trone var som flammer av ild, og hjulene var brennende ild.’
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Kledningen hans var hvit som snø, og håret på hodet hans som den rene ull. Tronen hans var som en flammende ild, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så videre til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene under den var brennende ild.
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
Jeg så til tronene ble satt opp, og Den gamle av dager satte seg, hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var som ilds flamme, og hjulene som brennende ild.
Jeg så inntil troner ble kastet ned, og Den gamle av dager satt, hvis kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans lik ren ull: hans trone var som en ildflamme, og hjulene hans lik brennende ild.
Jeg så til tronene ble satt på plass, og Den Gamle av dager satte seg; klærne var hvite som snø, og håret på hodet var som ren ull. Hans trone var som ildluer, og hjulene som brennende ild.
Jeg så videre inntil troner ble satt på plass, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Hans trone var som ildens flamme, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så til at troner ble kastet ned, og den eldgamle, ikledd et drakt hvitt som snø og med hår som rent ull, satte seg. Hans trone lignet flammende ild, og hans hjul var som brennende flammer.
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Hans trone var som ildens flamme, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, hans hår som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
I continued watching until thrones were set in place, and the Ancient of Days took His seat. His clothing was white as snow, and the hair of His head was like pure wool. His throne was a fiery flame, and its wheels were burning fire.
Jeg så til troner ble satt opp, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode var som ren ull. Hans trone var flammer av ild, og dens hjul var brennende ild.
Jeg saae, indtil at Stolene bleve satte, og den Gamle af Dage satte sig; hans Klæder vare hvide som Snee, og Haaret paa hans Hoved som reen Uld, hans Stol var som en Ildslue, Hjulene derpaa som brændende Ild.
I beheld till the thrones were cast down, and the Ancient of ys did sit, whose garment was white as snow, and the hair of his head like the pure wool: his throne was like the fiery flame, and his wheels as burning fire.
Jeg så til troner ble satt fram, og den Gamle av dager satte seg. Hans klær var som hvit snø, og håret på hodet var som ren ull. Hans trone var som ilds flamme, og hjulene som brennende ild.
I watched until thrones were set up, and the Ancient of Days took his seat, whose garment was white as snow, and the hair of his head like pure wool. His throne was like a fiery flame, and its wheels as burning fire.
I beheld till the thrones were cast down, and the Ancient of days did sit, whose garment was white as snow, and the hair of his head like the pure wool: his throne was like the fiery flame, and his wheels as burning fire.
Jeg så til troner ble satt, og den gamle av dager satte seg: hans klær var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull; tronen hans var av flammet ild, hjulene dens av brennende ild.
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode som den reneste ull. Hans trone var flammende ild, hjulene et brennende ildhav.
Jeg så til troner ble satt på plass, og en gammel av dager satte seg; hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var ildens flammer og hjulene brennende ild.
Jeg fortsatte å se til troner ble satt på plass, og en som så ut som en gammel mann tok sitt sete: hans klær var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull; hans trone var ildsflammer og hjulene var brennende ild.
I loked till the seates were prepared, ad till the olde aged sat him downe. His clothinge was as white as snowe, and the hayres of his heade like the pure woll. His trone was like the firie flame, and his wheles as the burnynge fyre.
I behelde, till the thrones were set vp, and the Ancient of dayes did sit, whose garment was white as snow, and the heare of his head like the pure wooll: his throne was like the fierie flame, and his wheeles as burning fire.
I behelde till the thrones were set vp, & the auncient of dayes did sit: whose garment was white as snowe, and the heeres of his head lyke the pure wooll: his throne was like the firie flambe, and his wheeles as burning fire.
¶ I beheld till the thrones were cast down, and the Ancient of days did sit, whose garment [was] white as snow, and the hair of his head like the pure wool: his throne [was like] the fiery flame, [and] his wheels [as] burning fire.
I saw until thrones were placed, and one who was ancient of days sat: his clothing was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, [and] the wheels of it burning fire.
`I was seeing till that thrones have been thrown down, and the Ancient of Days is seated, His garment as snow `is' white, and the hair of his head `is' as pure wool, His throne flames of fire, its wheels burning fire.
I beheld till thrones were placed, and one that was ancient of days did sit: his raiment was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, `and' the wheels thereof burning fire.
I beheld till thrones were placed, and one that was ancient of days did sit: his raiment was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, [and] the wheels thereof burning fire.
I went on looking till the seats of kings were placed, and one like a very old man took his seat: his clothing was white as snow, and the hair of his head was like clean wool; his seat was flames of fire and its wheels burning fire.
I saw until thrones were placed, and one who was ancient of days sat: his clothing was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, [and] its wheels burning fire.
“While I was watching, thrones were set up, and the Ancient of Days took his seat. His attire was white like snow; the hair of his head was like lamb’s wool. His throne was ablaze with fire and its wheels were all aflame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10‘En elv av ild strømmet fram og gikk ut fra ham. Tusen tusener tjente ham, og titusen ganger titusen stod foran ham. Domstolen satte seg, og bøker ble åpnet.’
11‘Jeg fortsatte å se på grunn av den store lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og gitt til brennende ild.’
12‘Og når det gjelder de andre dyrene, ble deres makt fratatt. Men deres liv ble forlenget en tid og en periode.’
13‘Jeg fortsatte å se i de nattlige synene, og se, en som så ut som et menneske kom med himmelens skyer. Og han nærmet seg den gamle av dager, og de førte ham frem for ham.’
14‘Han ble gitt herskermakt, ære og et rike, så alle folk, nasjoner og tungemål skulle tjene ham. Hans herskermakt er en evig herskermakt som ikke skal forgå, og hans rike er ett som ikke skal ødelegges.’
19‘Deretter ønsket jeg klarhet om det fjerde dyret, som var forskjellig fra de andre, meget fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse som fortærte, knuste og tråkket under føttene det som var igjen.’
20‘Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp før hvilket tre horn falt, det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting og som så ut større enn de andre.’
21‘Jeg så på at dette hornet førte krig mot de hellige og seiret over dem.’
22‘Inntil den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok over riket.’
6‘Etter dette så jeg, og se, enda et dyr, som en leopard. Dette dyret hadde fire fuglevinger på ryggen. Det hadde fire hoder, og det fikk stor herskermakt.’
7‘Etter dette så jeg i mitt nattlige syn, og se, et fjerde dyr, som var fryktinngytende, skremmende og veldig sterkt. Det hadde store jerntenner; det fortærte og knuste, og det som var igjen, tråkket det under føttene. Det var forskjellig fra alle de andre dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.’
8‘Mens jeg betraktet hornene, se, da vokste det ut enda et lite horn blant dem, og tre av de første hornene ble revet opp med roten foran det. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskets øyne og en munn som talte store ting.’
5Jeg løftet øynene mine, og se, der stod en mann kledd i lin og med et belte av fint gull fra Ufas rundt livet.
6Hans kropp var som topas, hans ansikt som lynets glans, hans øyne som fakler av ild, og hans armer og ben som polert bronze. Lyden av hans ord var som lyden av en stor forsamling.
1Jeg så, og se, på himmelhvelvingen over kjerubene; det var noe som lignet på en safirsten, med et utseende som en trone som viste seg over dem.
4‘Det første dyret var som en løve, og det hadde ørnevinger. Jeg så hvordan vingene plutselig ble revnet av, og det ble løftet opp fra jorden og stod på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.’
26Over hvelvet som var over hodene deres, var det noe som så ut som en safirstein, formet som en trone. Og på tronen satt noe som lignet en menneskeskikkelse.
27Fra midjen og oppover så det ut som skinnende metall, som et lukket hus med ild rundt seg. Fra midjen og nedover så jeg noe som så ut som ild, og et skinn som lyste rundt det.
2Jeg så noe som lignet et guddommelig vesen. Fra hoftene og ned så det ut som ild, og fra hoftene og opp liknet det noe strålende, som glitrende metall.
17‘Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal oppstå på jorden.’
23Det er blitt befalt å la stubben med røttene av treet stå igjen, hvilket betyr at ditt kongerike skal bli sikret for deg når du erkjenner at himmelen styrer.
13La hans hjerte bli forvandlet fra menneskets hjerte, og la ham få et dyrehjerte, til syv tidsperioder går over ham.
26‘Men dommeren skal sette seg, og de skal ta bort hans herredømme, ødelegge det og tilintetgjøre det for alltid.’
27‘Da skal riket og herredømmet og storheten i alle rikene under himmelen gis til folket, den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle herskermakter skal tjene og adlyde ham.’