5 Mosebok 25:18
Hvordan han angrep deg fra bakhold på veien, og angrep de svakeste som kom bak deg, da du var trett og utmattet, og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han angrep deg fra bakhold på veien, og angrep de svakeste som kom bak deg, da du var trett og utmattet, og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og hogg ned de bakerste blant dere, alle de som var svake og hang etter, da du var trett og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
Han møtte deg underveis og angrep alle som hang etter deg bak, mens du var trett og utmattet; han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og angrep alle som var blitt hengende etter deg bak, mens du var trett og utslitt. Han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og angrep din baktropp, alle som var svake bak deg, da du var trett og utmattet, og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg og angrep de bakerste, alle som var svake bak deg, da du var utmattet og sliten; og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og angrep baktroppen din, alle de svake som fulgte deg da du var trøtt og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han overrasket deg på veien, og angrep alle de som sakket akterut når du var trett og utslitt, uten frykt for Gud.
hvordan han møtte deg på veien og slo baktroppen din, alle som var svake bak deg, da du var sliten og trett; og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte dere på veien og slo den som var bakerst – alle de svake bak dere – da dere var utmattede og slitne, og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og slo baktroppen din, alle som var svake bak deg, da du var sliten og trett; og han fryktet ikke Gud.
Han møtte deg på veien og slo de svake, alle som hang etter deg, mens du var trett og sliten, og han fryktet ikke Gud.
how he met you on the road, attacked all who were lagging behind you when you were tired and weary, and he did not fear God.
hvordan han overfalt deg på veien og slo ned alle som var svakest bak deg, da du var sliten og trett. Han fryktet ikke Gud.
hvorledes han kom mod dig paa Veien og slog din Bagtrop, alle de Udmattede, (som droge) efter dig, der du var træt og mødig; og han frygtede ikke Gud.
How he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, even all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
Hvordan han møtte deg på veien og slo alle som var bak deg, alle som var svake, da du var trøtt og sliten; og han fryktet ikke Gud.
How he met you on the way and attacked your rear, all who were feeble behind you, when you were faint and weary; and he did not fear God.
How he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, even all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
hvordan han møtte dere på veien og slo de svakeste av dere i bakre rekken, da dere var slitne og trette; og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og slo alle de svake bak deg (mens du var trøtt og utmattet), og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og angrep alle de svakeste som hang etter, da du var trett og utmattet; han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og angrep deg når du var trøtt og uten styrke, og slo ned alle de svake bakerst i rekken din; og han fryktet ikke Gud.
he mett the by the waye and smote the hynmost of you, all that were ouer laboured and dragged by hynde, when thou wast faynted and werye, and he feared not God.
how they buckled with the by the waye, and smote thy hynmost, euen all that were feble, which came after the whan thou wast weerye and fainte, and they feared not God.
How he met thee by ye way, & smote ye hindmost of you, all that were feeble behind thee, when thou wast fainted & weary, & he feared not God.
Howe he met thee by the way, and smote the hyndmost of you, all that were feeble and came behynde, when thou wast faynted and weerie, and he feared not God.
How he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, [even] all [that were] feeble behind thee, when thou [wast] faint and weary; and he feared not God.
how he met you by the way, and struck the hindmost of you, all who were feeble behind you, when you were faint and weary; and he didn't fear God.
that he hath met thee in the way, and smiteth in all those feeble behind thee (and thou wearied and fatigued), and is not fearing God.
how he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
how he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
How, meeting you on the way, he made an attack on you when you were tired and without strength, cutting off all the feeble ones at the end of your line; and the fear of God was not in him.
how he met you by the way, and struck the hindmost of you, all who were feeble behind you, when you were faint and weary; and he didn't fear God.
how they met you along the way and cut off all your stragglers in the rear of the march when you were exhausted and tired; they were unafraid of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut av Egypt.
19Når Herren din Gud gir deg hvile fra alle dine fiender rundt deg, i det landet Herren din Gud gir deg som arv, skal du utrydde minnet om Amalek. Husk dette ikke.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: 'Jeg vil straffe Amalek for det de gjorde mot Israel, da de hindret dem på veien opp fra Egypt.'
3Gå nå og angrip Amalek! Utrydd alt de har, vær ikke skånsom; drep menn og kvinner, barn og spedbarn, okser, sauer, kameler og esler!'
18Fordi du ikke adlød Herrens stemme og ikke fullbyrdet hans harme mot Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
18Og Herren sendte deg på vei og sa: 'Gå og utrydd de syndige amalekittene. Bekjemp dem til de er fullstendig utslettet.'
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
8Da kom Amalek og angrep Israel i Refidim.
13Josva beseiret Amalek og hans folk med sverdet.
14Herren sa til Moses: 'Skriv dette som et minne i en bok, og legg det på Josvas hjerte, for jeg vil fullstendig utslette minnet om Amalek fra under himmelen.'
18Vær ikke redd for dem; husk hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt,
19de store prøvelsene som dere så, tegnene og underene, den sterke hånden og den utrakte armen som Herren din Gud førte deg ut med. Slik skal Herren din Gud gjøre med alle folkeslagene som du frykter.
43For amalekittene og kanaaneerne er foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil han ikke være med dere.»
20Så så han Amalek og fremførte sitt orakel: 'Amalek er den første av nasjonene, men til slutt skal han gå under.'
48Han organiserte en hær og slo amalekittene, og han befridde Israel fra hendene til dem som plyndret dem.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og frykt ikke for dem.
30Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt foran deres øyne.
31I ørkenen har dere sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en far bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.
10Vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene, Sihon og Og, som bodde på den andre siden av Jordan og som dere la under bann.
45Da kom amalekittene og kanaaneerne, som bodde på fjellet der, ned og slo dem og jagde dem helt til Horma.
17'Angrip og drep midjanittene.'
27Jeg vil sende min frykt foran deg, og jeg vil forvirre alle folkeslag som du kommer til, og jeg vil få alle dine fiender til å vende deg ryggen.
2Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud.
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen til dere kom til dette stedet.
2Herren sa til meg: 'Frykt ikke for ham, for jeg har overgitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.'
25Ingen skal kunne stå imot dere; Herren deres Gud skal skape frykt og redsel for dere over hele landet dere skal gå på, slik han lovte dere.
7Saul slo amalekittene fra Havila, like til du kommer til Shur, som ligger nær Egypt.
8Han tok Agag, amalekittenes konge, til fange, men hele folket drepte han med sverd.
1Når du går til krig mot fiendene dine og ser hester og vogner, og et folk som er sterkere enn deg, skal du ikke frykte dem, for Herren din Gud er med deg. Han som førte deg ut av Egypt.
7Vi tok deres land og ga det som arv til Rubenittene, Gadittene og den halve Manassestammen.
15Saul svarte: 'Det er amalekittene som har brakt dem; folket sparte det beste av sauene og storfeet for å ofre dem til Herren din Gud, men resten har vi fullstendig ødelagt.'
7Deretter vendte de tilbake og kom til En-Mispat, nå kalt Kadesj, og de erobret hele landstripen som tilhørte amalekittene. De beseiret også amorittene som bodde i Haseson-Tamar.
19Men dere andre, forfølg fiendene deres og angrep baktroppen deres. Ikke la dem komme inn i byene for Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.»
8Og Herren, han går foran deg; han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.
34Herren sa til Moses: «Vær ikke redd for ham, for jeg har gitt ham i din hånd, sammen med hele hans folk og landet hans. Du skal gjøre med ham som du gjorde med amorittenes konge Sihon, som bodde i Hesbon.»
4Ingen ammonitt eller moabitt skal tre inn i Herrens forsamling, heller ikke deres etterkommere, i flere generasjoner.
5Saul dro til Amaleks by og la en bakhold for dem i dalen.
21Han er din lovprisning, og han er din Gud, som har gjort for deg alt det store og skremmende som du har sett med egne øyne.
16Han ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente. Dette skulle ydmyke og prøve deg, så han senere kunne vise deg sin godhet.
43De slo de siste Amalekittene som hadde sluppet unna, og de har bodd der til denne dag.
11Så lenge Moses hevet hånden, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
25Herren skal la deg bli slått av dine fiender; på én vei skal du gå ut mot dem, men på sju veier skal du flykte for dem, og du skal bli en skrekk for alle jordens riker.
34Eller har Gud noen gang forsøkt å komme og ta seg et folk fra midten av et annet folk ved prøvelser, ved tegn, ved under, ved krig, ved en sterk hånd og ved en utstrakt arm, og ved store forferdelser, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran deres øyne?
28Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt håndverk; han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.
3Hver gang israelittene sådde, pleide midjanittene, amalekittene og folket fra øst å komme opp mot dem.
4Klærne dine slites ikke, og føttene dine får ikke vondt i løpet av disse førti årene.
2Jeg skal komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg skal skremme ham. Da vil hele folket som er med ham flykte, og jeg vil angripe kongen alene.