Esters bok 9:23
Jødene godtok dette som en fast skikk, og hva Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene godtok dette som en fast skikk, og hva Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og slik Mordekai hadde skrevet til dem,
Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
Og jødene forpliktet seg til å handle som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
Jødene vedtok å gjøre som de hadde startet, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene tok på seg å holde det de allerede hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene forpliktet seg til å feire slik de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, slik Mordehai hadde skrevet til dem;
Jødene forpliktet seg til å feire slik de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Jødene tok dette på seg, som de allerede hadde begynt å gjøre, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
So the Jews agreed to continue the celebration they had started, doing what Mordecai had written to them.
Så jødene godtok å gjøre det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og (hver af) Jøderne vedtog at gjøre (det), som de havde begyndt, og som Mardochæus havde skrevet dem til.
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
Jødene tok på seg å gjøre dette, slik de hadde begynt, ifølge det Mordekai hadde skrevet til dem.
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written to them;
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
Jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
Og jødene godtok det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
Og jødene ga sitt ord om å fortsette som de hadde gjort og slik Mordekai hadde gitt dem ordrer skriftlig.
And the Iewes receaued it that they had begonne to do, and that Mardocheus wrote vnto them:
And the Iewes promised to do as they had begun, & as Mordecai had written vnto them,
And the Iewes promised to do as they had begunne, and as Mardocheus had written vnto them:
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
The Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written to them;
And the Jews have received that which they had begun to do, and that which Mordecai hath written unto them,
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
And the Jews undertook to do as they had begun, and as Mordecai had written unto them;
And the Jews gave their word to go on as they had been doing and as Mordecai had given them orders in writing;
The Jews accepted the custom that they had begun, as Mordecai had written to them;
So the Jews committed themselves to continue what they had begun to do and to what Mordecai had written to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24For Haman, sønnen av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde planlagt å utrydde jødene. Han kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge og tilintetgjøre dem.
25Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26Derfor kalles disse dagene Purim, etter navnet Pur. I lys av innholdet i dette brevet og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
27Fastsatte jødene dette som en vanlig skikk for seg selv, for sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, så de ikke skulle unnlate å feire disse to dagene hvert år, slik det var skrevet og fastsatt.
28Disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal ikke opphøre blant deres etterkommere.
29Dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai, jøden, skrev med all myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
30Og han sendte brev til alle jøder i de 127 provinsene i kong Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,
31for å fastsette disse dagene med Purim på deres bestemte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde beordret, og som de hadde fastsatt for sine etterkommere, med ord om faste og rop om hjelp.
32Esters påbud bekreftet disse ordene om Purim, og det ble skrevet ned i boken.
1I den tolvte måneden, Adar, på den trettende dagen, da kongens ordre skulle iverksettes, skjedde det motsatte: Jødene beseiret sine fiender den dagen deres fiender hadde planlagt å overvinne dem.
2Jødene samlet seg i byene sine, i alle provinsene til kong Ahasverus, for å forsvare seg mot dem som ønsket å skade dem. Ingen kunne motstå dem, for frykten for dem hadde falt over alle folk.
3Alle provinsenes høvdinger, satraper, guvernører og kongens embetsmenn støttet jødene, fordi de hadde fått frykt for Mordekai.
15Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
16Resten av jødene i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv. De oppnådde fred fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de la ikke hånd på byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar, og den fjortende dagen hvilte de og feiret den som en festdag med glede.
18Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen og gjorde den til en dag med festmåltid og glede.
19Derfor feirer jødene på landsbygda, de som bor i landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar som en festdag og sender gaver til hverandre.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' provinser, både nær og fjern, med ord om fred og sannhet.
21Han forordnet at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar, hvert år.
22Disse dagene skal minnes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal fortsette blant deres etterkommere.
5Jødene slo ned alle sine fiender med sverdet, drepte dem og ødela dem, og de håndterte fiendene slik de ønsket.
13En kopi av skrivelsen skulle kunngjøres som en lov i hver provins og bli gjort kjent for alle folkene, slik at jødene var forberedt til å ta hevn over sine fiender på denne dagen.
6Han syntes det var for lite å rette seg bare mot Mordekai, fordi de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman bestemte seg for å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kongeriket Ahasverus.
7I den første måneden, nemlig måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjering, kastet de lots, det vil si pur, for å fastsette en dag og en måned. Lottet falt på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordokai, jøden: «Se, jeg har gitt Esters hus til Haman, og ham har de hengt på treet fordi han angrep jødene.»
8«Skriv nå om jødene som dere finner det for godt i kongens navn, og forsegle det med kongens seglring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens segl kan ikke tilbakekalles.»
9Så ble kongens skrivere tilkalt på den tiden, i den tredje måneden, nemlig måneden Sivan, på den tjuetredje dagen. Det ble skrevet i samsvar med alt Mordokai befalte til jødene, til satrapene, til guvernørene og til fyrstene i provinsene fra India til Kush, 127 provinser, hver provins med sin skrift og hvert folk med sitt språk, og til jødene i deres egen skrift og språk.
10Kongen sa til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten som du har foreslått, og gjør dette for jøden Mordekai som sitter i kongens port. Forsøm ingenting av det du har sagt.»
11Kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, og folket også, og gjør med dem som det synes best i dine øyne.
12Kongens skrivere ble kalt inn på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper og landshøvdingene over hver enkelt provins, og til lederne i hvert folk, i hver provins med sitt eget skriftspråk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring.
13Skrivelsene ble sendt med ilbud til alle kongens provinser, med ordre om å utrydde, drepe og ødelegge alle jøder, både unge og gamle, kvinner og barn, på én og samme dag, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og å plyndre deres eiendommer.
14En avskrift av skrivelsen skulle offentliggjøres som en lov i hver provins og kunngjøres til alle folk, så de kunne være forberedt denne dagen.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om hvor mye penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å få utryddet jødene.
8Han ga også Hatak en kopi av den skriftlige ordren som var utstedt i Sjusan for å ødelegge dem, for å vise den til Ester og forklare henne situasjonen. Han ba henne om å gå inn til kongen og be ham om hjelp for sitt folk.
17Så gikk Mordekai bort og gjorde alt som Ester hadde befalt ham.
4Dag etter dag talte de til ham, men han hørte ikke på dem. Til slutt rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais standpunkt ville forbli, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
16For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
17I hver provins og by, hvor enn kongens befaling og forordning nådde, var det glede og fryd blant jødene, en fest og en feiring. Mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde grepet dem.
9Hvis det behager kongen, la det skrives ut en ordre om å ødelegge dem, og jeg vil gi ti tusen talenter sølv til kongens embetsmenn for å bringe dem til kongens skattkamre.
11I disse skrivene ga kongen tillatelse til jødene i hver by til å samle seg og forsvare sine liv - til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver fiendtlig styrke som angrep dem, både barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
1På den dagen gav kong Ahasverus til dronning Ester huset som hadde tilhørt Haman, jøders fiende. Og Mordokai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
5Hun sa: «Hvis det er behagelig for kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken er rett i kongens øyne, og hvis jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hamdata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
10de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende. Men de la ikke hånd på byttet.
11Den samme dagen ble kongen informert om antallet drepte i borgbyen Susa.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgbyen Susa og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din forespørsel? Det skal bli innvilget. Hva er ditt ønske? Det skal bli oppfylt.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få tillatelse til å handle i morgen som i dag, og la de ti sønnene til Haman henge på galgen.
15Da sendte Ester denne beskjeden tilbake til Mordekai:
6I begynnelsen av Ahasverus' regjeringstid skrev de en klage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
3Ester snakket igjen til kongen, falt ned for hans føtter og gråt. Hun bønnfalt ham om å avverge ondskapen som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
23Så snart brevet til kong Artaxerxes var blitt lest for Rehum og Shimshai, skriveren, og deres kolleger, skyndte de seg til jødene i Jerusalem og beordret dem å stoppe arbeidet.