2 Mosebok 32:22
Aron svarte: 'La ikke min herres vrede blusse opp. Du vet selv at folket er ondt.'
Aron svarte: 'La ikke min herres vrede blusse opp. Du vet selv at folket er ondt.'
Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp. Du kjenner folket, at de er innstilt på det onde.
Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne! Du vet selv at dette folket er bøyd mot det onde.»
Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.
Og Aron sa: La ikke min herres vrede brenne; du kjenner dette folket, at de er tilbøyelige til ondt.
Og Aron sa: "La ikke min herres vrede blusse opp: du vet at dette folket er ondt."
Aron svarte: "La ikke min herres vrede bli opphetet; du kjenner folket, de er tilbøyelige til det onde.
Aron svarte: 'La ikke din vrede flamme opp, min herre. Du vet at dette folket er tilbøyelig til ondt.
Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt.
Aaron svarte: «La ikke Herrens vrede bryte løs! Du kjenner folket; de er ivrige etter å gjøre noe galt.»
Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt.
Aron svarte: «Ikke la min herres vrede flamme opp! Du vet selv at dette folket er i ondskap.»
Aaron replied, "Do not let my lord's anger burn hot. You know these people yourself, that they are bent on evil.
Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er tilbøyelig til ondskap.
Og Aron svarede: Min Herres Vrede forhaste sig ikke; du, du kjender Folket, at det (ligger) i det Onde.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are set on mischief.
Aron svarte: 'La ikke min herres vrede brenne; du vet at dette folket er onde.'
Aaron said, "Do not let the anger of my lord burn hot; you know the people, that they are bent on mischief.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are set on mischief.
Aron sa: "La ikke min herres vrede brenne; du kjenner folket, at de er tilbøyelige til det onde.
Aron svarte: 'Min herres vrede må ikke brenne. Du vet hvordan folket er, at det er ondt.
Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp; du vet at folket er innstilt på ondt.
Aron svarte: Ikke la min herres vrede flamme, du vet at dette folk har ondskap i seg.
And Aaron{H175} said,{H559} Let not the anger{H639} of my lord{H113} wax hot:{H2734} thou knowest{H3045} the people,{H5971} that they are [set] on evil.{H7451}
And Aaron{H175} said{H559}{(H8799)}, Let not the anger{H639} of my lord{H113} wax hot{H2734}{(H8799)}: thou knowest{H3045}{(H8804)} the people{H5971}, that they are set on mischief{H7451}.
And Aaron sayde: let not the wrath of my Lorde waxe fearse, thou knowest the people that they are euen sett on myschefe:
Aaron sayde: Let not the wrath of my lorde waxe fearce: thou knowest, that this is a wicked people.
Then Aaron answered, Let not the wrath of my Lord waxe fearce: Thou knowest this people, that they are euen set on mischiefe.
And Aaron aunswered, Let not the wrath of my Lorde waxe fierce: thou knowest the people that they are euen set on mischiefe.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they [are set] on mischief.
Aaron said, "Don't let the anger of my lord grow hot. You know the people, that they are set on evil.
and Aaron saith, `Let not the anger of my lord burn; thou -- thou hast known the people that it `is' in evil;
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are `set' on evil.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are [set] on evil.
And Aaron said, Let not my lord be angry; you have seen how the purposes of this people are evil.
Aaron said, "Don't let the anger of my lord grow hot. You know the people, that they are set on evil.
Aaron said,“Do not let your anger burn hot, my lord; you know these people, that they tend to evil.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Så sa Moses til Aron: 'Hva har dette folket gjort deg, siden du har latt dem begå en så stor synd?'
11 Aron sa til Moses: 'Å kjære herre, tilregn oss ikke denne synden! Vi har handlet tåpelig og har syndet!'
14 Da ble Herren harm på Moses og sa: 'Er ikke Aron, din bror, en levitt? Jeg vet at han kan tale godt. Han er allerede på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.'
7 Da talte Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra landet Egypt har fordervet seg.'
8 De har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.'
9 Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'
10 La meg nå være, så min vrede kan blusse opp mot dem og tilintetgjøre dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.'
11 Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
12 Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående denne ondskapen mot ditt folk.
35 Så slo Herren folket fordi de laget kalven, den som Aron hadde laget.
25 Da Moses så at folket var uhemmet - for Aron hadde latt dem miste besinnelsen og føre krig mot sine fiender -
1 Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: 'Kom, lag for oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.'
2 Aron svarte dem: 'Ta av dere gulløredobbene som konene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom med dem til meg.'
23 De sa til meg: 'Lag for oss guder som kan gå foran oss. For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.'
20 Herren var også veldig sint på Aron og ville ødelegge ham. Derfor ba jeg også for Aron på den tiden.
30 Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Jeg skal nå gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: 'Åh, dette folket har begått en stor synd. De har laget seg en gud av gull.'
7 Moses sa til Aron: 'Gå fram til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for deg selv og folket, og ofre så folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.'
10 Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.
26 Herren talte til Moses og Aron og sa:
32 De hisset ham opp ved Meribas vann, og det gikk galt for Moses på grunn av dem,
11 Derfor, dere som er samlet mot Herren, hva er Aron, at dere knurrer mot ham?"
3 Moses sa til Aron: 'Dette er det Herren talte om da han sa: I de som nærmer seg meg, vil jeg vise min hellighet, og blant hele folket vil jeg bli herliggjort.' Og Aron tidde stille.
22 Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.
24 Herren sa til ham: 'Gå ned, og kom opp igjen med Aron. Men prestene og folket må ikke trenge seg fram til Herren, så han ikke skal bryte ut mot dem.'
10 Fjern dere fra denne menigheten, så skal jeg ødelegge dem øyeblikkelig." Og de falt ned på sine ansikter.
30 Aron sa alt Herren hadde sagt til Moses, og Moses gjorde tegnene foran folket.
20 Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
10 Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:
14 Så angret Herren på det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
14 Se, nå har dere reist dere i strid mot deres fedre, en ung generasjon av syndere som vil forsterke Herrens vrede mot Israel.
19 Da han kom nærmere leiren og så kalven og dansen, ble Moses' vrede tent. Han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem ved foten av fjellet.
12 Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypt har fordervet sine gjerninger. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg har befalt dem å følge; de har laget seg et støpt bilde.'
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.
19 Men Aron sa til Moses: 'Se, i dag har de båret frem sine syndoffer og brennoffer for Herren, og slike saker har hendt meg. Hadde jeg da spist syndofferet i dag, ville det blitt godt i Herrens øyne?'
22 Da vendte Moses seg til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du behandlet dette folket slik? Hvorfor har du sendt meg?
6 Moses sa til Aron og til hans sønner Eleasar og Itamar: 'La ikke håret på hodene deres bli uordnet, og riv ikke klærne deres som et tegn på sorg, ellers vil dere dø, og Herrens vrede vil komme over hele menigheten. Deres brødre, hele Israels hus, må imidlertid sørge over dem som Herren har brent opp.'
9 Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom fremfor Herren, for han har hørt deres klager.»
4 Da ropte Moses til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart vil de steine meg!'
16 Moses lette ivrig etter syndofferbukken, og se, den var blitt brent opp. Han ble sint på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
8 Herren talte til Aron og sa:
10 Herren sa til Moses:
5 Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven og sa: 'I morgen skal det være en fest for Herren.'