2 Mosebok 33:21
Gud sa: "Her er et sted nær Meg. Stå stille på klippen."
Gud sa: "Her er et sted nær Meg. Stå stille på klippen."
Herren sa: Se, her hos meg er et sted; du skal stå på klippen.
Herren sa: Se, her er et sted hos meg; du skal stille deg på klippen.
Herren sa: Se, her er et sted ved meg; still deg på klippen.
Herren sa: Se, det er et sted hos meg; du skal stå på klippen.
Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på en klippe.
Herren sa: Se, her er et sted ved meg, du skal stå på klippen.
Herren sa: Se, det er et sted nær meg hvor du kan stå på klippen.
Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.
Herren sa: «Se, her er et sted ved meg, og du skal stå på en klippe.»
Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.
Herren sa videre: «Her er et sted nær meg. Stå på klippen.
Then the LORD said, 'There is a place near Me where you may stand on a rock.'
Deretter sa Herren: 'Se, det er et sted her hos meg, og du skal stå på berget.'
Og Herren sagde: See, (her er) et Sted hos mig; og du skal staae paa Klippen.
And the LORD said, Behold, there is a place by me, and thou shalt stand upon a rock:
Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på en klippe.
And the LORD said, Behold, there is a place by me, and you shall stand upon a rock:
And the LORD said, Behold, there is a place by me, and thou shalt stand upon a rock:
Herren sa: «Se, det er et sted nær meg, og du skal stå på klippen.
Herren sa: 'Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.
Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.
Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du kan stå på klippen.
And Jehovah{H3068} said,{H559} Behold, there is a place{H4725} by me, and thou shalt stand{H5324} upon the rock:{H6697}
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)}, Behold, there is a place{H4725} by me, and thou shalt stand{H5324}{(H8738)} upon a rock{H6697}:
And the Lorde sayde: beholde, there is a place by me, and thou shalt stonde apon a rocke,
And ye LORDE sayde farthermore: beholde, there is a place by me, there shalt thou stode vpon the rocke.
Also the Lord sayd, Behold, there is a place by me, and thou shalt stand vpon the rocke:
And the Lorde sayd: Beholde, there is a place by me, and thou shalt stande vpon a rocke.
And the LORD said, Behold, [there is] a place by me, and thou shalt stand upon a rock:
Yahweh also said, "Behold, there is a place by me, and you shall stand on the rock.
Jehovah also saith, `Lo, a place `is' by Me, and thou hast stood on the rock,
and Jehovah said, Behold, there is a place by me, and thou shalt stand upon the rock:
And Jehovah said, Behold, there is a place by me, and thou shalt stand upon the rock:
And the Lord said, See, there is a place near me, and you may take your place on the rock:
Yahweh also said, "Behold, there is a place by me, and you shall stand on the rock.
The LORD said,“Here is a place by me; you will station yourself on a rock.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Når Min herlighet går forbi, vil Jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med Min hånd til Jeg har passert.
23 Så vil Jeg ta bort Min hånd, og du skal se Min rygg, men Mitt ansikt kan ikke ses."
20 Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."
6 Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det vil strømme ut vann til folket så de kan drikke.' Moses gjorde dette for øynene til Israels eldste.
4 Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av tornebusken og sa: 'Moses, Moses!' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
5 Gud sa: 'Kom ikke nærmere; ta av deg skoene, for det stedet du står på, er hellig grunn.'
6 Han sa også: 'Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
2 Vær klar om morgenen, så skal du stige opp til Sinai-fjellet og tre fram for meg der på fjellets topp.
3 Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må engang vise seg på hele fjellet. Ikke engang sauer og kveg skal beite ved foten av fjellet.
5 Herren steg ned i skyen og stilte seg hos Moses der og ropte ut Herrens navn.
11 Herren sa: 'Gå ut og stå stille på fjellet foran Herren.' Og se, Herren kom forbi. En stor og sterk vind rev i fjellene og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
5 For på dagen med vansker vil han skjule meg i sitt telt, han vil gjemme meg i sin hytte, på en klippe vil han heve meg.
7 Herren talte til Moses og sa:
2 Han sa: "Herren er min klippe, min festning og min redder.
17 Herren sa til Moses: "Jeg vil gjøre dette også som du har talt, for du har funnet nåde i Mine øyne, og Jeg kjenner deg ved navn."
18 Moses sa: "Vis meg Din herlighet!"
5 Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og kom ikke opp på fjellet. Han sa:
2 Herre, hos deg har jeg søkt tilflukt; la meg aldri bli til skamme! Redd meg i din rettferdighet!
3 Lytt til meg! Skynd deg å redde meg! Vær for meg en klippe av tilflukt, et sterkt hus til frelse.
3 Vær for meg en klippebolig, et tilfluktssted hvor jeg alltid kan komme. Du har lovt å frelse meg, for du er min klippe og min festning.
21 For å søke til kløftene i fjellet og til bergkløftene, for Herrens skrekk og hans majestets herlighet, når han reiser seg for å riste jorden.
3 Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: 'Slik skal du si til Jakobs hus og forkynne for Israels barn.'
15 Selv i alderdommen skal de være sterke og grønne.
12 Herren sa til Moses: 'Kom opp til meg på fjellet og bli der. Jeg vil gi deg steintavlene med loven og budet som jeg har skrevet for å lære dem.'
3 Hvem kan stige opp på Herrens fjell? Hvem kan stå på hans hellige sted?
17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.
32 For hvem er Gud utenom Herren? Hvem er en klippe utenom vår Gud?
7 Jeg sa i min trygghet: "Jeg skal aldri vakle."
31 Men du, bli stående her hos meg, så skal jeg kunngjøre deg alle bud, forskrifter og lover, som du skal lære dem og som de skal følge i det landet jeg gir dem.
12 Og Han sa: 'Jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet som bevis.'
24 Lag et altar av jord for meg, og offr på det dine brennoffer og fredsoffer, dine sauer og okser. På hvert sted hvor jeg lar mitt navn bli nevnt, skal jeg komme til deg og velsigne deg.
16 Han skal bo på høydene; hans klippeborg vil være hans trygge festning. Han skal få sitt brød, og vannet hans skal være trygt.
21 Folket holdt seg på avstand, mens Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.
22 Da sa Herren til Moses: Så skal du si til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
2 Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke og min kraft!
13 Og se, Herren stod over ham og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi deg og din etterkommer.
16 og si: 'Hva gjør du her, og hvem har gitt deg rett til å hogge ut en grav her?' Se, han hogger ut sin grav på et høyt sted; han meiselhugger seg et hvilested i klippen.
9 Mennesket rekker hånden mot klippen og forvender fjellene fra roten.
8 Da sa Moses til dem: Vent her, så skal jeg høre hva Herren befaler angående dere.
21 Så så han kenittene og fremførte sitt orakel: 'Din bolig er trygg, og ditt rede er satt på klippen.'
1 Hør på meg, dere som søker rettferdighet, dere som søker Herren. Se på klippen dere er uthogd fra, og på grunnen dere er gravd ut fra.
15 Og Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet.
50 Herren talte til Moses i Moabs ødemark ved Jordan nær Jeriko og sa:
14 Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
20 Herren steg ned på toppen av Sinai-fjellet og kalte Moses opp til fjellets topp. Moses gikk opp.
47 Herren lever, velsignet være min klippe, og opphøyet være Gud, min frelses klippe.
22 Der vil jeg møte deg og tale med deg fra soningsplassen, mellom de to kjerubene som er over vitnesbyrdets ark. Derfra vil jeg kundgjøre for deg alt det jeg vil pålegge deg angående Israels barn.