Esekiel 1:12
Hver gikk rett fram. De gikk dit hvor ånden ønsket å gå, og de vendte seg ikke når de gikk.
Hver gikk rett fram. De gikk dit hvor ånden ønsket å gå, og de vendte seg ikke når de gikk.
Hver av dem gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Hver av dem gikk rett fram dit ansiktet vendte. Dit Ånden ville gå, dit gikk de, og de dreide ikke når de gikk.
Hver gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de. De vendte ikke når de gikk.
De gikk alle rett frem: hvor ånden skulle gå, gikk de; de snudde ikke når de gikk.
Og de gikk hver for seg rett frem; dit ånden skulle gå, gikk de; de snudde ikke når de gikk.
De gikk rett frem; dit ånden ville dra dem, der gikk de, og de snudde seg ikke når de gikk.
Hver gikk rett fram der ånden ledet dem. De vendte seg ikke når de gikk.
De gikk hver rett frem; dit ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Alle begav seg rett fram; dit Ånden ville lede, dro de, og de snudde seg ikke underveis.
De gikk hver rett frem; dit ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Hver gikk rett frem der ånden ville gå. De vendte seg ikke når de gikk.
Each went straight ahead in the direction the spirit was guiding them. They did not turn as they moved.
Hver gikk rett fram; de gikk der ånden ville de skulle gå, og de vendte seg ikke når de beveget seg.
Og de gik hver lige for sig; derhen, hvor Aanden vilde gaae, gik de, de vendte ikke om, naar de gik.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; and they turned not when they went.
Og de gikk alltid rett frem: hvor enn ånden ønsket å gå, der gikk de; de snudde seg ikke når de gikk.
And each went straight forward: wherever the spirit was to go, they went; and they turned not when they went.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; and they turned not when they went.
De gikk alle rett frem: dit hvor ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Hver av dem gikk rett frem der ånden ledet dem; de snudde seg ikke på veien de gikk.
Og de gikk hver rett fram: dit ånden ville gå, gikk de; de snudde seg ikke når de gikk.
Hver gikk rett frem; dit hvor ånden gikk, dit gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
And they went{H3212} every one{H376} straight{H5676} forward:{H6440} whither the spirit{H7307} was to go,{H3212} they went;{H3212} they turned{H5437} not when they went.{H3212}
And they went{H3212}{(H8799)} every one{H376} straight{H5676} forward{H6440}: whither the spirit{H7307} was to go{H3212}{(H8800)}, they went{H3212}{(H8799)}; and they turned{H5437}{(H8735)} not when they went{H3212}{(H8800)}.
Euery one when it wente, it wente straight forwarde. Where as the sprete led them, thither they wente, and turned not aboute in their goynge.
And euery one went streight forward: they went whither their spirit led them, and they returned not when they went forth.
Euery one went straight forward: whyther as the spirite led them, thither thei went, & returned not in their going.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; [and] they turned not when they went.
They went everyone straight forward: where the spirit was to go, they went; they didn't turn when they went.
And each straight forward they go, whither the spirit is to go, they go, they turn not round in their going.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; they turned not when they went.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; they turned not when they went.
Every one of them went straight forward; wherever the spirit was to go they went; they went on without turning.
Each one went straight forward: where the spirit was to go, they went; they didn't turn when they went.
Each moved straight ahead– wherever the spirit would go, they would go, without turning as they went.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Jeg så, og se, en stormvind fra nord, en stor sky med flammende ild og et strålende lys rundt seg. Og fra dens midte kom det noe som lignet glødende metall fra ilden.
5 Og fra dens midte kom det fram fire levende skapninger. Og dette var deres utseende: De lignet mennesker.
6 Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.
7 Deres ben var rette, og føttene deres var som føtter som lignet kalvers, skinnende som polert bronse.
8 Under deres vinger på de fire sidene hadde de hender av mennesker. Alle fire hadde ansikter og vinger.
9 Deres vinger rørte ved hverandre. De vendte seg ikke når de gikk, men hver gikk rett fram.
10 Deres ansikter så slik ut: Hver av dem hadde et menneskes ansikt. Til høyre hadde de et løveansikt, og til venstre hadde de et okseansikt. Og alle hadde et ørneansikt.
11 Slik var også deres ansikter. Deres vinger var utstrakt oppover; to vinger på hver rørte ved hverandre, og to dekket deres kropper.
9 Jeg så, og se, fire hjul ved siden av kjerubene; ett hjul ved hver kjerub, og hjulene lignet på glitrende krysolitt.
10 Alle fire hjulene så like ut, som om ett var inni et annet.
11 Når de beveget seg, kunne de gå i alle retninger uten å snu seg. De fulgte dit hodet vendte, uten å snu seg når de gikk.
12 Hele deres kropp, rygg, hender, vinger og de fire hjulene var dekket av øyne rundt omkring; alle fire hjulene.
13 Hjulene ble kalt 'hjul' i ørene mine, et uttrykk for deres bevegelse.
14 Hver av dem hadde fire ansikter: det første lignet på et kjerub, det andre et menneske, det tredje en løve, og det fjerde en ørn.
15 Kjerubene løftet seg. Det var den samme skapningen som jeg hadde sett ved elven Kebar.
16 Når kjerubene beveget seg, fulgte hjulene dem. Når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, snudde ikke hjulene seg.
17 Når de stod stille, stod også hjulene stille; og når de løftet seg, løftet hjulene seg med dem, for ånden i skapningen var i hjulene.
18 Herrens herlighet gikk ut fra husets terskel og stod over kjerubene.
19 Kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden foran øynene mine da de gikk ut, og hjulene fulgte dem. De stod ved inngangen til den østlige porten til Herrens hus, og Herrens herlighet var over dem.
20 Dette var den samme skapningen som jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg visste at de var kjeruber.
21 Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og under vingene var det en form som lignet på menneskehender.
22 Ansiktene deres var de samme som jeg hadde sett ved elven Kebar. De gikk rett frem, hver etter den retningen ansiktene vendte.
13 Midt mellom de levende skapningene var det noe som lignet glødende kull og fakler som beveget seg fram og tilbake. Ilden skinte, og lyn sprang ut fra ilden.
14 De levende skapningene løp fram og tilbake som en lynstråle.
15 Mens jeg så på de levende skapningene, så jeg et hjul på jorden ved siden av hver av de fire ansiktene.
16 Hjulene så ut som om de var laget av krysopras, og alle fire var like. De så ut som om de var et hjul inni et hjul.
17 De kunne gå i de fire retningene uten å snu seg når de gikk.
18 Ringen på hjulene var høye og fryktsomme, og hele omkretsen var full av øyne.
19 Når de levende skapningene gikk, gikk også hjulene ved siden av dem, og når de levende skapningene løftet seg fra jorden, løftet også hjulene seg.
20 Hvor enn ånden ville gå, gikk de, dit hvor ånden var i ferd med å gå, og hjulene løftet seg sammen med dem, for åndens vesen var i hjulene.
21 Når de gikk, gikk også hjulene; og når de stanset, stanset hjulene; og når de løftet seg fra jorden, løftet også hjulene seg sammen med dem, for åndens vesen var i hjulene.
22 Over hodene på de levende skapningene var det noe som lignet et hvelv, som et gnistrende islag, båret oppe over hodene deres.
23 Under hvelvet strakte vingene deres seg ut mot hverandre. Hver hadde to vinger som dekket kroppen deres.
24 Da de gikk, hørte jeg suset av deres vinger, som lyden av mange vann, som stemmen til den Allmektige, som lyden av en hær. Når de stanset, senket de vingene.
25 Og det kom en stemme fra hvelvet som var over hodene deres; når de stanset, senket de vingene.
7 De sterke hestene kom frem og ønsket å dra ut for å krysse jorden. Da sa han: Gå og reise rundt på jorden! Så de dro ut og reiste rundt på jorden.
22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Herrens herlighet hvilte over dem.
12 Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en mektig lyd av et stort jordskjelv som sa: 'Velsignet er Herrens herlighet fra hans sted.'
13 Jeg hørte også lyden av de levende skapningenes vinger som berørte hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem, og en mektig lyd fra et stort jordskjelv.
6 Da han befalte mannen kledd i lin, sa han: 'Ta ild fra hjulene, mellom kjerubene.' Mannen gikk inn og stod ved hjulet.
5 Engelen svarte og sa til meg: Dette er de fire åndene fra himmelen som drar ut etter å ha stått foran Herren over hele jorden.
10 Og mannen som sto blant myrtene svarte og sa: 'Disse er de som Herren har sendt for å gå omkring på jorden.'
2 Han sa til mannen kledd i lin: 'Gå mellom kjerubene og hjulene nedenfor, ta glødende kull fra stedet mellom dem, og spre det over byen.' Mannen gikk inn mens jeg så på.
11 Gangene foran disse rommene hadde samme utseende og mål som rommene på nordsiden. Inngangene var ordnet på samme måte.
2 Serafene sto over ham. Hver av dem hadde seks vinger: med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
36 Hver gang skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt israelittene opp på alle sine vandringer.
4 De ser ut som hester og løper som ryttere.