Esekiel 46:16
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave fra arven sin til en av sine sønner, skal denne arven tilhøre sønnen. Den skal være hans eiendom for alltid.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave fra arven sin til en av sine sønner, skal denne arven tilhøre sønnen. Den skal være hans eiendom for alltid.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal arven av det tilhøre sønnene hans; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, da er den hans arv; den skal tilfalle hans sønner, det blir deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir en gave til en av sine sønner, er det hans arv; den skal tilfalle hans sønner som deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sønnene sine, skal arven tilhøre hans sønner; den skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Hvis prinsen gir en gave til noen av sine sønner, skal arven tilfalle sønnene; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir noen av sine sønner en gave, det er hans arv. Den samme skal være hans sønners eiendom til arv.
Dette sier Gud Herren: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal det bli hans arv. Den skal tilhøre hans sønner, og det skal være deres eiendom som arv.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal denne arven tilhøre hans sønner; det skal være deres eiendom ved arv.
Slik sier Herren Gud: Om fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal arven bli hans sønners – den skal være deres arvebesittelse.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal denne arven tilhøre hans sønner; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir en gave til en av sine sønner fra sin arv, skal det tilhøre hans sønner og være deres eiendom som arv.
This is what the Lord God says: If the prince gives a gift of part of his inheritance to one of his sons, it will belong to his sons; it is their possession by inheritance.
Så sier Herren Gud: Dersom fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal det være hans arv. Det skal tilhøre hans sønner; det er deres eiendom som arv.
Saa sagde den Herre Herre: Naar Fyrsten giver nogen af sine Sønner en Gave, det er hans Arv, det Samme skal være hans Sønners; (det er) deres Eiendom til Arv.
Thus saith the Lord GOD; If the prince give a gift unto any of his sons, the inheritance thereof shall be his sons'; it shall be their possession by inheritance.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal arven tilhøre hans sønner; den skal være deres eiendom ved arv.
Thus says the Lord GOD; If the prince gives a gift to any of his sons, the inheritance thereof shall belong to his sons; it shall be their possession by inheritance.
Thus saith the Lord GOD; If the prince give a gift unto any of his sons, the inheritance thereof shall be his sons'; it shall be their possession by inheritance.
Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, er det hans arv, det skal tilhøre sønnene; det er deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Når fyrstinnen gir en gave til en av sine sønner, skal det bli hans arv, til sine sønner; det skal være deres eiendom ved arv.
Så sier Herren Gud: Dersom fyrsten gir en gave til en av sine sønner, skal det være hans arv, og det skal tilhøre hans sønner; det er deres eiendom gjennom arv.
Dette er hva Herren har sagt: Hvis høvdingen gir en eiendom til noen av sine sønner, er det hans arv og vil bli hans sønners eiendom; det er deres arv.
Thus saith{H559} the Lord{H136} Jehovah:{H136} If the prince{H5387} give{H5414} a gift{H4979} unto any{H376} of his sons,{H1121} it is his inheritance,{H5159} it shall belong to his sons;{H1121} it is their possession{H272} by inheritance.{H5159}
Thus saith{H559}{(H8804)} the Lord{H136} GOD{H3069}; If the prince{H5387} give{H5414}{(H8799)} a gift{H4979} unto any{H376} of his sons{H1121}, the inheritance{H5159} thereof shall be his sons{H1121}'; it shall be their possession{H272} by inheritance{H5159}.
Morouer, thus sayeth the LORDE God: Yf the prynce geue a gifte vnto eny of his sonnes, then shall it be his sonnes heretage perpetuall, yt he maye possesse it.
Thus saith the Lorde God, If the prince giue a gift of his inheritance vnto any of his sonnes, it shalbe his sonnes, and it shall bee their possession by inheritance.
Moreouer, thus saith the Lorde God: If the prince geue a gift vnto any of his sonnes, the inheritaunce thereof shalbe his sonnes: their possession shalbe by inheritaunce.
¶ Thus saith the Lord GOD; If the prince give a gift unto any of his sons, the inheritance thereof shall be his sons'; it [shall be] their possession by inheritance.
Thus says the Lord Yahweh: If the prince give a gift to any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
`Thus said the Lord Jehovah: When the prince giveth a gift to any of his sons, his inheritance it `is', to his sons it `is'; their possession it `is' by inheritance.
Thus saith the Lord Jehovah: If the prince give a gift unto any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
Thus saith the Lord Jehovah: If the prince give a gift unto any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
This is what the Lord has said: If the ruler gives a property to any of his sons, it is his heritage and will be the property of his sons; it is theirs for their heritage.
Thus says the Lord Yahweh: If the prince give a gift to any of his sons, it is his inheritance, it shall belong to his sons; it is their possession by inheritance.
“‘This is what the Sovereign LORD says: If the prince should give a gift to one of his sons as his inheritance, it will belong to his sons, it is their property by inheritance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Men hvis han gir en del av sin arv som en gave til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjeneren til frigivelsesåret kommer. Da skal den gå tilbake til fyrsten. Hans arv skal tilhøre hans sønner, det skal være deres eiendom.
18 Fyrsten skal ikke ta noe av folketes arv, og ta det bort fra deres eiendom. Fra sin egen arv skal han gi sine sønner, for at ingen i mitt folk skal bli drevet bort fra sin eiendom.
16 Hele folket i landet skal være ansvarlige for denne offergaven til høvdingen i Israel.
17 Det skal være høvdingens plikt å sørge for brennoffer, matoffer og drikkoffer ved høytider, nymånefester og sabbater, ved alle Israels høytider. Han skal sørge for syndoffer, matoffer, brennoffer og fredsoffer for å gjøre soning for Israels hus.
8 Du skal si til Israels barn: ‘Om noen dør uten å ha en sønn, skal dere overføre hans arv til hans datter.
9 Hvis han ikke har noen datter, skal dere gi hans arv til hans brødre.
10 Hvis han ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans fars brødre.
11 Hvis hans far ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans nærmeste slektning i familien, så han kan ta eiendom. Dette skal være en lovbestemmelse for Israels barn, slik Herren har befalt Moses.’»
7 Høvdingen skal ha et område på hver side av det hellige området og byens eiendom, fra den vestlige grensen til den østlige grensen, ved siden av det hellige området samt byens eiendom. Dette skal omfatte områder fra vestgrensen til østgrensen.
8 Dette landet skal tilhøre høvdingen som en eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, og de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
9 Så sier Herren Gud: Nok, Israels fyrster! Fjern vold og ødeleggelse, og gjør rett og rettferdighet. Slutt med å drive mitt folk bort fra dets eiendom, sier Herren Gud.
13 Så sier Herren Gud: Dette er grensen dere skal dele ut landet etter de tolv Israels stammene. Josef skal få to deler.
14 Dere skal arve det som brødre, hver stamme likt. For jeg løftet min hånd til å gi det til deres fedre, og denne delen skal falle til dere.
28 Dette skal være deres arv: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel, for jeg er deres eiendom.
21 Det som blir til overs, skal tilhøre fyrsten, med en del på hver side av det hellige offerområdet og byens eiendom, langs tjuefemtusen alen mot østgrensen og tjuefemtusen alen mot vestgrensen, parallelt med de andre delene. Det hellige offerområdet og det Himmelske tempelet skal være midt i dette.
22 Fra eiendommen til levittene og byens eiendom, som ligger innenfor det som tilhører fyrsten, skal være mellom Judas grense og Benjamins grense og tilhøre fyrsten.
23 Det skal skje at i den stammen hvor en innbygger bor, der skal dere gi ham hans arv, lyder Herrens ord.
10 Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette oraklet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er der.
11 Også dette skal være ditt: Gaven av deres løfteoffer, alt som Israels barn løfter opp som et tilbud til Herren. Jeg gir det til deg, dine sønner og døtre med deg som en evig rettighet. Alle i ditt hus som er rene, kan spise av det.
54 Til de mange skal du gi større arv, og til de fåre skal du gi mindre arv. Hver skal få sin arv etter antallet av dem som er talt.»
55 Men landet skal deles ved lodd. De skal arve etter sine fedres stamme.
8 De skal dele maten likt, bortsett fra det som kommer dem til del fra salget av fedrenes eiendom.
9 Alle hellige gaver som israelittene bærer fram til presten, skal tilfalle ham.
10 Enhver persons hellige gaver skal tilfalle presten. Alt som gis til presten, skal være hans eiendom.
3 Men hvis disse døtrene gifter seg med menn fra en annen stamme blant israelittene, så vil ikke deres eiendom bli bevart innenfor våre forfedres eiendom, og dermed vil vår arv bli redusert.
4 Når jubelåret kommer for israelittene, vil deres eiendom bli adskilt fra eiendommen til den stammen de gifter seg med, og deres arv vil bli fratrukket våre forfedres eiendom.
2 De skal ikke ha arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik han har lovet dem.
29 Dette er landet dere skal dele ved loddtrekning til Israels stammer, og dette er deres deler, sier Herren Gud.
4 Det brennoffer som fyrsten skal bære fram for Herren på sabbatsdagen, skal være seks feilfrie værlam og en feilfri vær.
54 Dere skal dele landet mellom slektene ved loddkasting. Til de mange skal deres arv gjøres større, og til de få skal arven gjøres mindre. Hvor loddet enn faller for hver, der skal hans eiendom være. Dere skal få arv blant stammene til deres fedre.
18 Dere skal også utpeke en leder fra hver stamme til å fordele landet.
24 Menneskesønn, de som bor i de ødelagte byene i Israels land sier: 'Abraham var bare én mann, og han arvet landet. Men vi er mange; nasjonen er blitt gitt oss som eiendom.'
16 De føres inn med glede og jubel; de går inn i kongens palass.
3 En fyrste skal likevel sitte der for å spise brød for Herrens ansikt. Han skal komme inn ved portens vestibyle og gå ut samme vei.
7 Grødeofferet skal være en efa for oksen og en efa for væren. For lammene skal det tilbys etter hva han kan gi. For hver efa skal det være en hin olje.
8 Når fyrsten kommer inn, skal han komme inn gjennom portens forgård, og han skal gå ut på samme vei.
25 De skal bo i det landet jeg gav til min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, for evig, og min tjener David skal være deres fyrste for evig.
18 Han sa: 'Til deg vil jeg gi Kanaans land som en arv.'
10 Fyrsten skal være i blant dem. Når de kommer inn, skal han komme inn. Når de går ut, skal han gå ut med dem.
7 'Slik skal ingen eiendom flyttes mellom stammene, for israelittene skal bevare den eiendommen de arvet fra sine forfedre.'
4 Disse trådte frem for Eleasar, presten, for Josva, Nuns sønn, og for lederne og sa: 'Herren befalte Moses å tildele oss en arv blant våre brødre.' Så ga han dem en arv blant sine fars brødre i samsvar med Herrens ord.
16 da skal han, når han gir sine sønner sin arv, ikke gi førstefødt rett til dobbelt del fra den elskede hustruen i stedet for sønnen til den ikke elskede, som er den førstefødte.
17 Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har målt det ut for dem med målesnoren. De skal eie det for evig og bo der fra generasjon til generasjon.
19 Alle høyhellige offergaver som Israels barn løfter opp til Herren, gir Jeg til deg, dine sønner og døtre med deg som en evig rettighet. Det er en evig pakt av salt foran Herren for deg og dine etterkommere med deg.
20 Og Herren sa til Aron: 'Du skal ikke ha noen arv i deres land, og du skal ikke ha noen del blant dem. Jeg er din del og din arv blant Israels barn.'
28 Dette skal være en evig plikt for Aron og hans etterkommere å komme fra israelittene, for den er en gave. Det er israelittenes gave fra deres fredsoffer, med deres gaver til Herren.
15 Lårstykket som heves, og bryststykket som vugges frem og tilbake, skal de bringe sammen med ildofferfettet for å vugges frem og tilbake som et vuggeoffer for Herren. Dette skal være deres og deres sønners evige rett, slik Herren har befalt.
2 Fyrsten skal komme inn gjennom portens forgård fra utsiden og stå ved inngangen til porten. Prestene skal ofre hans brennoffer og fredsoffer, og han skal tilbe ved portens dørstokk før han går ut. Porten skal ikke lukkes før om kvelden.
41 Så skal han og hans barn være fri fra deg og vende tilbake til sin slekt og sin eiendom.
24 For tienden som Israels barn gir som gave til Herren, har Jeg gitt til levittene som arv. Derfor har Jeg sagt til dem at de ikke skal ha noen arv blant Israels barn.