1 Mosebok 20:13
Og da Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er det løftet du gir meg: Overalt vi går, skal du si om meg: Han er min bror.'
Og da Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er det løftet du gir meg: Overalt vi går, skal du si om meg: Han er min bror.'
Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godheten du skal vise meg: På hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.
Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er den troskapen du skal vise meg: Ved hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.'"
Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: «Dette er den troskapen du skal vise meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si om meg: Han er min bror.»
Da Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godhet du kan vise meg, på hvert sted hvor vi kommer, si om meg: Han er min bror.
Og det skjedde da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: «Du skal vise meg denne vennligheten; på hvert sted vi kommer til, si om meg: «Han er min bror.»
Da Gud lot meg vandre omkring fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Vis meg denne godhet: Si om meg overalt hvor vi kommer: Han er min bror.'
Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Vis denne velviljen mot meg: Hvert sted vi kommer til, si at jeg er din bror.'
Og det skjedde da Gud fikk meg til å forlate min fars hus, at jeg sa til henne: Slik er din kjærlighet som du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: Han er min bror.
Da det skjedde at Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er den vennligheten du skal vise meg; uansett hvor vi kommer, skal du si om meg: Han er min bror.'
Og det skjedde da Gud fikk meg til å forlate min fars hus, at jeg sa til henne: Slik er din kjærlighet som du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: Han er min bror.
Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Vis meg denne lojaliteten som du kan gi meg: Overalt hvor vi kommer, si at jeg er din bror.'"
And when God caused me to wander from my father’s household, I said to her, “This is the kindness you can show to me: Everywhere we go, say about me, ‘He is my brother.’”
Og det skjedde, da Gud fikk meg til å vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: 'Dette er din kjærlighet du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: 'Han er min bror.'
Og det skede, den Tid Gud lod mig vanke hid og did af min Faders Huus, da sagde jeg til hende: Denne er den Barmhjertighed, som du skal gjøre imod mig: Paa hvert det Sted, hvor vi komme hen, saa siig om mig: Han er min Broder.
And it came to pass, when God caused me to wander from my father's house, that I said unto her, This is thy kindness which thou shalt shew unto me; at every place whither we shall come, say of me, He is my brother.
Da Gud lot meg forlate min fars hus, ba jeg henne om denne hjelpen: På hvert sted vi kommer til, si at jeg er din bror.»
And it came to pass, when God caused me to wander from my father's house, that I said to her, This is your kindness which you shall show unto me; at every place where we shall come, say of me, He is my brother.
And it came to pass, when God caused me to wander from my father's house, that I said unto her, This is thy kindness which thou shalt shew unto me; at every place whither we shall come, say of me, He is my brother.
Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er din kjærlighet som du skal vise meg. Overalt hvor vi går, si om meg: "Han er min bror."'"
Og da Gud lot meg vandre borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godhet du skal vise meg: Overalt hvor vi kommer, si om meg: Han er min bror.'
Og det skjedde da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: Dette er den godhet du skal vise meg, at på hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.
Da Gud sendte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er tegn på din kjærlighet til meg; si overalt hvor vi kommer at jeg er din bror.
and it came to pass, when God{H430} caused me to wander{H8582} from my father's{H1} house,{H1004} that I said{H559} unto her, This is thy kindness{H2617} which thou shalt show{H6213} unto me: at every place{H4725} whither we shall come,{H935} say{H559} of me, He is my brother.{H251}
And it came to pass, when God{H430} caused me to wander{H8582}{(H8689)} from my father's{H1} house{H1004}, that I said{H559}{(H8799)} unto her, This is thy kindness{H2617} which thou shalt shew{H6213}{(H8799)} unto me; at every place{H4725} whither we shall come{H935}{(H8799)}, say{H559}{(H8798)} of me, He is my brother{H251}.
And after God caused me to wandre out of my fathers house I sayde vnto her: This kyndnesse shalt thou shewe vnto me in all places where we come that thou saye of me how that I am thy brother.
So whan God charged me to wadre out of my fathers house, I sayde vnto her: Shew this kyndnes vpon me, that, where so euer we come, thou saye of me, that I am thy brother.
Nowe when God caused me to wander out of my fathers house, I said then to her, This is thy kindnes that thou shalt shewe vnto me in all places where we come, Say thou of me, He is my brother.
And after God caused me to wander out of my fathers house, I sayde vnto her: this kyndnesse shalt thou shewe vnto me, in all places where we come, that thou say of me, he is my brother.
And it came to pass, when God caused me to wander from my father's house, that I said unto her, This [is] thy kindness which thou shalt shew unto me; at every place whither we shall come, say of me, He [is] my brother.
It happened, when God caused me to wander from my father's house, that I said to her, 'This is your kindness which you shall show to me. Everywhere that we go, say of me, "He is my brother."'"
and it cometh to pass, when God hath caused me to wander from my father's house, that I say to her, This `is' thy kindness which thou dost with me: at every place whither we come, say of me, He `is' my brother.'
and it came to pass, when God caused me to wander from my father's house, that I said unto her, This is thy kindness which thou shalt show unto me. At every place whither we shall come, say of me, He is my brother.
and it came to pass, when God caused me to wander from my father's house, that I said unto her, This is thy kindness which thou shalt show unto me: at every place whither we shall come, say of me, He is my brother.
And when God sent me wandering from my father's house, I said to her, Let this be the sign of your love for me; wherever we go, say of me, He is my brother.
It happened, when God caused me to wander from my father's house, that I said to her, 'This is your kindness which you shall show to me. Everywhere that we go, say of me, "He is my brother."'"
When God made me wander from my father’s house, I told her,‘This is what you can do to show your loyalty to me: Every place we go, say about me,“He is my brother.”’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så kalte Abimelek på Abraham og sa til ham: 'Hva har du gjort mot oss? Hva har jeg gjort deg siden du har påført meg og mitt rike en så stor synd? Du har gjort noe uakseptabelt.'
10 Abimelek sa også til Abraham: 'Hva var årsaken til at du gjorde dette?'
11 Abraham svarte: 'Jeg tenkte: ‘Det finnes ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.’
12 For hun er virkelig min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor. Hun ble min kone.
5 Sa han ikke til meg: 'Hun er min søster'? Sa ikke hun også: 'Han er min bror'? Jeg handlet med et rent hjerte og uskyldige hender.
6 Gud svarte ham i drømmen: 'Ja, jeg vet at du har gjort dette med et rent hjerte, og derfor har jeg også hindret deg fra å synde mot meg. Derfor har jeg ikke tillatt deg å røre henne.'
11 Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Du er en nydelig kvinne.
12 Når egypterne ser deg, vil de si: ‘Dette er hans kone.’ Da vil de drepe meg og la deg leve.
13 Si derfor at du er min søster, så det går meg godt for din skyld, og jeg får leve på grunn av deg.»
18 Da kalte farao på Abram og sa: «Hva har du gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19 Hvorfor sa du at hun var din søster, slik at jeg tok henne til kone? Her er din kone. Ta henne og gå!»
1 Abraham dro fra stedet og bosatte seg i Negev, mellom Kadesh og Shur. Han levde i Gerar.
2 Abraham sa til sin kone Sara: 'Hun er min søster.' Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, og tok Sara til seg.
22 På den tiden sa Abimelek og hans hærfører Pikol til Abraham: 'Gud er med deg i alt det du gjør.'
23 Sverg nå til meg her ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, mine etterkommere eller mine kommende generasjoner, men at du vil vise meg, som jeg har vist deg, vennlighet i alle saker og mot det landet jeg bor i.'
9 Og Abimelek kalte på Isak og sa: Se, hun er virkelig din kone. Hvordan kunne du si: Hun er min søster? Isak svarte ham: Fordi jeg tenkte at jeg ville bli drept på grunn av henne.
10 Abimelek sa: Hva er det du har gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og du ville gjort oss skyldige.
14 Da tok Abimelek sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker, og ga dem til Abraham, og han gav Abraham tilbake hans kone Sara.
15 Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; bosett deg hvor som helst det ser bra ut for deg.'
16 Til Sara sa han: 'Se, jeg gir tusen sølvsikler til din bror. Dette skal være en kompensasjon for alle som har vært vitne til dette, så du er rettferdiggjort i alle sammenhenger.'
27 og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.»
7 Herren, himmelens Gud, som førte meg ut fra min fars hus og fra mitt fedreland, som talte til meg og lovte meg å gi dette landet til min ætt, han skal sende sin engel foran deg, så du kan finne en hustru til min sønn derfra.
40 Da svarte han: ‘Herren, som jeg har vandret for, skal sende sin engel med deg og gjøre veien din lykkelig, så du kan finne en hustru til min sønn fra min slekt og min fars hus.
41 Du vil bli løst fra eden din når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, vil du bli løst fra eden din.’
12 Så sverg meg nå ved Herren at når jeg har vist dere barmhjertighet, skal dere også vise barmhjertighet mot min fars hus og gi meg et pålitelig tegn.
7 Da mennene på stedet spurte ham om kona hans, svarte han: Hun er min søster. Han var redd for å si: Hun er min kone, fordi han trodde mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekkas skyld, for hun var så vakker.
12 Og han ba: «Herre, min herre Abrahams Gud, la det lykkes i dag og vis godhet mot min herre Abraham.»
8 Abram sa til Lot: 'La oss ikke stride, hverken mellom meg og deg, eller mellom mine hyrder og dine, for vi er brødre.'
4 Men du skal dra til mitt land og til min slekt for å finne en hustru til min sønn Isak.»
5 Tjeneren sa til ham: «Men kanskje kvinnen ikke vil være villig til å følge meg til dette bestemte landet. Skal jeg da bringe sønnen din tilbake til landet du kom fra?»
23 Han spurte: «Hvem er du datter av? Fortell meg, er det plass i din fars hus for oss til overnatting?»
37 Og min herre fikk meg til å avlegge en ed og sa: ‘Du skal ikke ta en hustru til min sønn blant døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant,
38 men du skal gå til min fars hus, til min slekt, og finne en hustru til min sønn.’
14 La det skje, at den unge kvinnen som jeg sier til: «Her, tilbeyt meg krukken din, så jeg kan drikke», og som svarer: «Drikk, og jeg skal også vanne kamelene dine» – la henne være den du har utvalgt for din tjener Isak. Slik skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
45 Når broren din roer seg og glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?'
3 Bo i dette landet, og jeg skal være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt skal jeg gi disse landene, og jeg skal stadfeste den ed som jeg sverget til Abraham, din far.
9 De spurte ham: 'Hvor er Sara, din kone?' Han svarte: 'Hun er i teltet.'