1 Mosebok 22:12
Engelen sa: 'Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for min skyld.'
Engelen sa: 'Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for min skyld.'
Han sa: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste, for meg.
Han sa: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart sønnen din, din eneste, for meg.
Han sa: «Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste, for meg.»
Og han sa: Legg ikke hånden på gutten, og gjør ikke noe mot ham, for nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har nektet meg din sønn, din eneste sønn.
Engelen sa: Legg ikke hånden på gutten, og gjør ham ikke noe. For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste sønn, fra meg.
Engelen sa: Ikke legg hånden på gutten, og gjør ham ingenting. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke sparte din eneste sønn for meg.
Engelen sa: 'Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg.'
Engelen sa: Legg ikke hånd på gutten, gjør ham ingenting. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for min skyld.
Engelen sa: «Legg ikke hånden på gutten, og gjør ham ikke noe; for nå vet jeg at du frykter Gud, ettersom du ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste sønn, fra meg.»
Engelen sa: Legg ikke hånd på gutten, gjør ham ingenting. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for min skyld.
Da sa engelen: 'Rør ikke gutten, og gjør ham ikke noe. For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, fra meg'.
The angel said, 'Do not lay a hand on the boy. Do not harm him in any way, for now I know that you fear God, since you have not withheld your son, your only son, from Me.'
'Gjør ikke gutten noe og gjør ham ingen skade! Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang har spart din eneste sønn for meg.'
Og han sagde: Læg ikke din Haand paa Drengen, og gjør ham Intet; thi nu kjender jeg, at du frygter Gud og haver ikke sparet din Søn, din eneste, for mig.
And he said, Lay not thine hand upon the lad, neither do thou any thing unto him: for now I know that thou fearest God, seeing thou hast not withheld thy son, thine only son from me.
Engelen sa: Legg ikke din hånd på gutten, og gjør ham ingenting. For nå vet jeg at du frykter Gud, da du ikke sparte din eneste sønn for meg.
And he said, Do not lay your hand upon the boy, nor do anything to him: for now I know that you fear God, seeing you have not withheld your son, your only son from me.
And he said, Lay not thine hand upon the lad, neither do thou any thing unto him: for now I know that thou fearest God, seeing thou hast not withheld thy son, thine only son from me.
Engelen sa: "Legg ikke hånd på gutten og gjør ikke noe med ham. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke sparte din sønn, din eneste sønn, for meg."
Engelen sa: 'Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe. For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke sparte din eneste sønn for meg.'
Han sa: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ingenting. For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg.
Engelen sa: Rekk ikke hånden din mot gutten, og gjør ham ikke noe. Nå vet jeg at du frykter Gud, da du ikke har spart din sønn, din eneste sønn, for meg.
And he said,{H559} Lay{H7971} not thy hand{H3027} upon{H413} the lad,{H5288} neither do thou{H6213} anything{H3972} unto him; for now{H6258} I know{H3045} that thou fearest God,{H430} seeing thou hast not{H3808} withheld{H2820} thy son,{H1121} thine only{H3173} son,{H1121} from me.
And he said{H559}{(H8799)}, Lay{H7971}{(H8799)} not thine hand{H3027} upon{H413} the lad{H5288}, neither do thou{H6213}{(H8799)} any thing{H3972} unto him: for now{H6258} I know{H3045}{(H8804)} that thou fearest{H3373} God{H430}, seeing thou hast not{H3808} withheld{H2820}{(H8804)} thy son{H1121}, thine only{H3173} son from me.
And he sayde: laye not thy handes apon the childe nether do any thinge at all vnto him for now I knowe that thou fearest God in yt thou hast not kepte thine only sonne fro me.
He sayde: Laye not thy handes vpon the childe, & do nothinge vnto him: for now I knowe that thou fearest God, and hast not spared thine onely sonne for my sake.
Then he said, Lay not thine hand vpon the childe, neither doe any thing vnto him: for now I know that thou fearest God, seeing for my sake thou hast not spared thine onely sonne.
And he sayde: lay not thy hande vpon the chylde, neyther do any thyng vnto hym, for nowe I knowe that thou fearest God, & hast for my sake not spared yea thine onlye sonne.
And he said, Lay not thine hand upon the lad, neither do thou any thing unto him: for now I know that thou fearest God, seeing thou hast not withheld thy son, thine only [son] from me.
He said, "Don't lay your hand on the boy, neither do anything to him. For now I know that you fear God, seeing you have not withheld your son, your only son, from me."
and He saith, `Put not forth thine hand unto the youth, nor do anything to him, for now I have known that thou art fearing God, and hast not withheld thy son, thine only one, from Me.'
And he said, Lay not thy hand upon the lad, neither do thou anything unto him. For now I know that thou fearest God, seeing thou hast not withheld thy son, thine only son, from me.
And he said, Lay not thy hand upon the lad, neither do thou anything unto him; for now I know that thou fearest God, seeing thou hast not withheld thy son, thine only son, from me.
And he said, Let not your hand be stretched out against the boy to do anything to him; for now I am certain that the fear of God is in your heart, because you have not kept back your son, your only son, from me.
He said, "Don't lay your hand on the boy, neither do anything to him. For now I know that you fear God, since you have not withheld your son, your only son, from me."
“Do not harm the boy!” the angel said.“Do not do anything to him, for now I know that you fear God because you did not withhold your son, your only son, from me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Da sa Abraham til tjenesteguttene sine: 'Bli her med eselet. Jeg og gutten vil gå videre for å tilbe Gud, og deretter komme tilbake til dere.'
6 Abraham tok veden til brennofferet og la den på Isak, sønnen sin. Han selv bar ilden og kniven, og de gikk sammen.
7 Isak sa til Abraham, faren sin: 'Far!' Abraham svarte: 'Ja, min sønn?' Isak spurte: 'Her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?'
8 Abraham svarte: 'Gud vil sørge for et lam til brennofferet, min sønn.' Så fortsatte de sammen.
9 Da de kom til stedet Gud hadde nevnt, bygde Abraham et alter der, la veden på, bandt Isak, sønnen sin, og la ham på alteret oppå veden.
10 Abraham rakte ut hånden og grep kniven for å ofre sønnen sin.
11 Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen: 'Abraham, Abraham!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
13 Da løftet Abraham blikket og så en vær som hadde satt seg fast i et kratt ved hornene. Abraham gikk bort, tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sønnen sin.
14 Abraham kalte dette stedet 'Herren vil sørge for'. Derfor sier folk i dag: 'På Herrens fjell vil det bli sørget for.'
15 Herrens engel ropte til Abraham igjen fra himmelen,
16 og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,
1 Etter disse hendelsene skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: 'Abraham!' Og Abraham svarte: 'Her er jeg.'
2 Og Gud sa: 'Ta din sønn, din eneste sønn, som du elsker, Isak, og dra til Morias land. Der skal du ofre ham som et brennoffer på et fjell som jeg skal vise deg.'
6 Abraham svarte: «Pass deg for å føre min sønn tilbake dit.»
12 Men Gud sa til Abraham: 'Vær ikke trist på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til det Sara sier til deg, for det er gjennom Isak at din etterkommer skal nevnes.'
6 Gud svarte ham i drømmen: 'Ja, jeg vet at du har gjort dette med et rent hjerte, og derfor har jeg også hindret deg fra å synde mot meg. Derfor har jeg ikke tillatt deg å røre henne.'
13 Og se, Herren stod over ham og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi deg og din etterkommer.
11 Abraham svarte: 'Jeg tenkte: ‘Det finnes ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.’
23 Sverg nå til meg her ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, mine etterkommere eller mine kommende generasjoner, men at du vil vise meg, som jeg har vist deg, vennlighet i alle saker og mot det landet jeg bor i.'