Jesaia 58:3
‘Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du merker det ikke?’ Se, på deres faste dag søker dere egen vinning og tvinger deres arbeidere.
‘Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du merker det ikke?’ Se, på deres faste dag søker dere egen vinning og tvinger deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på dagen dere faster, gjør dere som dere vil, og dere driver hardt på alle som arbeider for dere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på fastedagen følger dere deres egen vilje og undertrykker alle som arbeider for dere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag søker dere egen glede og driver ut alle deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, men du ser oss ikke? Hvorfor belaster vi oss selv, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen deres finner dere glede og krever alt deres arbeid.
Hvorfor fastet vi, og du så det ikke? Hvorfor plaget vi vår sjel, og du ville ikke vite det? Se, på den dagen dere faster, finner dere lyst og krever alle deres arbeid.
Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet?» spør de, «når du ikke legger merke til det! Hvorfor har vi ydmyket oss, når du ikke merker det?» Se, på fastedagen finner dere nytelse og legger ut alt dere har planlagt.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
Hvorfor faster vi og ser du det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel og merker du det ikke? Men på fastedagen søker dere egen nytte og undertrykker alle deres arbeidere.
'Why have we fasted,' they say, 'and you have not seen it? Why have we humbled ourselves, and you have not noticed?' Yet on the day of your fasting, you pursue your own desires and oppress all your workers.
Hvorfor faster vi, men Du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men Du legger ikke merke til det? Se, på deres fastedag driver dere med egne sysler og undertrykker alle deres arbeidere.
Hvi fastede vi, og du saae det ikke? (hvi) plagede vi vor Sjæl, og du vil ikke vide det? see, paa den Dag, I faste, finde I (eders) Lyst og kræve alle eders (besværlige) Arbeider.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du bryr deg ikke? Se, på fastedagen gjør dere som dere vil og krever alle deres arbeidere.
Why have we fasted, they say, and you do not see? Why have we afflicted our soul, and you take no notice? Behold, in the day of your fast you find pleasure and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere deres egen fornøyelse og krever inn alle arbeiderne deres.
'Hvorfor har vi fastet, og Du har ikke sett det? Vi har plaget våre sjeler, og Du har ikke lagt merke til det.' Se, på fastedagen leter dere etter fornøyelse, og pålegger alt deres arbeid.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen finner dere eget behag og krever fullføring av alle gjøremål.
De sier: Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du bryr deg ikke om det? Se, på den dagen dere faster, driver dere med forretninger og presser deres arbeidere.
Wherefore have we fasted,{H6684} [say they], and thou seest{H7200} not? [wherefore] have we afflicted{H6031} our soul,{H5315} and thou takest no knowledge?{H3045} Behold, in the day{H3117} of your fast{H6685} ye find{H4672} [your own] pleasure,{H2656} and exact{H5065} all your labors.{H6092}
Wherefore have we fasted{H6684}{(H8804)}, say they, and thou seest{H7200}{(H8804)} not? wherefore have we afflicted{H6031}{(H8765)} our soul{H5315}, and thou takest no knowledge{H3045}{(H8799)}? Behold, in the day{H3117} of your fast{H6685} ye find{H4672}{(H8799)} pleasure{H2656}, and exact{H5065}{(H8799)} all your labours{H6092}.
Wherfore fast we (saye they) and thou seist it not? we put oure liues to straitnesse, and thou regardest it not?
Wherefore haue we fasted, and thou seest it not? we haue punished our selues, and thou regardest it not. Beholde, in the day of your fast you will seeke your will, and require all your dettes.
Wherefore fast we say they and thou seest it not? we put our liues to straitnesse, and thou regardest it not?
¶ Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Why have we fasted, [say they], and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge? Behold, in the day of your fast you find [your own] pleasure, and exact all your labors.
`Why have we fasted, and Thou hast not seen? We have afflicted our soul, and Thou knowest not.' Lo, in the day of your fast ye find pleasure, And all your labours ye exact.
Wherefore have we fasted, `say they', and thou seest not? `wherefore' have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find `your own' pleasure, and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find [your own] pleasure, and exact all your labors.
They say, Why have we kept ourselves from food, and you do not see it? why have we kept ourselves from pleasure, and you take no note of it? If, in the days when you keep from food, you take the chance to do your business, and get in your debts;
'Why have we fasted,' [say they], 'and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge?' "Behold, in the day of your fast you find pleasure, and exact all your labors.
They lament,‘Why don’t you notice when we fast? Why don’t you pay attention when we humble ourselves?’ Look, at the same time you fast, you satisfy your selfish desires, you oppress your workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Se, dere faster for strid og krangel og for å slå med onde hender. Dere faster ikke på en måte som gjør at deres røst blir hørt i det høye.
5 Er dette den faste jeg har valgt? Er det en dag hvor man ydmyker sin sjel? Er det å bøye hodet som et rør og spre ut sekkestrie og aske? Kan du kalle dette en faste og en glede for Herren?
6 Er ikke dette fasten jeg ønsker: å løsne ugudelighetens lenker, å bryte åkets bånd og sette de undertrykte fri, og å bryte hvert åk?
7 Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og ta imot de hjemløse fattige i ditt hus? Når du ser den nakne, skal du dekke ham og ikke lukke øynene for ditt eget kjøtt.
1 Rop med kraft, ikke hold tilbake! Løft stemmen som en trompet og gjør mitt folk oppmerksom på deres overtredelser og Jakobs hus på deres synder.
2 De søker meg daglig og ønsker å kjenne mine veier, som om de var et rettferdig folk som ikke har forlatt Guds dom. De spør etter rettferdige avgjørelser og lengter etter nærhet til Gud.
5 Si til hele folket i landet og prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og sjuende måneden i sytti år, har dere virkelig fastet for Meg av hele deres hjerte?'
6 Når dere spiser og drikker, nyter dere ikke maten for deres egen del?
13 Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
14 Dere har sagt: Det er meningsløst å tjene Gud. Hva har vi å vinne ved å holde hans bud og gå i sorgdrakt foran Herren, hærskarenes Gud?
17 Dere har tyngt Herren med deres ord. Men dere spør: 'Hvordan har vi tyngt Ham?' Ved å si: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har Han behag', eller: 'Hvor er dommens Gud?'
13 Hvis du avstår fra å gå med haste på sabbaten, fra å gjøre dine egne gjøremål på min hellige dag, og kaller sabbaten en glede og Herrens hellige dag ærerik, og ærer den ved å unngå dine egne veier, fra å søke din egen lyst og hengi deg til snakk.
12 Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop. Når de ofrer brennoffer og matoffer, vil jeg ikke godta dem. I stedet vil jeg la dem lide under sverd, hungersnød og pest.
13 Kle dere i sekkestrie og klag, prester! Hyl, dere som tjener ved alteret. Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for matoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14 Rop ut en faste, utlys en høytidssamling. Samle de eldste og alle som bor i landet til Herrens, deres Guds, hus og rop til Herren.
2 Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og deres arbeid på det som ikke metter? Lytt nøye til meg, så skal dere spise det som er godt, og deres sjel skal finne glede i overflod.
18 Var det ikke slik at deres fedre handlet slik, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
9 Da skal du rope, og Herren vil svare; du skal gråte om hjelp, og han vil si: 'Her er jeg.' Hvis du fjerner åket fra din midte, pekefingeren, og slutter å tale ondt.
10 Og hvis du gir din sjel til den sultne og metter den nødledne sjel, da skal ditt lys skinne i mørket, og ditt mørke skal bli som midt på dagen.
5 Hva skal dere gjøre på festdagen og under Herrens høytid når feiring ikke lenger er mulig for dere?
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
13 Dere sier: Se, for en byrde! Og dere snøfter foraktelig, sier hærskarenes Herre. Dere bringer stjålne, lamme og syke dyr som offer. Skal jeg godta slike gaver fra deres hånd? sier Herren.
12 Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere, at dere skal tråkket inn i mine forgårder?
9 Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de proklamerer sin synd som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjeler! For de har belønnet seg selv med det onde.
12 Men også nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
16 Er ikke maten tatt bort rett foran våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
10 Når du kunngjør alt dette for folket, og de spør deg: 'Hvorfor har Herren uttalt denne store ulykken mot oss? Hva er vår overtredelse, og hva er vår synd mot Herren vår Gud?'
10 Gud, jeg står overfor krav om det jeg ikke har stjålet.
19 De som sier: “La ham skynde seg, la arbeidet hans komme, så vi får se det; la Israels Hellige komme nær, så vi kan forstå det!”
6 Dere har sådd mye, men bringer inn lite. Dere spiser, men har ikke nok. Dere drikker, men har ikke tilfredsstillelse. Dere kler dere, men ingen blir varm. Og den som tjener penger, legger dem i en hullete pung.
13 Dette gjør dere også: Dere fyller Herrens alter med tårer og gråt, fordi Han ikke lenger vender seg til deres offergaver eller tar imot dem med glede fra deres hånd.
24 Våkne opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg og avvis oss ikke for alltid.
19 Så sier Herren, Gud over hærskarene: Fastene i den fjerde, femte, sjuende og tiende måneden skal bli til glede, fest og lykkelige dager for Judas hus; elsk derfor sannhet og fred.
4 Alle har vendt seg bort; de er alle korrupte. Ingen gjør godt, ikke en eneste.
4 Dere har ikke styrket de svake, helbredet de syke, bundet om de skadde, ført de bortkomne tilbake, eller lett etter de som har gått seg bort. I stedet hersker dere over dem med vold og undertrykkelse.
8 Når dere bærer fram et blindt dyr som offer, er det ikke galt? Og når dere bærer fram et halt eller sykt dyr, er det ikke galt? Prøv å tilby det til guvernøren din. Vil han være fornøyd med deg? Vil han ta imot deg med velvilje? sier hærskarenes Herre.
14 Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15 Når dere løfter hendene deres, vender jeg blikket bort fra dere. Selv om dere ber mye, lytter jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.
17 Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og Jerusalems gater?
7 Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår formgiver, alle vi er verk av din hånd.
13 Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.
7 Du ga ikke vann til de tørste, og du nektet de sultne brød.
4 Da vil de rope til Herren om hjelp, men han vil ikke svare dem. Han skal skjule sitt ansikt for dem i den tiden, på grunn av alt det gale de har gjort.