Jeremia 44:21
Husker dere ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og gatene i Jerusalem, dere selv, deres fedre, deres konger, deres høvdinger og folket i landet? Det kom opp i Herrens minne, og det kom frem for hans ansikt.
Husker dere ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og gatene i Jerusalem, dere selv, deres fedre, deres konger, deres høvdinger og folket i landet? Det kom opp i Herrens minne, og det kom frem for hans ansikt.
Røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere og fedrene deres, kongene, fyrstene og folket i landet – det husket Herren; det kom ham i hu.
Var det ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem – du og fedrene deres, kongene deres og lederne deres og folket i landet – det Herren husket? Det kom opp for hans tanke.
Var det ikke røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – du og fedrene dine, kongene deres og fyrster og hele folket i landet – var det ikke dette Herren husket, og det kom ham i hu?
Røkelsen dere brente i Juda og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, fyrster og folk av landet – kom ikke Herren det i hu, og tenkte han ikke på det?
Den røkelsen dere brente i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, i overensstemmelse med hva dere og deres fedre, deres konger, og prinsene, og folket i landet gjorde, glemte ikke HERREN, og kom det ikke inn i hans sinn?
Har ikke Herren husket og tenkt på røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger og ledere, og folket i landet?
Var det ikke røkelsen dere brente i Juda byer og på Jerusalems gater som kom Herren i hu, både dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster, og folket i landet, og kom opp i hans tanke?
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
«Den røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og alle i landet – ble den ikke husket av Herren, og kom den ikke inn på hans sinn?»
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
Har ikke Herren husket og kalt til minne for hvordan dere brente røkelse i Juda byer og Jerusalems gater, både dere, deres fedre, deres konger og deres høvdinger, og folkets gjerninger?
Does the burning of incense you, your ancestors, your kings, your officials, and the people of the land did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem not remain in the LORD's memory and come to his attention?
Både røkelsen som dere brente i Judas byer og i Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og fyrster, og folkene i landet, husket ikke Herren det, og kom det ikke i hans sinn?
Mon ikke den Røgen, som I røgede i Judæ Stæder og paa Jerusalems Gader, I og eders Fædre, eders Konger og eders Fyrster og Folket i Landet, (ja, mon ikke) Herren haver kommet de Ting ihu, og er det ikke opkommet i hans Hjerte?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of usalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it not into his mind?
Røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, dere og deres fedre, deres konger, deres fyrster og folkene i landet, var det ikke slik at Herren husket dem, og kom ikke de inn i hans sinn?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and did it not come into his mind?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it not into his mind?
Røkelsen dere brente i Juda byer og i Jerusalems gater, du og fedrene dine, kongene dine og fyrster, og folket i landet — har ikke Herren husket dem, og har det ikke kommet opp i hans tanke?
«Røkelsen dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, ledere og folk av landet, ble ikke glemt av Herren, det lå ham på hjertet.
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og deres fyrster og folket i landet, kom ikke Herren det i hu, og kom det ikke opp i hans tanker?
Røkelsen dere brant i byene Juda og i Jerusalems gater, både dere, deres fedre, konger og fyrster, mens folk flest, hadde Herren erindret dem ikke, og holdt dem i tankene?
Dyd not the LORDE remembre the sacrifices that ye, yor forefathers, youre kiges & rulers (wt all the people) haue offred in the cities of Iuda, in the stretes and londe off Ierusalem? and hath he not considered this in his mynde?
Did not the Lorde remember the incense, that yee burnt in the cities of Iudah, and in the streetes of Ierusalem, both you, and your fathers, your Kinges, and your princes, and the people of the land, and hath he not considered it?
Dyd not the Lorde remember the sacrifices that ye, your forefathers, your kynges and rulers, with all the people, haue offred in the cities of Iuda, in the streetes of Hierusalem? and hath he not considered this in his minde?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it [not] into his mind?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, didn't Yahweh remember them, and didn't it come into his mind?
`The perfume that ye made in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your heads, and the people of the land, hath not Jehovah remembered it? yea, it cometh up on His heart.
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, did not Jehovah remember them, and came it not into his mind?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, did not Jehovah remember them, and came it not into his mind?
The perfumes which you have been burning in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem, you and your fathers and your kings and your rulers and the people of the land, had the Lord no memory of them, and did he not keep them in mind?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, didn't Yahweh remember them, and didn't it come into his mind?
“The LORD did indeed remember and call to mind what you did! He remembered the sacrifices you and your ancestors, your kings, your leaders, and all the rest of the people of the land offered to other gods in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Herren kunne ikke lenger bære all den ondskapen dere gjorde. Derfor ble deres land til ruiner og forferdelige ødeleggelse, en forbannelse uten innbyggere, slik det er i dag.
23Dette skjedde fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren, og ikke fulgte hans lov, hans forskrifter og hans vitnesbyrd. Derfor kom alle disse ulykkene over dere, slik det er i dag.
5Men dere hørte ikke på dem og vendte ikke øret til å omvende dere fra deres ondsinnede gjerninger; dere sluttet ikke å brenne røkelse til fremmede guder.
6Min vrede og min harme brant mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, så de ble ødelagt og lagt øde, slik de er den dag i dag.
7Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor påfører dere denne store ulykken over deres egne liv, så dere kutter av mann, kvinne, barn og spedbarn fra Juda, og ikke etterlater noen rest?
8Dere vekker min vrede ved de handlingene dere gjør, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har kommet for å bo. På denne måten gjør dere deres egne liv til en forbannelse og til skamme blant alle folkeslag.
9Har dere glemt de onde gjerningene til deres fedre, kongene av Juda, deres hustruer, deres egne onde gjerninger, og de gjerningene som ble begått i Juda og gatene i Jerusalem?
10De har ikke omvendt seg frem til denne dag. De har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter som jeg ga deres fedre og til dem selv.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken som jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda. De ligger øde og forlatte den dag i dag.
3Dette skjedde på grunn av deres onde gjerninger. De provoserte meg ved å brenne røkelse og tilbe andre guder som verken de eller deres fedre kjente til.
15Da svarte alle mennene som visste at deres hustruer brente røkelse til andre guder, og alle kvinner som sto i en stor folkemengde, og alle folkene som bodde i Patros i Egypt, og de sa:
16Vi vil ikke lytte til det ordet du har talt til oss i Herrens navn.
17Vi vil gjøre det vi har sagt og brenne røkelse til himmeldronningen og hellige drikkoffer til henne, slik vi og våre fedre, konger og høvdinger gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi overflod av mat, var velstående og opplevde ingen katastrofe.
18Men siden vi sluttet å brenne røkelse til himmeldronningen og tilby henne hellige drikkoffer, har vi manglet alt og har blitt ødelagt av sverdet og hungersnøden.
19Når vi brant røkelse til himmeldronningen og hellte ut drikkoffer til henne, gjorde vi det med fullstendig samtykke fra våre menn. Laget vi da kaker som lignet henne og hellte ut drikkoffer til henne?
20Da talte Jeremia til hele folket, både menn og kvinner, til alle folkene som hadde svart ham slik:
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og Jerusalems gater?
17Fordi de har forlatt meg og ofret røkelse til andre guder, og derved har provosert meg med alle sine gjerninger, vil min vrede brenne mot dette stedet og aldri bli slukket.
18Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si følgende: 'Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:'
12Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til de gudene de brenner røkelse for, men de vil ikke kunne redde dem i sin nød.
13For antall av dine guder, Juda, er like mange som dine byer, og så mange som gatene i Jerusalem, er de altarna dere har satt opp for den skammelige guden, altarna for å brenne røkelse til Ba'al.
14Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke heve rop eller bønn for dem, for jeg vil ikke lytte til dem når de roper til meg i sin nød.
7Deres synder og fedrenes synder, sier Herren, som brente røkelse på fjellene og hånet meg på haugene; jeg vil gi dem full gjengjeldelse.
11De brant røkelse på alle høye steder, slik folkene gjorde som Herren hadde drevet ut for dem. De begikk onde gjerninger og fornærmet Herren hardt.
25'Siden de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, skal min harme være utøst over dette sted og den skal ikke slukkes.'
26Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'
13Husene i Jerusalem og husene til Judas konger skal bli like urene som Tofet—de husene hvor de har ofret på takene for himmelens hær og utøst drikkoffer til andre guder.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De forlot ham og vendte sine ansikter bort fra Herrens hus; de snudde ryggen til.
7De lukket dørene til forhallen, slukket lampene, og de brakte ikke røkelse og barneoffer i helligdommen for Israels Gud.
8Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.
4For de har forlatt meg og gjort dette stedet til et sted for andre guder; de har ofret gaver til guder som verken de, deres forfedre eller kongene av Juda har kjent, og de har fylt dette stedet med uskyldig blod.
32Dette gjelder alle de onde gjerningene som Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg, og også deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
34Selv våre konger, fyrster, prester og forfedre fulgte ikke din lov, og de overholdt ikke dine bud og advarsler.
35Selv i sitt rike, med all den overflod du ga dem, i det store og rike landet du gav dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
25Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og deres koner har gjort det dere sa dere ville gjøre; dere oppfylte deres løfter, brente røkelse til himmeldronningen og helte ut drikkoffer til henne. Oppfyll deres løfter og gjør som dere sa.
16Jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, for de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder, og tilbedt det deres egne hender har lagd.
20Hva skal jeg med røkelse fra Saba og det fine kalmus fra et fjernt land? Deres brennoffer nytter ikke, og deres slaktoffer gir meg ingen glede.
25I hver by i Juda bygde han offerhauger for å brenne røkelse til andre guder og vekket Herrens, sine fedres Guds, vrede.
35De bygde Baals offerhøyder i Hinnoms dal for å ofre sine sønner og døtre til Molok, noe jeg ikke hadde befalt dem, og som aldri hadde kom opp i mitt sinn.
18Var det ikke slik at deres fedre handlet slik, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
15Men folket mitt har glemt meg, og de brenner røkelse til verdiløse avguder. De får folk til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, for å gå på veier som ikke er bygget opp.
17Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har sagt at det vil komme ondt over deg på grunn av det onde Israel og Juda har gjort, for å provosere meg ved å brenne røkelse til Ba'al.
14Israel har glemt sin Skaper og bygget sine templer; Juda har reist mange befestede byer. Derfor vil jeg sende ild over deres byer, og den skal fortære deres festninger.
31Jeg vil legge deres byer i ruiner og ødelegge deres helligdommer. Jeg vil ikke dra nytte av deres behagelige duft.
27Men hvis dere ikke hører på meg om å holde sabbatsdagen hellig og ikke bærer noen byrde når dere går inn i Jerusalems porter på sabbatsdagen, da skal jeg tenne en ild i dens porter; den skal fortære Jerusalems palasser og skal ikke slokkes.
11Til kongens hus i Juda: Lytt til Herrens ord.
23Du har ikke brakt meg dine brennofferlam, og med dine slaktoffer har du ikke æret meg. Jeg har ikke bedt deg om å ofre, eller plaget deg med røkelse.
31De har bygd offerhauger i Tofet, i Ben-Hinnom-dalen, for å brenne sine sønner og døtre i ild. Jeg har aldri befalt dette, og det har aldri kommet opp i mitt sinn.
19Ingen vender seg til dette, ingen har vett eller forstand til å si: Halvparten av det brente laget jeg i ilden, også bakte jeg brød på glørne, stekte kjøtt og spiste. Og skal jeg lage restene til en styggedom? Skal jeg bøye meg for en klump av tre?
17På grunn av stemmen fra dem som håner og angriper, på grunn av fienden og hans vendetta.