Ingen vender seg til dette, ingen har vett eller forstand til å si: Halvparten av det brente laget jeg i ilden, også bakte jeg brød på glørne, stekte kjøtt og spiste. Og skal jeg lage restene til en styggedom? Skal jeg bøye meg for en klump av tre?
Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
Ingen tar det til hjertet, det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Halvparten brente jeg i ilden, jeg bakte brød på glørne, stekte kjøtt og åt. Skulle jeg av resten gjøre en vederstyggelighet? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?
Han tar det ikke til hjertet, har verken kunnskap eller innsikt til å si: «Halvparten brente jeg i ild; på glørne bakte jeg brød, jeg steker kjøtt og spiser. Og det som er igjen, skulle jeg gjøre til en styggedom? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?»
Ingen tar det til hjertet, og det er ingen kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ild, ja, jeg bakte brød på dens kull, jeg stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så gjøre resten av det til en styggedom? Skal jeg falle ned for en trestokk?'
Og ingen tenker i sitt hjerte; det er ingen kunnskap eller forståelse til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, også har jeg bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt, og spist det: og skal jeg lage resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg for et tre?
Ingen tar det til hjertet, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent opp halvparten av det i ild, og bakt brød over kullene derav, jeg har stekt kjøtt og spist; skulle jeg lage det som er igjen til en styggedom? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
Ingen tenker dypt over dette, ingen har kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ilden, og jeg bakte brød over glørne, stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så lage noe vederstyggelig av resten? Skal jeg bøye meg for en vedkubbe?'
Og ingen overveier i sitt hjerte, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullene derfra, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg falle ned for trestokken?
Ingen reflekterer over det i sitt hjerte; det finnes verken visdom eller forståelse til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, bakt brød på asken, stekt kjøtt og spist det – skal jeg gjøre resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg ned for et trestokk?'
Og ingen overveier i sitt hjerte, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullene derfra, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg falle ned for trestokken?
Han tar det ikke til hjerte og har ingen kunnskap eller forstand til å si: Halvparten har jeg brent i ilden, og jeg har bakt brød på glørne, jeg har stekt kjøtt og spist. Og skal jeg nå gjøre det resterende til en avskyelighet? Skal jeg bøye meg ned for en klump av tre?
No one considers in his heart, no one has the knowledge or insight to say, 'Half of it I burned in the fire; I also baked bread on its coals, roasted meat, and ate. Now, should I make an abomination of the rest? Should I bow down to a block of wood?'
Ingen legger det på hjertet, ingen har nok kunnskap eller forstand til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, og også bakt brød over dets glør, jeg har stekt kjøtt og spist. Skal jeg da gjøre det som er igjen til en avskyelig ting? Skal jeg falle ned for et stykke tre?'
Og Ingen tager sig til Hjerte, og der er hverken Kundskab eller Forstand, at (han skulde) sige: Jeg haver opbrændt Halvdelen deraf med Ild, og bagt ogsaa Brød paa Kul deraf, jeg haver stegt Kjød og ædet; skulde jeg (da) gjøre det Øvrige deraf til en Vederstyggelighed? skulde jeg falde paa Knæ for en Trægreen?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
Ingen tenker etter i sitt hjerte, ingen har forstand eller innsikt til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på dets kullribber, stekt kjøtt og spist. Skal jeg bruke resten til en avskyelighet? Skal jeg falle ned for det som er laget av et trestykke?'
And none considers in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yes, also I have baked bread on the coals of it; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the rest of it an abomination? shall I fall down to the stump of a tree?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
Ingen tenker etter eller har innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt og spist det: Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg bøye meg for den nedhuggede delen av et tre?
Og ingen tenker etter hjertet sitt, ingen har kunnskap eller forstand til å si: Halvparten av det har jeg brent i ilden. Ja, jeg har bakt brød over glørne, stekt kjøtt og spist, og resten har jeg gjort til styggedom, over en trestamme faller jeg ned.
Og ingen husker, ingen har forståelse eller innsikt til å si: Jeg har brent halvparten av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på glørne, stekt kjøtt og spist det. Skal jeg lage resten til en motbydelighet? Skal jeg falle ned for støtten av et tre?
Og ingen tar notis, ingen har nok kunnskap eller visdom til å si: Jeg har lagt en del av det i ilden, og laget brød på det; jeg har hatt et måltid av det kjøttet som er kokt med det: og skal jeg nå lage resten av det til en falsk gud? Skal jeg gå ned foran et stykke tre?
And none calleth{H7725} to mind,{H3820} neither is there knowledge{H1847} nor understanding{H8394} to say,{H559} I have burned{H8313} part{H2677} of it in{H1119} the fire;{H784} yea, also I have baked{H644} bread{H3899} upon the coals{H1513} thereof; I have roasted{H6740} flesh{H1320} and eaten{H398} it: and shall I make{H6213} the residue{H3499} thereof an abomination?{H8441} shall I fall down{H5456} to the stock{H944} of a tree?{H6086}
And none considereth{H7725}{(H8686)} in his heart{H3820}, neither is there knowledge{H1847} nor understanding{H8394} to say{H559}{(H8800)}, I have burned{H8313}{(H8804)} part{H2677} of it in{H1119} the fire{H784}; yea, also I have baked{H644}{(H8804)} bread{H3899} upon the coals{H1513} thereof; I have roasted{H6740}{(H8799)} flesh{H1320}, and eaten{H398}{(H8799)} it: and shall I make{H6213}{(H8799)} the residue{H3499} thereof an abomination{H8441}? shall I fall down{H5456}{(H8799)} to the stock{H944} of a tree{H6086}?
They pondre not in their myndes (for they haue nether knowlege ner vnderstodinge) to thinke thus: I haue bret one pece in the fyre, I haue baked bred wt ye coles there of, I haue rosted flesh withall, & eaten it: Shal I now of the residue make an abhominacion, and fall downe before a rotten pece of wodd?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor vnderstanding to say, I haue burnt halfe of it, euen in the fire, and haue baked bread also vpon the coles thereof: I haue rosted flesh, and eaten it, and shall I make the residue thereof an abomination? shall I bowe to the stocke of a tree?
They ponder not in their mindes, for they haue neither knowledge nor vnderstanding to thinke thus: I haue brent one peece in the fire, I haue baked bread with the coales thereof, I haue rosted fleshe withall, and eaten it: and I wyll nowe of the residue make an abhominable idoll, and fall downe before a rotten peece of wood.
And none considereth in his heart, neither [is there] knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten [it]: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
None calls to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yes, also I have baked bread on the coals of it; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue of it an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none doth turn `it' back unto his heart, Nor hath knowledge nor understanding to say, `Half of it I have burned in the fire, Yea, also, I have baked bread over its coals, I roast flesh and I eat, And its remnant for an abomination I make, To the stock of a tree I fall down.'
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And no one takes note, no one has enough knowledge or wisdom to say, I have put part of it in the fire, and made bread on it; I have had a meal of the flesh cooked with it: and am I now to make the rest of it into a false god? am I to go down on my face before a bit of wood?
No one thinks, neither is there knowledge nor understanding to say, "I have burned part of it in the fire. Yes, I have also baked bread on its coals. I have roasted meat and eaten it. Shall I make the rest of it into an abomination? Shall I bow down to a tree trunk?"
No one thinks to himself, nor do they comprehend or understand and say to themselves:‘I burned half of it in the fire– yes, I baked bread over the coals; I roasted meat and ate it. With the rest of it should I make a disgusting idol? Should I bow down to dry wood?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Han hugger ned sedertrærne og tar einer eller eik. Han plukker et sterkt tre fra skogen og planter en furu; regnet gir den vekst.
15 Det blir til brensel for mennesket. Han tar av det og varmer seg; ja, han tenner på og baker brød. Samtidig lager han en gud, tilber den og gjør det til et avgudsbilde som han bøyer seg for.
16 Halvparten av det brenner han i ilden; med denne halvparten koker han kjøtt, spiser et stek og blir mett. Han varmer seg og sier: Åh, jeg er blitt varm, jeg har sett ilden.
17 Og av restene lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han bøyer seg for det og tilber det; han ber til det og sier: Frels meg, for du er min Gud.
18 De vet ikke og forstår ikke, for deres øyne er tilsmusset, så de ikke kan se, og deres hjerter er tette, så de ikke kan forstå.
20 Den som driver med aske, hans hjerte er forført av bedrag, slik at han ikke kan redde sin sjel eller si: Er det ikke en løgn jeg bærer i min høyre hånd?
3 Kan man bruke noe av det til noe nyttig? Kan det brukes til å lage et verktøy eller til å henge opp et redskap?
4 Nei, når det er kastet på ilden for å brennes, og flammene har fortært begge endene, kan det da brukes til noe?
5 Se, da det var helt, ble det ikke brukt til noe. Hvor mye mindre kan det da brukes når ilden har fortært det, og det nå er forkullet?
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å brenne, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
11 Når greinene tørker og knekker, kommer kvinner for å brenne dem. For dette er et folk uten innsikt; derfor vil deres Skaper ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem vil ikke ha nåde for dem.
4 Forstår de ingenting, alle som gjør urett? De undertrykker mitt folk og lever som om de alltid er mette, men de påkaller ikke Herren.
4 Alle har vendt seg bort; de er alle korrupte. Ingen gjør godt, ikke en eneste.
25 Da utøste han sin brennende vrede og krigens raseri over dem. Den brant rundt ham, men han forstod det ikke; den fortærte ham, men han la ikke merke til det.
14 Se, de er blitt som halm; ilden har fortært dem; de vil ikke kunne redde seg selv fra flammens hånd. Dette er ikke en varmende glød, ikke en ild du kan sitte foran.
10 Legg på mye ved; sett fyr på ilden, kok kjøttet grundig; tilsett krydderne og la knoklene brenne.
31 Når dere ofrer deres gaver, når dere ofrer deres barn iilden, gjør dere dere urene med deres avguder frem til i dag. Skal jeg la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere søke meg.
32 Det som kommer opp i deres sinn skal ikke skje, det dere sier: Vi vil være som folkene, som slektene i landene, som tjener ved tre og stein.
8 De skal ikke vende seg til alterene, til verkene av sine hender, og de skal ikke se på det deres fingre har laget, hverken de hellige lundene eller solstøttene.
20 Den som er fattig og ikke har en offergave, velger et tre som ikke råtner; han leter etter en dyktig håndverker for å lage et skåret bilde som står støtt.
19 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har bidratt til ødeleggelse av alle disse landene og deres riker.
18 Ja, Herre, Assyrias konger har vunnet over folkene og ødelagt deres land,
20 'Se, våre fiender er blitt ødelagt, og deres rikdom er fortært av ild.'
18 Ved hærskarenes Herres vredesglød er landet fortært, og folket blir som brensel for ilden; ingen skåner sin bror.
19 De hugger ned til høyre, men er fortsatt sultne; de eter til venstre, men blir ikke mette. Hver mann eter kjøttet av sin egen arm.
3 Den som slakter en okse, gjør det samme som den som slår en mann. Den som ofrer et lam, gjør det samme som den som knekker halsen på en hund. Den som bringer matoffer, gjør det samme som den som ofrer svineblod. Den som tenner røkelse til minne, gjør det samme som den som velsigner en avgud. De har valgt sine egne veier, og deres sjeler finner glede i de avskyelige tingene.
14 Israel har glemt sin Skaper og bygget sine templer; Juda har reist mange befestede byer. Derfor vil jeg sende ild over deres byer, og den skal fortære deres festninger.
9 De som former avgudsbilder, de er alle sammen tomhet, og deres avgudsbilder er uten nytte. Deres vitner ser ingenting og forstår ingenting, så de blir til skamme.
10 Hvem former en gud og støper et bilde som ingen nytte har?
11 Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med flammer, gå inn i flammene dere har tent. Dette er hva dere får fra min hånd: dere vil oppleve det som en hard straff.
7 Alle hever seg som en ovn, fortærer sine dommere. Alle deres konger faller; ingen roper til meg.
21 Husker dere ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og gatene i Jerusalem, dere selv, deres fedre, deres konger, deres høvdinger og folket i landet? Det kom opp i Herrens minne, og det kom frem for hans ansikt.
19 Men jeg var som et tamt lam som blir ført til slakteren. Jeg visste ikke at de planla onde handlinger mot meg og sa: 'La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss kutte ham av fra de levendes land, så hans navn ikke huskes mer.'
16 Jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, for de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder, og tilbedt det deres egne hender har lagd.
17 Hvert menneske blir tåpelig ved sin kunnskap. Hver gullsmed skammer seg over sitt verk, for det laget bildet er løgn, og det er ingen ånd i dem.
5 Dere dyrker avgudene i høyden under frodige trær; dere ofrer barnas blod i dalene, under klippehyllene.
10 De skal ikke hente ved fra åkeren eller hugge ved fra skogen, for de skal bruke våpnene som brensel. De skal plundre dem som har plundert dem, og rane dem som har ranet dem, sier Herren Gud.
19 Brødet som jeg ga deg, det fine melet, oljen og honningen som jeg hadde gitt deg å spise, satte du fram som en behagelig duft for dem; slik skjedde det, sier Herren Gud.
19 Hør, jord! Se, jeg bringer ulykke over dette folket som skyldes deres egne tanker. Fordi de ikke har lyttet til mine ord og har foraktet min lov.
8 Dere vekker min vrede ved de handlingene dere gjør, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har kommet for å bo. På denne måten gjør dere deres egne liv til en forbannelse og til skamme blant alle folkeslag.
18 Gjennom din urettferdige handel og i mengden av dine synder vanhelliget du dine helligdommer. Derfor sendte jeg ild fra ditt indre; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden, for alle som så deg.
12 Herren sier: Det er fordi de har forlatt min lov som jeg gav dem, og fordi de ikke har hørt på min røst eller fulgt den.
14 Jeg sa: «Å, Herre Gud! Se, min sjel har aldri blitt uren. Fra jeg var ung til nå har jeg aldri spist noe dødt eller revet; ingen uren mat har kommet i min munn.»
28 Der skal dere tjene guder, verk av menneskehender, tre og stein, som verken kan se eller høre, spise eller lukte.
15 Men folket mitt har glemt meg, og de brenner røkelse til verdiløse avguder. De får folk til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, for å gå på veier som ikke er bygget opp.
14 Hvert menneske står der som en dåre, uten kunnskap. Alle gullsmeder vil bli til skamme over sine avgudsbilder, for deres støpte bilder er falskhet, og det finnes ingen ånd i dem.
17 De som gjør seg rene for å gå til hagene etter en som leder dem, de som spiser svinekjøtt og de avskyelige skapningene, de skal alle gå til grunne sammen, sier Herren.
22 For mitt folk er dårer; de kjenner meg ikke. De er uten forstand. De er kloke til å gjøre ondt, men vet ikke hvordan de skal gjøre godt.
18 Barna samler ved, fedrene tenner ild, og kvinnene elter deig for å lage små brød til himmeldronningen, og de skjenker drikkoffer til andre guder for å vekke min vrede.