Jesaja 47:14
Se, de er blitt som halm; ilden har fortært dem; de vil ikke kunne redde seg selv fra flammens hånd. Dette er ikke en varmende glød, ikke en ild du kan sitte foran.
Se, de er blitt som halm; ilden har fortært dem; de vil ikke kunne redde seg selv fra flammens hånd. Dette er ikke en varmende glød, ikke en ild du kan sitte foran.
Se, de skal bli som halmstrå; ilden skal brenne dem. De skal ikke kunne berge seg fra flammens makt. Det blir ikke en glød å varme seg ved, ikke en ild å sitte foran.
Se, de er som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge seg fra flammens makt. Det er ikke glør til å varme seg ved, ikke noe bål å sitte foran.
Se, de er som halm: Ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens kraft. Det er ikke en glød å varme seg ved, ingen ild å sitte ved.
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem. De skal ikke redde seg selv fra flammens makt. Det skal ikke være noe kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
Se, de skal være lik halm; ilden skal brenne dem; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det vil ikke være noe kull å varme seg ved, ennå ikke ild å sitte foran.
Se, de er som halm, en ild skal brenne dem opp, de kan ikke redde seg fra flammens glød; det skal ikke være en glo igjen å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
Se, de er som halm, ilden skal brenne dem opp. De kan ikke redde seg fra flammen; det er ingen glød å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden vil fortære dem, og de vil ikke kunne rømme fra flammens kraft; det vil ikke finnes noe kull å varme seg ved, eller ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal fortære dem. De skal ikke kunne redde seg fra flammenes kraft. Det skal ikke være kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
Behold, they are like stubble; fire consumes them. They cannot deliver themselves from the power of the flame. There will be no coal for warming oneself, nor fire to sit before.
Se, de skal være som halm, ilden skal brenne dem opp. De skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft. Det skal ikke være noen glør å varme seg ved, ingen ild til å sitte foran.
See, de vare som Halm, en Ild haver opbrændt dem, de kunde ikke redde deres Liv fra Luens Magt; der skal ikke være en Glød at varme sig ved, (eller) en Ild at sidde for den.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: there shall not be a coal to warm at, nor fire to sit before it.
Se, de skal bli som halm; ilden skal fortære dem. De skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft; det skal ikke være en glød å varme seg ved, heller ikke en ild å sitte foran.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them. They shall not deliver themselves from the power of the flame; there shall not be a coal to warm by, nor a fire to sit before.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: there shall not be a coal to warm at, nor fire to sit before it.
Se, de skal være som halm; ilden skal fortære dem; de skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft: det skal ikke være en kullild å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
Se, de er blitt som halm! Ilden har fortært dem, de redder seg ikke fra flammens makt, det er ingen kull å varme seg med, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal være som halm; ilden skal brenne dem; de kan ikke redde seg selv fra flammas kraft: det skal ikke være en glød å varme seg ved, eller et bål å sitte foran.
Sannelig, de har blitt som tørre strå, de har blitt brent i ilden; de er ikke i stand til å beskytte seg mot flammens kraft: det er ikke en glo som varmer dem, eller en ild å sitte ved.
Beholde, they shalbe like strawe, which yf it be kindled with fyre, no man maye rydde it for the vehemence of the flame: And yet it geueth no zynders to warme a ma by, ner cleare fyre to syt by.
Beholde, they shall be as stubble: the fire shall burne them: they shal not deliuer their owne liues from the power of the flame: there shalbe no coles to warme at, nor light to sit by.
Beholde, they shalbe lyke strawe, whiche if it be kindeled with fire, no man may rid it for the vehemencie of the flambe, and yet it geueth no finders to warme a man by, nor cleare fire to sit by.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: [there shall] not [be] a coal to warm at, [nor] fire to sit before it.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Lo, they have been as stubble! Fire hath burned them, They deliver not themselves from the power of the flame, There is not a coal to warm them, a light to sit before it.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Truly, they have become like dry stems, they have been burned in the fire; they are not able to keep themselves safe from the power of the flame: it is not a coal for warming them, or a fire by which a man may be seated.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Look, they are like straw, which the fire burns up; they cannot rescue themselves from the heat of the flames. There are no coals to warm them, no firelight to enjoy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dere skaper liv av halm og føder strå; ånden deres skal bli som en ild som fortærer dere.
12Folkene vil bli som brennende kalk; de skal brenne i flammene.
31Den sterke skal bli som tørrvill, og hans verk som en gnist; de skal brenne i ett, og ingen skal slokke dem.
15Slik vil det bli for deg, de du har slitt med, de handlende fra din ungdom; hver vil gå sin egen vei; ingen vil redde deg.
14Min Gud, gjør dem som virvelvind, som strå for vinden.
11Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med flammer, gå inn i flammene dere har tent. Dette er hva dere får fra min hånd: dere vil oppleve det som en hard straff.
10For de skal bli som sammenfiltret torner; de skal bli fortært som tørr halm.
4Nei, når det er kastet på ilden for å brennes, og flammene har fortært begge endene, kan det da brukes til noe?
5Se, da det var helt, ble det ikke brukt til noe. Hvor mye mindre kan det da brukes når ilden har fortært det, og det nå er forkullet?
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å brenne, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
7Jeg vil vende mitt ansikt mot dem. De har kommet ut av ilden, men flammene skal fortære dem. Dere skal vite at jeg er Herren når jeg griper inn.
18Ved hærskarenes Herres vredesglød er landet fortært, og folket blir som brensel for ilden; ingen skåner sin bror.
19De hugger ned til høyre, men er fortsatt sultne; de eter til venstre, men blir ikke mette. Hver mann eter kjøttet av sin egen arm.
20'Se, våre fiender er blitt ødelagt, og deres rikdom er fortært av ild.'
18De blir som halm for vinden, som spredte agner som stormen blåser bort.
17som får vogn og hest, hær og styrke til å trekke seg tilbake; de ligger der og reiser seg aldri mer. De er sloknet, som en veke.
24Derfor, slik som ild fortærer halm og tørt gress brenner i flammer, slik skal deres røtter bli råtne, og deres blomster forsvinne som støv, for de har avvist Herrens, hærskarenes Guds, lov, og foraktet Israels Helliges ord.
24De er knapt plantet, de er knapt sådd, deres stamme slår knapt rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner bort, og stormen fører dem bort som halm.
11Når greinene tørker og knekker, kommer kvinner for å brenne dem. For dette er et folk uten innsikt; derfor vil deres Skaper ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem vil ikke ha nåde for dem.
3Foran dem brenner en ild, og bak dem flammer det opp. Landet foran dem er som Edens hage, men bak dem er det en øde ørken; ingenting slipper unna dem.
18Jakobs hus skal bli en ild, og Josefs hus en flamme, men Esaus hus skal bli som halm. De skal brenne dem og fortære dem, og ingen skal overleve fra Esaus hus, for Herren har talt.
15Ditt sted vil bli fortært av ild; sverdet vil ødelegge deg som en sverm gresshopper; bli tallrike som gresshopper, bli mektige!
3Derfor skal de være som morgenrøyk, som duggen som forsvinner tidlig, som avkappede halmstrå som blåser bort fra treskeplassen, og som røyk fra en skorstein; de vil ikke vare.
10De skal ikke hente ved fra åkeren eller hugge ved fra skogen, for de skal bruke våpnene som brensel. De skal plundre dem som har plundert dem, og rane dem som har ranet dem, sier Herren Gud.
10La de som omgir meg bli kneblet av sine egne destruktive ord.
4Noe av håret skal du brenne, og flammene skal spre seg over hele Israels hus som et kraftig varsel om den forestående dommen.
14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere har sagt dette, vil jeg gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, som skal brenne dem.
16Ta vare på stilken som din høyre hånd planter, den sønnen du har styrket for deg.
18Verken deres sølv eller gull kan redde dem på Herrens vredes dag. I hans brennende vrede skal hele jorden bli fortært. For han vil føre til en fullstendig og brå ende på alle som bor på jorden.
9Din hånd vil finne alle fiender; din høyre hånd vil finne dine fiender.
15Det blir til brensel for mennesket. Han tar av det og varmer seg; ja, han tenner på og baker brød. Samtidig lager han en gud, tilber den og gjør det til et avgudsbilde som han bøyer seg for.
16Halvparten av det brenner han i ilden; med denne halvparten koker han kjøtt, spiser et stek og blir mett. Han varmer seg og sier: Åh, jeg er blitt varm, jeg har sett ilden.
13Du er trett av dine mange råd. La dem tre frem og frelse deg, de som kaster horoskoper, de som varsler hva som skal komme over deg.
10Natt og dag skal det ikke slukkes; røyk skal stige opp for alltid. Generasjon etter generasjon skal det ligge øde, uten at noe går igjennom det.
45De som flyktet fra kraftens skygge, sto i Hesbons skygge; for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte; den har fortært Moabs bretter og kronen på støyernes hoder.
14Jeg skal la dine fiender føre deg bort til et land du ikke kjenner. For en ild er opptent i min vrede, som skal brenne mot dere.
8De vil bli forferdet; angst og skrekk vil gripe dem; de vil rulle seg rundt som en kvinne i fødsel. De vil se på hverandre med fortvilede ansikter, mens ansiktene deres blir som flammeskinn.
17Når de oppvarmes, forsvinner de; når varmen kommer, glir de bort fra plassen de holder seg.
16Derfor skal Herren, Herren, hærskarenes Gud, sende sult blant hans fete, og under hans herlighet vil han tenne en brennende flamme.
17Israels lys skal bli en ild, og hans Hellige en flamme, og den skal brenne og fortære hans tornere og tistler på en dag.
32Jeg vil forvrenge alt; ja, alt skal snus; det som er rettferdig, vil jeg gi til ham.
14Kollapsen vil være som knusningen av en leirkrukke som sprekker helt, så ikke et eneste skår vil være stort nok til å plukke glør fra et ildsted eller skrape vann fra en brønn.»
27Men hvis dere ikke hører på meg om å holde sabbatsdagen hellig og ikke bærer noen byrde når dere går inn i Jerusalems porter på sabbatsdagen, da skal jeg tenne en ild i dens porter; den skal fortære Jerusalems palasser og skal ikke slokkes.
7Jeg vil tilkalle ødeleggere mot deg, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine beste sedertre og kaste dem på ilden.
11Sett den tomme kjelen på glørene, så bunnen varmes opp, og kobberet smelter, så urenheten i den renser bort.
18Gjennom din urettferdige handel og i mengden av dine synder vanhelliget du dine helligdommer. Derfor sendte jeg ild fra ditt indre; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden, for alle som så deg.
5Lyset hos de onde vil forsvinne, og flammen fra deres ild skal ikke skinne.
13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk sliter seg ut for ingenting, og folkeslag strever for noe meningsløst?
19Ingen vender seg til dette, ingen har vett eller forstand til å si: Halvparten av det brente laget jeg i ilden, også bakte jeg brød på glørne, stekte kjøtt og spiste. Og skal jeg lage restene til en styggedom? Skal jeg bøye meg for en klump av tre?