Dommernes bok 11:7
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dere mislikte meg og drev meg bort fra min fars hus. Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dere mislikte meg og drev meg bort fra min fars hus. Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?
Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
Og Jeptah sa til Gileads eldste: "Hatet dere ikke meg og drev meg ut av min fars hus? Og hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?"
Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?
Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Jefta svarte eldste i Gilead: 'Hatet dere meg ikke og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor vender dere dere nå til meg når dere er i nød?'
Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Men Jefta sa til Gileads eldste: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
But Jephthah said to them, 'Didn’t you hate me and drive me out of my father’s house? Why do you come to me now when you’re in trouble?'
Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
Og Jephthah sagde til de Ældste af Gilead: Have I ikke hadet mig og have udstødt mig af min Faders Huus? hvorfor komme I nu til mig, efterdi I have Trængsel?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and expel me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
And Jephthah said to the elders of Gilead, Did you not hate me, and expel me out of my father's house? Why have you come to me now when you are in distress?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and expel me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Hadde dere ikke hatet meg og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?'
Jefta sa til de eldste i Gilead: Hatet dere meg ikke og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå, når dere er i nød?
Men Jefta sa til lederne i Gilead: Var det ikke dere som, i deres hat mot meg, jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg i nødens stund?
But Iephthae sayde vnto the Eldes of Gilead: Are not ye they that hate me and haue thrust me out of my fathers house, and now come ye to me whan ye are in trouble?
Iphtah then answered the Elders of Gilead, Did not ye hate me, and expell me out of my fathers house? how then come you vnto me now in time of your tribulation?
Iephthah aunswered the elders of Gilead: Dyd not ye hate me, & expell me out of my fathers house? howe then come you vnto me nowe in time of your tribulation?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and expel me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
Jephthah said to the elders of Gilead, Didn't you hate me, and drive me out of my father's house? and why are you come to me now when you are in distress?
And Jephthah saith to the elders of Gilead, `Have not ye hated me? and ye cast me out from the house of my father, and wherefore have ye come unto me now when ye are in distress?'
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and drive me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and drive me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
But Jephthah said to the responsible men of Gilead, Did you not, in your hate for me, send me away from my father's house? Why do you come to me now when you are in trouble?
Jephthah said to the elders of Gilead, "Didn't you hate me, and drive me out of my father's house? Why have you come to me now when you are in distress?"
Jephthah said to the leaders of Gilead,“But you hated me and made me leave my father’s house. Why do you come to me now, when you are in trouble?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Nettopp derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene. Du skal være vår leder, for hele Gileads befolkning.'
9Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i mine hender, vil jeg da bli deres leder?'
10De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham som leder og anfører over seg. Jefta gjentok sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge for å spørre: 'Hva har jeg gjort mot deg, siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?'
13Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: 'Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og Jordan. Gi det tilbake i fred nå.'
14Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes eller ammonittenes land.'
1Jefta, gileaditten, var en mektig kriger, men hans mor var en kvinne av dårlig rykte. Gilead ble far til Jefta.
2Gileads kone fødte ham sønner, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: 'Du vil ikke få del i vår fars eiendom, for du er sønn av en annen kvinne.'
3Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut sammen med ham.
4Da begynte ammonittene å krige mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: 'Kom og vær vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
1Da ropte mennene fra Efraim og krysset over til nord. De sa til Jefta: 'Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å be oss om å komme med deg? Vi vil sette fyr på huset ditt.'
2Men Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folkem hadde en alvorlig konflikt med ammonittene. Jeg kalte på dere, men dere kom ikke for å hjelpe meg.'
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, risikerte jeg livet mitt, dro over til ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?'
4Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn slo Efraim fordi de sa: 'Dere er utenlandsmenn fra Efraim, Gilead ligger midt imellom Efraim og Manasse.'
5Gileads menn kontrollerte ferdselsveiene ved Jordan mot Efraim. Når noen av dem fra Efraim sa: 'La meg krysse over,' spurte mennene fra Gilead: 'Er du en efraimit?' Når han svarte: 'Nei,'
27Og Isak sa til dem: Hvorfor kommer dere til meg, siden dere hater meg og har drevet meg bort fra dere?
1Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hva er det du har gjort mot oss ved å ikke kalle oss til kamp mot Midjan?» De anklaget ham for dette.
2Men han svarte dem: «Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke Efraims kornhøsting mer betydningsfull enn Abiezers avling?»
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å kjempe mot meg. Må Herren være dommer i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på ordene som Jefta hadde sendt til ham.
29Herrens Ånd kom da over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispes Gilead, og fra Mispe Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'
31da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred etter å ha seiret over ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.'
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe, og Herren ga dem i hans hender.
35Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har truffet meg dypt, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'
13Da sa Gideon til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Herren førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjanittenes hånd.'
15Da de kom til Rubens stamme, Gads stamme og halve Manasses stamme i Gileads land, sa de til dem:
11Se hvordan de gjengjelder oss ved å komme for å jage oss bort fra din eiendom, som du har gitt oss som arv.
3De eldste i Jabesj sa til ham: «Gi oss syv dager, så vi kan sende budbringere over hele Israel. Hvis ingen er villige til å redde oss, vil vi overgi oss til deg.»
4Da budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette til folket der, begynte hele folket å gråte høyt.
5Nå kom Saul akkurat tilbake fra markene, etter å ha vært ute med buskapen. Han spurte: «Hva er det med folket, siden de gråter?» De fortalte ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt.
7Jefta styrte Israel i seks år. Da døde Jefta, gileaditten, og han ble gravlagt i en av Gileads byer.
1Da angrep Nahas fra Ammonittfolket Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
10Da spurte mennene i Juda: 'Hvorfor har dere kommet til oss?' De svarte: 'Vi er her for å binde Samson og ta ham til fange for det han har gjort mot oss.'
11Så dro tre tusen menn fra Juda ned til hulen i klippen ved Etam og sa til Samson: 'Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?' Han svarte: 'Jeg har gjort mot dem som de gjorde mot meg.'
7Josva sa: 'Å, suverene Herre! Hvorfor førte du dette folket over Jordan hvis du skulle overgi oss i amorittenes hender for å bli utslettet? Hadde vi bare vært fornøyde med å bli på den andre siden av Jordan!'
11Herren sa til Israels barn: Var det ikke fra Egypt, fra amorittene, ammonittene og filisterne som jeg reddet dere?
17min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
27Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.
11Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: ’Ta med dere proviant for reisen, gå og møt dem og si: Vi er deres tjenere; inngå nå en pakt med oss.’
28Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
15All deres ondskap er i Gilgal, for der begynte jeg å hate dem. På grunn av deres onde gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke lenger elske dem; alle deres ledere er opprørere.
11Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra deres fienders hånd rundt omkring, så dere kunne bo i trygghet.
16Faren til den unge kvinnen skal si til de eldste: 'Jeg gav min datter til denne mannen som hustru, men han har fått avsky for henne.'