Dommerne 15:18
Da ble han veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt meg denne store frelsen, og nå vil jeg dø av tørst og falle i fiendenes hender?'
Da ble han veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt meg denne store frelsen, og nå vil jeg dø av tørst og falle i fiendenes hender?'
Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store utfrielsen. Og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd?
Han ble svært tørst og ropte til Herren: Du har gitt din tjener denne store frelse. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store frelse, og nå skal jeg dø av tørst og falle i hånden på de uomskårne?
Og han var veldig tørst, og kalte på Herren og sa: Du har gitt denne store frelsen i din tjeneres hånd; og nå skal jeg dø av tørste og falle i hendene på de uomskårne?
Men han ble veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, men nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Han ble svært tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelsen gjennom din tjener, men skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hender?"
Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
Han var nå svært tørst og ropte til Herren: «Du har gitt denne store frelsen til din tjener, og nå vil jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne!»
Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
Han ble veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelse, men nå må jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne.'
Because he was very thirsty, he cried out to the LORD, "You have given your servant this great deliverance. Must I now die of thirst and fall into the hands of the uncircumcised?"
Så ble han veldig tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?"
Men han tørstede saare, og han kaldte paa Herren og sagde: Du, du har givet denne store Frelsning ved din Tjeners Haand; men nu maa jeg døe af Tørst og falde i de Uomskaarnes Haand.
And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
Han var veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store forløsningen til din tjener. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
He was very thirsty and called on the LORD, and said, You have given this great deliverance into the hand of your servant: and now shall I die of thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
Han var veldig tørst, og ropte til Herren og sa: Du har gitt denne store seier ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Han var veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelsen, men nå dør jeg av tørst og faller i hendene på de uomskårne.'
Og han var veldig tørst, og ropte til Herren, og sa: Du har gitt denne store befrielsen ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Etter dette var han svært tørst, og han ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og nå vil tørsten ta livet av meg, og jeg vil bli overgitt til hedningene.
And he was sore{H3966} athirst,{H6770} and called{H7121} on Jehovah,{H3068} and said,{H559} Thou hast given{H5414} this great{H1419} deliverance{H8668} by the hand{H3027} of thy servant;{H5650} and now shall I die{H4191} for thirst,{H6772} and fall{H5307} into the hand{H3027} of the uncircumcised.{H6189}
And he was sore{H3966} athirst{H6770}{(H8799)}, and called{H7121}{(H8799)} on the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, Thou hast given{H5414}{(H8804)} this great{H1419} deliverance{H8668} into the hand{H3027} of thy servant{H5650}: and now shall I die{H4191}{(H8799)} for thirst{H6772}, and fall{H5307}{(H8804)} into the hand{H3027} of the uncircumcised{H6189}?
But wha he was sore a thyrst, he called vpo the LORDE, & saide: Soch greate health hast thou geue by the hade of thy seruaunt, but now must I dye a thyrst, & fall in to ye hande of ye vncircucised.
And he was sore a thirst, and called on the Lorde, and sayde, Thou hast giuen this great deliuerance into the hand of thy seruaunt: and nowe shall I dye for thirst, and fall into the handes of the vncircumcised?
And he was sore a thyrst, and called on the Lord, and sayde: Thou hast geuen this great victory in the hande of thy seruaunt: and nowe I must dye for thirst, and fall into the handes of the vncircumcised.
¶ And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
He was very thirsty, and called on Yahweh, and said, You have given this great deliverance by the hand of your servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
and he thirsteth exceedingly, and calleth unto Jehovah, and saith, `Thou -- Thou hast given by the hand of Thy servant this great salvation; and now, I die with thirst, and have fallen into the hand of the uncircumcised.'
And he was sore athirst, and called on Jehovah, and said, Thou hast given this great deliverance by the hand of thy servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
And he was sore athirst, and called on Jehovah, and said, Thou hast given this great deliverance by the hand of thy servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
After this, he was in great need of water, and crying out to the Lord, he said, You have given this great salvation by the hand of your servant, and now need of water will be my death; and I will be given into the hands of this people who are without circumcision.
He was very thirsty, and called on Yahweh, and said, "You have given this great deliverance by the hand of your servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?"
He was very thirsty, so he cried out to the LORD and said,“You have given your servant this great victory. But now must I die of thirst and fall into hands of these uncircumcised Philistines?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Da åpnet Gud hulen i Lehi, og det strømmet frem vann fra kilden. Da han drakk, kom sjelen hans tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore. Den ligger i Lehi til denne dag.
20 Samson var dommer i Israel i tjue år under filisternes styre.
14 Da han kom til Lehi, kom filisterne løpende mot ham. Da kom Herrens Ånd over ham med kraft, og reipene på armene hans ble som brent lin, og båndene smeltet bort fra hendene hans.
15 Han fant en eselkjeve, rakte ut hånden og tok den, og med den drepte jeg tusen mann.
16 Samson sa: 'Med eselets kjeve har jeg slått dem; med eselets kjeve har jeg drept tusen mann.'
17 Da han hadde sagt dette, kastet han kjeven bort; og stedet ble kalt Ramat-Lehi.
19 Sisera ba henne: ‘Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.’ Hun åpnet melkekannen, ga ham å drikke og dekket ham til igjen.
20 ‘Stå i teltdøren,’ sa han til henne. ‘Hvis noen kommer og spør deg om det er noen der, skal du svare: Nei.’
17 David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?»
18 Da brøt de tre seg gjennom filisternes leir og hentet vann fra brønnen ved Betlehems port, og bar det tilbake til David. Men David ville ikke drikke det, han utøste det til Herren.
19 Han sa: «Min Gud fri meg fra dette! Skulle jeg drikke blodet av disse menn som risikerte sine liv? For de har brakt det med sitt livs risiko.» Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige mennene.
15 David lengtet etter og sa: 'Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem ved porten?'
16 Da brøt tre tapre krigere gjennom filisternes leir og hentet vann fra brønnen i Betlehem ved porten. De tok det med seg og brakte det til David; men han ville ikke drikke det og helte det ut for Herren.
17 Han sa: 'Herren fri meg fra å gjøre dette! Skal jeg drikke blodet fra mennene som risikerte livene sine?' Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige krigere.
21 De led ikke tørst i ødemarken da han førte dem; han lot vann flyte fra klippen for dem; han spaltet klippen, og vannene fløt ut.
9 Så sa han til meg: 'Kom hit og drep meg! Jeg er i dyp nød, men livet er fortsatt i meg.'
25 Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med mine fotsåler har jeg tørket opp alle Egyptens elver.'
15 Han kom tilbake til mennene i Sukkot og sa: «Her er Sebah og Salmunna, så som dere spottet meg, da dere sa: 'Er Sebah og Salmunna allerede i din hånd, så vi skal gi dine slitne menn brød?'»
4 Så la han seg ned under gyvelbusken og ønsket at han skulle dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre. Ta livet mitt, for jeg er ikke bedre enn mine forfedre.'
6 Antallet av dem som lepjet vann i hånden og førte det til munnen, var 300 menn. Resten av folket knelte ned for å drikke.
11 De fant en egypter på marken og førte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
12 De ga ham et stykke fikenkake og to rosinkaker. Da han hadde spist, fikk han tilbake kreftene, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
17 Tjeneren løp mot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra din krukke.»
18 Hun svarte: «Drikk, herre!» Og raskt senket hun krukken på hånden og ga ham å drikke.
19 Så åpnet Gud hennes øyne, og hun så en kilde med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
15 Jeg renner bort som vann; alle mine bein er ute av ledd. Hjertet mitt smelter som voks; det smelter inne i meg.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dype avgrunner.
6 Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det vil strømme ut vann til folket så de kan drikke.' Moses gjorde dette for øynene til Israels eldste.
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, risikerte jeg livet mitt, dro over til ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?'
17 De fattige og trengende søker vann, men det er ingen; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
5 De var sultne og tørste; sjelen deres var fylt med fortvilelse.
25 Han ba om vann, hun ga ham melk. I en høytidsskål rakte hun ham smør.
7 Men etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke hadde vært regn i landet.
41 Han åpnet klippen, og det flommet vann, og det rant som en elv i ørkenen.
3 Men folket tørstet etter vann der, og de klaget til Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, både oss, våre barn og vår buskap?'
7 Han skal drikke fra bekken på reisen, og derfor skal han heve hodet.
26 David spurte mennene som sto ved siden av ham: 'Hva vil gjøres for den mannen som slår denne filisteren og fjerner hånen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?'
6 Da han så opp, var det en kake bakt på varme steiner og en krukke med vann ved hodet hans. Han spiste og drakk, og la seg ned igjen.
15 Da ropte Israels barn på nytt til Herren, og Herren ga dem en frelser, Ehud, sønn av Gera, benjaminitten, en venstrehendt mann. Israels barn sendte en gave med ham til Eglon, kongen av Moab.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
36 Da sa Gideon til Gud: 'Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
28 Samson ropte til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg nå og gjør meg sterk, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.’
24 Jeg har gravd og drukket fra fremmede vann, og med mine føtter har jeg tørket opp Egypts elver.
15 Han ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, et tørt sted uten vann. Han lot vann strømme ut for deg fra en hard stein.
8 Goliat stilte seg opp og ropte til Israels hær: 'Hvorfor kommer dere ut og stiller dere opp til kamp? Er ikke jeg en filister og dere Sauls tjenere? Velg en mann som skal komme ned til meg.'
28 Mat kjøper du av meg for penger, så jeg kan spise, og vann gir du meg for penger, så jeg kan drikke. Bare la meg gå gjennom til fots.
11 Så dro tre tusen menn fra Juda ned til hulen i klippen ved Etam og sa til Samson: 'Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?' Han svarte: 'Jeg har gjort mot dem som de gjorde mot meg.'
4 Da sa Saul til hofsvennen sin: 'Trekk sverdet ditt og drep meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men hofsvennen kunne ikke, fordi han var livredde. Så grep Saul sverdet selv og kastet det i seg.