Dommerne 6:39
Gideon sa til Gud: 'La ikke din vrede bli opptent mot meg, la meg bare få tale én gang til. La meg få prøve én gang til med ullflaket. La det nå bare være tørt på ullflaket, mens det er dugg på hele bakken rundt.'
Gideon sa til Gud: 'La ikke din vrede bli opptent mot meg, la meg bare få tale én gang til. La meg få prøve én gang til med ullflaket. La det nå bare være tørt på ullflaket, mens det er dugg på hele bakken rundt.'
Gideon sa til Gud: Vær ikke vred på meg, la meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La den nå bare være tørr på fellen, og la det være dugg overalt ellers på bakken.
Gideon sa til Gud: La ikke vreden din bli tent mot meg! La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La fellen alene være tørr, men over hele landet må det være dugg.
Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede tennes mot meg. La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve bare én gang til med fellen: La det være tørt på fellen alene, men dugg på hele bakken.
Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli tent mot meg, men la meg tale en gang til. La meg nå prøve enda en gang med fleecen; la det nå bare være tørt på fleecen og dugg over hele jorden.
Og Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli opptent mot meg, jeg vil bare spørre denne gangen: La meg be om et tegn, bare denne gangen med fleece; la det nå være tørt bare på fleece, og la det være dugg på hele bakken.
Gideon sa til Gud: La ikke din vrede flamme opp mot meg. La meg prøve igjen, bare denne gangen med ullskinnet. La det være tørt på ullskinnet alene, og la det være dugg på all jorden.
Gideon sa til Gud: «La ikke din vrede blusse opp mot meg. La meg tale bare denne ene gangen. La meg prøve en gang til med ullfilten. La filten alene være tørr, mens det er dugg på hele marken.»
Gideon sa til Gud: «Bli ikke vred på meg, men la meg få tale en gang til; la meg prøve én gang til med ullen: La det bare være tørt på ullen nå, og la det være dugg på hele bakken.»
Gideon sa til Gud: ‘La ikke ditt vrede gå meg på hodet. Jeg ber deg, la meg bare denne ene gang prøve med teppet; la det nå være tørt kun på teppet, mens resten av jorden er dekket av dagg.’
Gideon sa til Gud: «Bli ikke vred på meg, men la meg få tale en gang til; la meg prøve én gang til med ullen: La det bare være tørt på ullen nå, og la det være dugg på hele bakken.»
Gideon sa til Gud: «La ikke din vrede bli opptent mot meg. La meg tale én gang til. Jeg vil bare prøve én gang til med fleecen: La det nå være tørt på fleecen alene, og la det være dugg på hele jorden rundt.»
Then Gideon said to God, 'Please do not be angry with me, but let me make one more request. Allow me to test just once more with the fleece. Let the fleece remain dry, while dew covers the ground around it.'
Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede bli tent mot meg for at jeg taler ennå en gang. La meg få gjøre den ene testen til med ullen. La det nå være tørt bare på ullen, men over hele bakken la det være dugg.
Og Gideon sagde til Gud: Din Vrede optændes ikke mod mig, at jeg taler aleneste denne Gang; Kjære, jeg vil ikkun forsøge det (endnu) denne Gang med Uldskindet, Kjære, lad være tørt paa Uldskindet alene, og lad Dug være paa al Jorden.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be hot against me, and I will speak but this once: let me prove, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
Og Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli opptent mot meg, og jeg vil tale bare denne ene gang: La meg få prøve bare denne ene gang til med fleecen; la det nå være tørt bare på fleecen, og la det være dugg på hele bakken.
And Gideon said unto God, Let not your anger be hot against me, and I will speak but this once: let me prove, I pray you, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be hot against me, and I will speak but this once: let me prove, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, og jeg vil tale bare denne ene gangen: La meg få prøve én gang til med fleece; la det nå bare være tørt på fleece, og la det være dugg på hele marken.
Gideon sa til Gud: ‘La ikke din vrede brenne mot meg, og la meg tale bare en gang til; la meg prøve en gang til med buken: La det være tørt på buken alene, og på hele bakken la det være dugg.’
Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, men la meg tale én gang til: La meg prøve én gang til med fåreskinnet; la det nå være tørt kun på fåreskinnet, og dugg over hele bakken.
Da sa Gideon til Gud: Vær ikke vred på meg hvis jeg taler bare denne gang: la meg gjøre en ny prøve med fåreskinnet; la fåreskinnet nå være tørt mens jorden er dekket av dugg.
And Gideon{H1439} said{H559} unto God,{H430} Let not thine anger{H639} be kindled{H2734} against me, and I will speak{H1696} but this once:{H6471} let me make trial,{H5254} I pray thee, but this once{H6471} with the fleece;{H1492} let it now be dry{H2721} only upon the fleece,{H1492} and upon all the ground{H776} let there be dew.{H2919}
And Gideon{H1439} said{H559}{(H8799)} unto God{H430}, Let not thine anger{H639} be hot{H2734}{(H8799)} against me, and I will speak{H1696}{(H8762)} but this once{H6471}: let me prove{H5254}{(H8762)}, I pray thee, but this once{H6471} with the fleece{H1492}; let it now be dry{H2721} only upon the fleece{H1492}, and upon all the ground{H776} let there be dew{H2919}.
And Gedeon sayde vnto God Be not wroth at me, that I speake yet this one tyme. I wyl proue yet but once with the flese, let it be drye onely vpon the flese, and dew vpon all the grounde.
Againe, Gideon sayde vnto God, Be not angry with me, that I may speake once more: let me prooue once againe, I pray thee, with the fleece: let it now be drie onely vpon the fleece, and let dewe be vpon all the ground.
And Gedeon sayde agayne vnto God: Be not angry with me, that I speake once more, for I wil proue once agayne by the fleece. Let it be drye onely vpon the fleece, and dewe vpon al the ground.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be hot against me, and I will speak but this once: let me prove, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
Gideon said to God, Don't let your anger be kindled against me, and I will speak but this once: Please let me make a trial just this once with the fleece; let it now be dry only on the fleece, and on all the ground let there be dew.
And Gideon saith unto God, `Let not Thine anger burn against me, and I speak only this time; let me try, I pray Thee, only this time with the fleece -- let there be, I pray Thee, drought on the fleece alone, and on all the earth let there be dew.'
And Gideon said unto God, Let not thine anger be kindled against me, and I will speak but this once: let me make trial, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be kindled against me, and I will speak but this once: let me make trial, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
Then Gideon said to God, Do not be moved to wrath against me if I say only this: let me make one more test with the wool; let the wool now be dry, while the earth is covered with dew.
Gideon said to God, "Don't let your anger be kindled against me, and I will speak but this once. Please let me make a trial just this once with the fleece. Let it now be dry only on the fleece, and on all the ground let there be dew."
Gideon said to God,“Please do not get angry at me, when I ask for just one more sign. Please allow me one more test with the fleece. This time make only the fleece dry, while the ground around it is covered with dew.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Og Gud gjorde så den natten. Bare ullflaket var tørt, mens det var dugg over hele bakken.
36 Da sa Gideon til Gud: 'Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37 se, jeg legger et ullflak ut på treskeplassen. Hvis det er dugg på ullflaket alene, mens hele bakken rundt er tørr, vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.'
38 Og det skjedde så. Da han sto opp tidlig neste morgen, presset han ullflaket og fikk så mye dugg ut av flaket at det fylte en skål med vann.
16 Herren sa til ham: 'Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.'
17 Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'
18 Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Og han sa: 'Jeg skal bli til du kommer tilbake.'
19 Gideon gikk inn og tilberedte en kje og laget usyrede brød av et efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og suppen helte han i en kjele. Så gikk han ut og bar det til ham under terebintreet og satte det frem.
20 Herrens engel sa til ham: 'Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg dem på denne klippen, og hell suppen over dem.' Og han gjorde så.
21 Da rakte Herrens engel ut staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. I samme øyeblikk brøt det ut ild fra klippen og fortærte kjøttet og brødene. Herrens engel forsvant for hans øyne.
22 Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'
23 Men Herren sa til ham: 'Fred være med deg. Frykt ikke, du skal ikke dø.'
24 Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det 'Herren er fred.' Det er fortsatt der i Ofra tilhørende Abieser-slekten.
25 Samme natt sa Herren til ham: 'Ta din fars okse, den andre oksen, som er syv år gammel, og riv ned din fars Baal-alter og hogg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.'
26 Bygg Herren din Gud et alter på toppen av denne festningen, i en ordnet måte. Ta så den andre oksen og ofre den som et brennoffer med veden fra Asjera-stolpen du har hogd ned.'
27 Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og byens menn for mye til å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
28 Da byens menn sto tidlig opp neste morgen, så de at Baal-alteret var revet ned og Asjera-stolpen som sto ved siden av, var hugget ned. Og den andre oksen var ofret på det nybygde alteret.
29 De spurte hverandre: 'Hvem har gjort dette?' Da de undersøkte og spurte, fikk de vite at Gideon, Joasjs sønn, hadde gjort det.
1 Tidlig om morgenen sto Jerubba'al (som er Gideon) opp med hele folket som var med ham, og de leirene til Midjanitene lå nordover i dalen.
2 Da sa Herren til Gideon: 'Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi Midjan i deres hender, ellers vil Israel si: Min egen hånd har frelst meg.'
3 Nå skal du rope ut for folket og si: 'Hvem som er redd og skjelver, kan gå hjem.' Så vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
4 Herren sa til Gideon: 'Folket er fremdeles for mange. Ta dem ned til vannet, så skal jeg teste dem der. Den jeg sier skal bli med deg, skal gå med deg.'
5 Gideon førte folket ned til vannet, og Herren sa til ham: 'Alle som drikker av vannet med tungen som en hund, skal du skille ut; likeså alle som bøyer kne for å drikke.'
6 Antallet av dem som lepjet vann i hånden og førte det til munnen, var 300 menn. Resten av folket knelte ned for å drikke.
7 Da sa Herren til Gideon: 'De 300 menn som drikker, skal jeg frelse dere og gi Midjan i dine hender. La alle de andre folkene gå hjem.'
3 Gud overga Midjans høvdinger Oreb og Zeeb i deres hender; hva har jeg oppnådd i forhold til dere?» Etter at han hadde sagt dette, ble de mer tilfredse med ham.
4 Gideon kom til Jordan og krysset elven med de tre hundre mennene som var med ham; de var utmattet, men fortsatte tappert forfølgelsen.
11 Herrens engel kom og satte seg under terebintreet i Ofra, som tilhørte Joasj av Abieser-slekten. Hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: 'Herren er med deg, tapre kriger.'
13 Da sa Gideon til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Herren førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjanittenes hånd.'
14 Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'
7 Gideon svarte: «Når Herren har overgitt Sebah og Salmunna til meg, skal jeg straffeforfølge dere med tornebusker og tistler fra ørkenen.»
14 Hans venn svarte: 'Dette kan bare være sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.'
15 Da Gideon hørte drømmen og dens tolkning, bøyde han seg i ærefrykt. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: 'Reis dere! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.'
17 Han sa til dem: 'Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg når utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.'
18 Når jeg og alle som er med meg blåser i basunene, skal også dere blåse i basunene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'
30 Abraham sa: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale. Hva om det finnes tjue der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tjues skyld.'
33 Alle Midjanittene, Amalekittene og folket fra øst samlet seg og krysset over. De slo leir i Jisreeldalen.
34 Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten. Abieserittene samlet seg og fulgte ham.
13 Gideon, sønn av Joasj, kom tilbake fra slaget etter å ha vært i Heres-åsen.
9 Samme natt sa Herren til ham: 'Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.'
22 Israelittene sa til Gideon: «Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
24 Gideon sendte budbærere til hele Efraims fjelland og sa: 'Kom ned og møt Midjanittene, og ta kontroll over elveleiene fram til Bet-Bara og Jordan!' Så ble alle Efraims menn samlet, og de tok kontroll over elveleiene frem til Bet-Bara og Jordan.
28 Midjan ble ydmyket under israelittenes hånd og løftet aldri hodet igjen. Landet hadde fred i førti år, så lenge Gideon levde.
20 og han ikke har fått nyte noe av mine ullklær;
20 Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem.» Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, ettersom han fortsatt var ung og uerfaren.
19 Men vær så snill, bli her over natten, så jeg kan få vite hva mer Herren vil si til meg.
4 Hva kan jeg gjøre med deg, Efraim? Hva kan jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som morgenens tåke; den forsvinner raskt, som dugg på jorden.
14 Da duggen hadde fordampet, lå det over ørkenen noe fint, som korn, fint som rim på jorden.
12 'Da skal vi komme over ham på et av de stedene hvor han er, og vi skal falle over ham som dugg som legger seg på jorden.'