3 Mosebok 25:34
Utmarken rundt deres byer skal ikke selges, for den er deres evige eiendom.
Utmarken rundt deres byer skal ikke selges, for den er deres evige eiendom.
Men markene rundt byene deres må ikke selges, for de er deres varige eiendom.
Beitemarkene rundt byene deres må ikke selges, for det er en evig eiendom for dem.
Men beitemarkene rundt byene deres må ikke selges; de er en evig eiendom for dem.
Men åkeren på forstedene til deres byer skal ikke selges; for det er en evig besittelse for dem.
Men marken i forstedene til deres byer skal ikke bli solgt; for den er deres evige eie.
Forstedens marker til byene skal ikke selges; for de er deres evige eiendom.
Men markene som hører til levittbyene, skal ikke selges, for de er deres eiendom for alltid.
Men markene rundt deres byer kan ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Men jordene utenfor byene deres kan ikke selges, for de er en evig arv for dem.
Men markene rundt deres byer kan ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Markene tilhørende deres byer skal ikke selges, for det er deres evige eiendom.
But the fields of the pastureland belonging to their cities must not be sold, for they are their permanent possession.
Men jordene rundt deres byer skal ikke selges, for de er en evig arv for dem.
Men Marken, (som hører til) deres Stæders Forstad, skal ikke sælges; thi den er dem en evig Eiendom.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Men markene utenfor byene deres må ikke selges, for det er deres evige eiendom.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Men jordene omkring byene deres skal ikke selges, for det er deres evige eiendom.
Markene omkring deres byer må ikke selges, for de er deres evige eiendom.
Men markene i utkanten av deres byer skal ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Men landet utenfor byene deres kan ikke byttes mot penger, for det er deres eiendom for alltid.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the feldes that lye rounde aboute their cyties shall not be bought: for they are their possessions for euer.
But the felde before their cities shal not be solde, for it is their awne for euer.
But the fielde of the suburbes of their cities, shall not be solde: for it is their perpetuall possession.
But the fielde of the suburbes of their cities may not be solde: for it is their perpetuall possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it [is] their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
And a field, a suburb of their cities, is not sold; for a possession age-during it `is' to them.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the land on the outskirts of their towns may not be exchanged for money, for it is their property for ever.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Moreover, the open field areas of their cities must not be sold, because that is their perpetual possession.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Landet skal ikke selges for alltid, for landet er mitt, og dere er fremmede og bosettere hos meg.
24Dere må gi mulighet for innløsning av land i hele deres eiendom.
25Hvis din bror blir fattig og selger en del av sin eiendom, skal hans nærmeste slektning komme og løse inn det som broren hans har solgt.
26Hvis noen ikke har en løser, men får tilstrekkelig midler til å løse det selv,
27skal han regne årene som har gått siden salget, og gi tilbake det overskytende beløpet til den som han solgte det til. Så kan han vende tilbake til sin eiendom.
28Men hvis han ikke klarer å få tilbake eiendommen, skal den forbli i den kjøperens eie til jubileet. Da skal den frigjøres, og han kan vende tilbake til sin eiendom.
29Hvis noen selger en bolig i en by med murer rundt, har han rett til å løse den tilbake innen ett år etter salget. Det gir ham rett til innløsning i løpet av et helt år.
30Men hvis det ikke blir innløst innen ett år, skal huset i byen med murer forbli evig i kjøperens eie og hans etterkommere. Det skal ikke frigjøres i jubileumsåret.
31Men hus i landsbyer uten murer rundt skal regnes som utmark. De kan løses inn og skal frigjøres i jubelåret.
32Når det gjelder byene til levittene, har levittene alltid rett til å løse husene i byene de eier.
33Hvis en levitt løser inn, skal huset som ble solgt i byen de eier bli frigjort i jubelåret, for husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn.
2Gi Israels barn beskjed om at de skal gi byer til levittene fra sin arvelige eiendom, byer til å bo i. De skal også gi levittene beiteland rundt byene.
3Byene skal være deres bosettinger, og beitelandet rundt dem skal være for deres husdyr, eiendom og alle andre dyr.
4Beitelandet rundt byene som dere gir til levittene, skal strekke seg tusen alen ut fra byens mur hele veien rundt.
17Hvis han innvilger sitt jordstykke fra jubelåret, skal verdien stå fast i henhold til beregningen.
18Men dersom han innvilger sitt jordstykke etter jubelåret, skal presten regne ut prisen basert på de gjenværende årene frem til neste jubelår, og en tilsvarende del av prisen skal trekkes fra.
19Hvis den som har innviet jordstykket, ønsker å kjøpe det tilbake, skal han legge til en femtedel av verdien i sølv, og det skal bli hans.
20Hvis han ikke løser inn marken tilbake, og hvis den blir solgt til en annen mann, kan han ikke kjøpe den tilbake lenger.
21Når marken frigis i jubelåret, blir den ansett som en hellig mark viet til Herren. Den tilhører prestene.
22Hvis noen innvilger til Herren et jordstykke han har kjøpt, som ikke er en del av sin arvejord,
14De skal ikke selge noe av dette området eller bytte det, og ingen førstefrukt av landet skal overføres, for det er hellig for Herren.
15Fem tusen alen som gjenstår i bredden, langs tjuefemtusen alen, skal være alminnelig land for byen, til boliger og beitemark. Byen skal ligge midt i dette området.
24I jubelåret skal jordstykket igjen tilfalle den som solgte det, til den som hadde arverett til landet.
17Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har målt det ut for dem med målesnoren. De skal eie det for evig og bo der fra generasjon til generasjon.
45Du kan også kjøpe dem fra etterkommerne av de fremmede som bor hos deg og fra deres familier som bor med dere, og som har blitt født i landet. De skal være din eiendom.
46Du kan testamentere dem til dine barn som eiendom som de kan eie permanent. Men over dine brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hardhet.
47Hvis en fremmed eller en bosatt hos deg blir rik, mens din bror som bor hos ham blir fattig og selger seg til den fremmede eller en etterkommer i den fremmedes familie,
12For det er et jubelår; det skal være hellig for dere. Dere skal spise det som marken gir.
13I dette jubelåret skal hver av dere vende tilbake til sin eiendom.
14Når du selger noe til din neste eller kjøper noe fra din neste, skal dere ikke lure hverandre.
15Når du kjøper fra din neste, skal prisen baseres på antall år siden jubileet, og han skal selge til deg basert på antallet avlinger som er igjen.
16Jo flere år det er til jubileet, jo høyere skal prisen være. Jo færre år det er til jubileet, jo lavere skal prisen være, fordi han selger deg et visst antall avlinger.
28Ingen viet gave, enten det er mennesker, dyr eller arvejord som er viet til Herren, kan selges eller kjøpes tilbake. Alt viet er en høyhellig gave til Herren.
28Dette skal være deres arv: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel, for jeg er deres eiendom.
2De skal ikke ha arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik han har lovet dem.
4Josefs sønner utgjorde to stammer, Manasse og Efraim. Levittene fikk ingen del av landet, bortsett fra byene de skulle bo i, samt beitemarker for dyrene sine.
27Dere skal ikke forsømme levittene innenfor portene deres, for de har ingen arvelodd blant dere og trenger deres omsorg.
4Dette hellige området i landet skal tilhøre prestene som tjener i helligdommen og får komme nær til å utføre tjeneste for Herren. Det skal være et sted for deres boliger og helligdom.
5En lengde på 25 000 alen og en bredde på 10 000 alen skal tilhøre levittene, som står til tjeneste i templet. Dette området skal være deres eiendom og som skal huse tjue kamre.
6Byens område skal dere gi en bredde på 5 000 alen og en lengde på 25 000 alen som en del av det hellige området. Dette skal tilhøre hele Israels hus.
7Totalt skal dere gi dem 48 byer med tilhørende beiteland.
8Byene som dere gir fra Israels barns eiendommer, skal fordeles etter størrelsen på arveloddene: de som har større områder, skal gi flere byer, og de som har mindre, skal gi færre. Hver skal bidra til levittene i forhold til sitt arveland.
12Byens marker og de tilhørende landsbyene ble gitt til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
22Men prestenes jord kjøpte han ikke, fordi de hadde fått sin andel fra farao; de spiste av den delen som farao ga dem. Derfor solgte de ikke sin jord.
2«Gi Israels barn denne befalingen og si til dem: Når dere kommer inn i Kanaan, skal dette være landet dere får som arvelodd, Kanaan med dets grenser.
4Når jubelåret kommer for israelittene, vil deres eiendom bli adskilt fra eiendommen til den stammen de gifter seg med, og deres arv vil bli fratrukket våre forfedres eiendom.
8De skal dele maten likt, bortsett fra det som kommer dem til del fra salget av fedrenes eiendom.
7'Slik skal ingen eiendom flyttes mellom stammene, for israelittene skal bevare den eiendommen de arvet fra sine forfedre.'
4Men i det sjuende året skal landet ha en sabbat, en hvileår for Herren. Du skal ikke så din mark og ikke beskjære din vingård.
15For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennå skal det kjøpes hus, åkere og vingårder i dette landet.