Sakarja 11:9
Så sa jeg: «Jeg vil ikke lenger være hyrden deres. La den som møter sin skjebne, møte den, og den som skal gå til grunne, gå til grunne. De som er igjen, la dem spise hverandres kjøtt.»
Så sa jeg: «Jeg vil ikke lenger være hyrden deres. La den som møter sin skjebne, møte den, og den som skal gå til grunne, gå til grunne. De som er igjen, la dem spise hverandres kjøtt.»
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø, den som blir utryddet, får bli utryddet; og de som er igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø; den som blir utryddet, får utryddes; og de som blir igjen, får spise hverandres kjøtt.
Så sa jeg: Jeg vil ikke fø dere: det som dør, la det dø; det som skal kuttes av, la det bli avskåret; og la resten spise kjøttet fra hverandre.
Da sa jeg: Jeg vil ikke beite dere; det som er dødt, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes; la de som gjenstår spise hverandres kjøtt.
Jeg sa: 'Jeg vil ikke lenger vokte dere. La det som dør, dø, og la det som skal utslettes, bli utslettet. La de overlevende spise hverandres kjøtt.'
Da sa jeg: ‘Jeg vil ikke lenger være deres hyrde. La de dø som skal dø, og de som skal gå til grunne, la dem gå til grunne. De som blir igjen, la dem fortære hverandres kjøtt.’
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
Da sa jeg: Jeg skal ikke lenger stelle dere; la den som skal dø, dø, og la den som skal fjernes, bli fjernet; og den gjenværende skal hver og en spise den andres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
Da sa jeg: 'Jeg vil ikke vokte dere lenger. La den som dør, dø, og la den som går til grunne, gå til grunne. Og la de som er igjen, spise hverandres kjøtt.'
Then I said, 'I will not shepherd you any longer. Let the dying die, and let the perishing perish. Let those who are left eat one another’s flesh.'
Så jeg sa: «Jeg vil ikke vokte dere lenger. Den som skal dø, la ham dø; den som skal gå til grunne, la ham gå til grunne; og de som blir tilbake, la dem fortære hverandres kjøtt.»
Og jeg sagde: Jeg vil ikke føde eder; hvad som døer, maa døe, og hvad som udslettes, maa udslettes, og de Overblevne skulle æde, den Ene den Andens Kjød.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Da sa jeg: Jeg vil ikke fostre dere mer; det som dør, la det dø, og det som skal slaktes, la det bli slaktet; la dem som er igjen fortære hverandres kjøtt.
Then I said, I will not feed you. Let what dies die, and what is to be cut off, let it be cut off. Let those that remain eat each other's flesh.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Så sa jeg, "Jeg vil ikke fôre dere. Det som skal dø, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes av; og la de som er igjen spise hverandres kjøtt."
Og jeg sier: 'Jeg vil ikke gjete dere lenger, den som dør, la dø; den som blir borte, la bli bort; og de som blir igjen, la hver spise kjøttet av sin neste.'
Da sa jeg, Jeg vil ikke gi dere føde lenger: det som dør, la det dø; det som skal skjæres av, la det skjæres av; og la dem som er igjen, spise hverandres kropp.
Og jeg sa: Jeg vil ikke ta vare på dere. La de som skal dø, dø; de som skal gå til grunne, må gå til grunne; og la de gjenværende spise hverandres kjøtt.
Then sayde I: I will fede you nomore, the thinge that dyeth, let it dye: and that wil perishe, let it perish, & let the renaunt eate, euery one the flesh of his neghboure.
Then said I, I will not feede you: that that dyeth, let it dye: and that that perisheth, let it perish: and let the remnant eate, euery one the flesh of his neighbour.
Then saide I, I wyll feede you no more: the thing that dyeth, let it dye: and that that wyll perishe, let it perishe: and let the remnaunt eate euery one the fleshe of his neighbour.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Then I said, "I will not feed you. That which dies, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let those who are left eat each other's flesh."
And I say, `I do not feed you, the dying, let die; and the cut off, let be cut off; and the remaining ones, let each eat the flesh of its neighbour.'
Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let them that are left eat every one the flesh of another.
Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let them that are left eat every one the flesh of another.
And I said, I will not take care of you: If death comes to any, let death be its fate; if any is cut off, let it be cut off; and let the rest take one another's flesh for food.
Then I said, "I will not feed you. That which dies, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let those who are left eat each other's flesh."
I then said,“I will not shepherd you. What is to die, let it die, and what is to be eradicated, let it be eradicated. As for those who survive, let them eat each other’s flesh!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6For jeg vil ikke lenger ha medfølelse med landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg vil overgi mennesket til hans nabo og til hans konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke redde noen fra dem.
7Så tok jeg på meg plikten å hyrde de slaktede fårene, nemlig de mest utsatte. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg «Behag» og den andre «Enhet», og jeg voktet fårene.
8I løpet av en måned fjernet jeg tre hyrder, og jeg ble fortvilet over dem; de hadde også fått nok av meg.
14Så brøt jeg min andre stav, «Enhet», for å oppheve båndet mellom Juda og Israel.
15Da sa Herren til meg: «Ta igjen redskapene til den ukloke hyrden.»
16For se, jeg vil oppreise en hyrde i landet som ikke bryr seg om de fortapte, ikke søker de unge, ikke helbreder de skadete, eller gir liv til de friske, men som spiser kjøttet til de fete og river av dem hovene.
17Ve den udugelige hyrden som forlater flokken! Sverd mot hans arm og mot hans høyre øye! Hans arm skal visne, og hans høyre øye skal bli mørkt.
10Så tok jeg staven min «Behag» og brøt den, for å oppheve pakten jeg hadde inngått med folket.
4Så sier Herren min Gud: «Hyrd de slaktede fårene.»
10Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil ta mine får fra deres hånd; jeg vil sette dem bort fra å være hyrder for mine får. Hyrdene skal ikke lenger se til seg selv, for jeg vil frarøve mine får fra munnen deres, så de ikke skal være mat for dem.
20Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen går de mot Juda. Til tross for alt dette vender hans vrede ikke tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
9Så vil de spise kjøttet av sine sønner og døtre, og hver mann vil spise kjøttet av sin venn under beleiringen og nøden som deres fiender påfører dem.
8Derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil bringe et sverd over deg og kutte av både mennesker og dyr fra deg.
3Dere spiser kjøttet av folket mitt, flår huden av dem og knuser benene deres. Dere kutter dem opp som kjøtt i gryten, som kjøtt i kjelen.
29Dere skal spise kjøttet av deres sønner og døtre som en konsekvens av den nød dere vil oppleve.
17Eller hvis jeg bringer sverd over det landet og sier: La sverdet fare gjennom landet, og utrydder mennesker og dyr,
3Dere spiser det fete og dekker dere med ulla; dere slakter de beste dyrene, men dere passer ikke på sauene.
20dem skal jeg gi i hendene på deres fiender og i hendene på dem som vil ta deres liv. Deres døde kropper skal bli til føde for himmelens fugler og jordens dyr.
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi mine får har blitt bytte, og de har blitt mat for alle markens villdyr på grunn av manglende hyrder. Mine hyrder har ikke lette etter mine får, men har passet på seg selv.
25For den som spiser fett fra dyr som man bringer som brannoffer til Herren, skal bli utstøtt fra sitt folk.
15Jeg vil selv lede mine får til hvile, sier Herren Gud.
16Jeg vil lete etter de tapte, føre tilbake de som er jaget bort, binde de skadde og styrke de syke. Men de fete og sterke vil jeg tilintetgjøre, jeg vil beite dem med rettferd.
14Du skal spise, men ikke bli mett, og din sult vil forbli. Du skal samle, men ikke spare, og det du oppnår, skal jeg gi til sverdet.
7Jeg vil sette en stopper for råd fra Juda og Jerusalem her, og jeg vil la dem falle for sværet foran sine fiender og for hånden til dem som vil ta livet deres. Jeg vil gi likene deres til fuglene under himmelen og dyrene på jorden.
10Fordi fedrene spiser barna i din midte, og barna spiser fedrene. Jeg vil bringe dommer over deg og spre hele din rest for vinden.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort mine hellige steder urene med dine avskyeligheter, vil jeg trekke meg tilbake uten medlidenhet og handle uten å vise nåde.
19Og mine får vil måtte beite på det som er blitt trampet ned av føttene deres, og drikke det som føttene deres har skitnet til.
20Derfor sier Herren Gud til dem: Se, jeg vil selv dømme mellom den fete sauen og den magre sauen.
17Så vil lammene beite som på sin egen mark, og de ødelagte stedene blir til gjetemarker for fremmede.
2Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
3Jeg vil påføre dem fire straffehåndteringer, sier HERREN: sverd for å drepe, hunder for å ta dem bort, himmelens fugler og jordens dyr for å fortære og ødelegge.
4Hvis de blir tatt til fange av sine fiender, skal jeg befale sverdet å ramme dem der. Jeg vil se til dem for ulykke, ikke for lykke.
12Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop. Når de ofrer brennoffer og matoffer, vil jeg ikke godta dem. I stedet vil jeg la dem lide under sverd, hungersnød og pest.
3Jeg vil utrydde mennesker og dyr, fugler og fisker, og de onde vil bli fjernet fra jorden.
18Og de menn som brøt min pakt og ikke fulgte ordene i pakten de inngikk foran meg, skal bli straffet på samme måte som kalven de delte i to.
16Så sier hærskarenes Herre: Se, kall på klagesangerne, så de kommer; send bud etter de vise kvinnene, så de må komme.
4Men kjøtt med liv, det vil si blodet, skal dere ikke spise.
8Jeg vil møte dem som en bjørn som har mistet sine unger; jeg vil ta hjertene deres fra dem, og jeg vil rive dem i stykker som en løve; ville dyr vil ødelegge dem, og de vil være maktesløse.
7Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot mannen som står nær meg, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og fårene skal spres, og jeg vil vende min hånd mot de små.
5Mine får ble spredt fordi det ikke var noen hyrde. De ble bytte for alle villdyrene, og de ble spredd.
8Et selvdødt eller revet dyr må han ikke spise, for han blir uren av det. Jeg er Herren.
19Dere vanhelliger meg blant mitt folk for noen håndfuller bygg og noen stykker brød, for å ta liv av sjeler som ikke bør dø, og gi liv til dem som ikke bør leve.
12Den som er langt borte, skal dø av pest, den som er nær, skal falle for sverdet, og den som overlever, skal dø av sult. Så vil jeg fullføre min vrede over dem.
17Jeg vil sende sult og ville dyr mot dere, som skal gjøre deg uten barn; pest og blod skal komme over deg, og jeg vil føre sverd over deg. Jeg, Herren, har talt.
22Så skal jeg redde mine får, de skal ikke lenger være bytte, og jeg vil dømme mellom sau og sau.
3Jeg vil utrydde dommeren fra deres midte og drepe alle deres høvdinger, sier Herren.
9De som dør av sverd, har det bedre enn de som dør av sult, for de gråter under den tørsten de føler.
13Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de klager til meg og sier: «Gi oss kjøtt å spise!»
30De trengende skal få sitt daglige brød, og de svake skal hvile i trygghet. Men jeg vil utrydde dine røtter med sult, og de som blir igjen, skal jeg tilintetgjøre.
4Alle skal se at jeg, Herren, har tent den; den skal ikke slukkes.