På den tiden, etter Isaaks død, befalte Herren at det skulle komme hungersnød over hele jorden.

På den tiden satt farao, kongen av Egypt, på sin trone i Egypt og lå i sengen sin og drømte drømmer, og farao så i drømmen sin at han sto ved siden av elven i Egypt.

Og mens han sto der, så han, og se, syv fete og velvokste kuer kom opp av elven.

Og syv andre kuer, magre og usle, kom opp etter dem, og de syv usle kuene slukte de velvokste, men de så fortsatt usle ut som før.

Og han våknet, og sovnet igjen og drømte en andre gang, og han så, og se, syv kornaks kom opp på én stilk, ranke og gode, og syv tynne aks, utbrent av østvinden, sprang opp etter dem, og de tynne aksene slukte de fulle, og farao våknet fra drømmen.

Og om morgenen husket kongen drømmene sine, og hans ånd var trist og urokket på grunn av drømmene, og kongen skyndte seg og sendte bud etter alle magikerne i Egypt og de vise menn, og de kom og sto foran farao.

Og kongen sa til dem: «Jeg har drømt drømmer, og det er ingen som kan tyde dem.» De sa til kongen: «Fortell drømmene til dine tjenere, så vi kan høre dem.»

Og kongen fortalte drømmene sine til dem, og de svarte alle med én stemme til kongen: «Må kongen leve evig! Og dette er tolkningen av dine drømmer.»

De syv gode kuene som du så, betegner syv døtre som vil bli født til deg i de siste dager, og de syv kuene som du så komme opp etter dem og sluke dem, er et tegn på at døtrene som vil bli født til deg, alle vil dø i kongens levetid.

Og det du så i den andre drømmen, av syv fulle, gode kornaks som kom opp på én stilk, dette er deres tolkning: At du vil bygge syv byer for deg selv i de siste dager over hele Egypt, og det du så av de syv utbrente kornaks som sprang opp etter dem og slukte dem, mens du så dem med egne øyne, er et tegn på at byene du vil bygge, alle vil bli ødelagt i de siste dager, i kongens levetid.

Og da de talte disse ordene, ville ikke kongen høre på ordene deres, og han festet ikke sitt hjerte på dem, for kongen visste med sin visdom at de ikke ga en riktig tolkning av drømmene; og når de hadde fullført sin tale før kongen, svarte kongen dem og sa: «Hva er dette du har sagt til meg? Dere har virkelig uttalt løgn og talte usannheter; derfor gi nå en riktig tolkning av drømmene mine, så dere ikke må dø.»

Og kongen befalte etter dette, og sendte bud etter andre vise menn, og de kom og sto foran kongen, og kongen fortalte drømmene sine til dem, og de svarte ham alle i henhold til den første tolkning, og kongens vrede ble tent, og han ble veldig sint, og kongen sa til dem: «Sannelig, dere snakker løgner og uttaler usannheter i det dere har sagt.»

Og kongen befalte at et kunngjøring skulle sendes ut over hele Egypt, og sa: «Det er besluttet av kongen og hans store menn at enhver vis mann som kjenner og forstår tolkningen av drømmer, og som ikke kommer i dag foran kongen, skal dø.»

Og mannen som vil fortelle kongen den riktige tolkningen av drømmene hans, skal få alt som han vil kreve fra kongen. Og alle de vise mennene i Egypt kom foran kongen, sammen med alle magikerne og tryllekunstnerne som var i Egypt og i Goshen, i Rameses, i Tachpanches, i Zoar, og i alle stedene på grensene til Egypt, og de sto alle foran kongen.

Og alle de edle og prinsene og kongens tjenestemenn samlet seg fra alle byene i Egypt, og de satte seg alle foran kongen, og kongen fortalte drømmene sine foran de vise mennene, og prinsene, og alle som satt foran kongen, var forundret over visjonene.

Og alle de vise mennene som var foran kongen, var sterkt delte i tolkningen av drømmene hans; noen av dem tolket dem for kongen og sa: «De syv gode kuene er syv konger, som vil bli hevet over Egypt fra kongens avkom.»

Og de syv dårlige kuene er syv prinser, som vil reise seg mot dem i de siste dager og ødelegge dem; og de syv kornaksene er de syv store prinsene tilhørende Egypt, som vil falle i hendene på de syv mindre mektige prinsene i deres fienders kriger, i vår herre kongens kriger.

Og noen av dem tolket til kongen på denne måten og sa: «De syv gode kuene er de sterke byene i Egypt, og de syv dårlige kuene er de syv nasjonene i Kanaans land, som vil komme mot de syv byene i Egypt i de siste dager og ødelegge dem.»

Og det du så i den andre drømmen, av syv gode og dårlige kornaks, er et tegn på at regjeringen i Egypt igjen vil returnere til ditt avkom som i begynnelsen.

Og i hans regjeringstid vil folket i byene i Egypt vende seg mot de syv sterkere byene i Kanaans land og ødelegge dem, og regjeringen i Egypt vil returnere til ditt avkom.

Og noen av dem sa til kongen: «Dette er tolkningen av drømmene dine; de syv gode kuene er syv dronninger, som du vil ta som koner i de siste dager, og de syv dårlige kuene betegner at de kvinnene vil alle dø i kongens levetid.»

Og de syv gode og dårlige kornaksene som du så i den andre drømmen, er fjorten barn, og det vil skje i de siste dager at de vil reise seg og kjempe seg imellom, og syv av dem vil slå de syv som er mer mektige.

Og noen av dem sa disse ordene til kongen: «De syv gode kuene betegner at syv barn vil bli født til deg, og de vil slå syv av dine barnebarn i de siste dager; og de syv gode kornaksene som du så i den andre drømmen, er de prinsene mot hvem syv andre mindre mektige prinser vil kjempe og ødelegge dem i de siste dager, og hevne din barns sak, og regjeringen vil igjen returnere til ditt avkom.»

Og kongen hørte alle ordene fra de vise mennene i Egypt og deres tolkning av drømmene, og ingen av dem glede kongen.

Og kongen visste med sin visdom at de ikke snakket riktig i alle disse ordene; for dette var fra Herren for å frustrere ordene fra de vise menn i Egypt, for at Josef skulle komme ut fra fanghuset, og for at han skulle bli stor i Egypt.

Og kongen så at ingen blant alle de vise mennene og magikerne i Egypt talte korrekt til ham, og kongens vrede ble tent, og sinnet hans brente innenfor ham.

Og kongen befalte at alle de vise mennene og magikerne skulle gå ut fra hans påsyn, og de gikk alle ut fra kongens nærhet med skam og vanære.

Og kongen befalte at en kunngjøring skulle sendes ut over hele Egypt om å drepe alle magikerne som var i Egypt, og ingen av dem skulle få leve.

Og kapteinene for kongens livvakt reiste seg, og hver mann dro sitt sverd, og de begynte å slå magikerne i Egypt og de vise mennene.

Og etter dette kom Merod, kongens hovedskjenk, og bøyde seg for kongen og satte seg foran ham.

Og skjenken sa til kongen: «Må kongen leve evig, og hans regjering bli opphøyd i landet.»

Du var sint på din tjener på den tiden, for to år siden, og plasserte meg i fanget; jeg var en tid i fanget, jeg og bakerens sjef.

Og det var med oss en hebraisk tjener tilhørende kapteinen for livvakten, hans navn var Josef, for hans herre hadde blitt sint på ham og plassert ham i fanghuset, og han betjente oss der.

Og en tid etter når vi var i fanget, drømte vi drømmer i én natt, jeg og bakerens sjef; vi drømte, hver mann i henhold til tolkningen av drømmen sin.

Og vi kom om morgenen og fortalte dem til den tjeneren, og han tolkende drømmene våre, til hver mann i henhold til drømmen hans, tolket han riktig.

Og det skjedde som han tolkende for oss, så kom det til å skje; ingen av ordene hans falt til bakken.

Og nå, derfor, min herre og konge, ikke la folket i Egypt bli drept for ingenting; se, den slaven er fortsatt fanget i huset til kapteinen for livvakten, i fanghuset.

Om det glede kongen, la ham sende bud på ham så han kan komme foran deg, og han vil gjøre deg kjent med den riktige tolkningen av drømmen som du drømte.

Og kongen hørte ordene til hovedskjenken, og kongen befalte at de vise mennene i Egypt ikke skulle bli drept.

Og kongen befalte sine tjenere å bringe Josef foran seg, og kongen sa til dem: «Gå til ham og skrem ham ikke, slik at han ikke blir forvirret og ikke vet å tale ordentlig.»

Og kongens tjenere gikk til Josef, og de førte ham hastig ut av fengselet, og kongens tjenere barberte ham, og han skiftet ut fangeklærene sine og kom foran kongen.

Og kongen satt på sin kongelige trone iført kongelig drakt, omgitt av en gyllen efod, og det fine gullet som dekket det, strålte, og karbunkelen, rubinen og smaragdene, sammen med alle de dyrebare steinene på kongens hode, blendet øynene, og Josef undret seg veldig over kongen.

Og tronen som kongen satt på var dekket med gull og sølv, og med onyxsteiner, og den hadde sytti trinn.

Og det var deres skikk over hele Egypt at enhver som kom for å tale med kongen, om han var prins eller en som var høyt ansett i kongens øyne, skulle stige opp til kongens trone så langt som den trettiførste trappen, og kongen ville stige ned til den seksogtrettiende trappen og tale med ham.

Hvis han var en av de vanlige folk, steg han opp til den tredje trappen, og kongen ville stige ned til den fjerde og tale til ham, og deres skikk var for øvrig at enhver som forsto å tale på alle de sytti språkene, han steg opp de sytti trinnene og gikk opp og talte til han nådde kongen.

Og enhver som ikke kunne fullføre de sytti, han steg opp så mange trinn som det var språk som han kunne tale.

Og det var vanlig i de dager i Egypt at ingen skulle regere over dem, men de som forsto å tale på de sytti språkene.

Og når Josef kom foran kongen, bøyde han seg ned til bakken foran kongen, og han steg opp til den tredje trappen, og kongen satt på den fjerde trappen og talte med Josef.

Og kongen sa til Josef: «Jeg drømte en drøm, og det er ingen som kan tolke den riktig, og jeg befalte i dag at alle magikerne i Egypt og de vise menn skulle komme foran meg, og jeg fortalte dem drømmene mine, og ingen har tolket dem for meg riktig.»

Og etter dette hørte jeg i dag om deg, at du er en vis mann, og kan riktig tolke enhver drøm som du hører.

Og Josef svarte farao og sa: «La farao fortelle sine drømmer som han drømte; sannelig, tolkningene tilhører Gud.» Farao fortalte sine drømmer til Josef, drømmen om kuene, og drømmen om kornaksene, og kongen sluttet å tale.

Og Josef ble da kledd med Guds ånd foran kongen, og han visste alle de ting som ville skje med kongen fra den dagen av, og han viste den riktige tolkningen av kongens drøm, og han talte foran kongen.

Og Josef fant nåde i kongens øyne, og kongen bøyde sitt øre og hjarte, og han hørte alle ordene fra Josef. Og Josef sa til kongen: «Forsøk ikke å tro at de er to drømmer, for det er bare én drøm, for det som Gud har valgt å gjøre over hele landet, har han vist kongen i drømmen, og dette er den riktige tolkningen av drømmen din:

De syv gode kuene og kornaksene er syv år, og de syv dårlige kuene og kornaksene er også syv år; det er én drøm.

Se, de syv årene som kommer, vil det bli store overskudd over hele landet, og etter det vil de syv årene med hungersnød følge dem, en meget forferdelig hungersnød; og all overfloden vil bli glemt fra landet, og hungersnøden vil fortære innbyggerne i landet.

Kongen drømte én drøm, og drømmen ble derfor gjentatt for farao fordi saken er fastlagt av Gud, og Gud vil snart føre det til virkelighet.

Nå, derfor, vil jeg gi deg råd og fri din sjel og sjelene til innbyggerne i landet fra det onde i hungersnøden, at du søker over hele ditt rike etter en mann som er meget klok og vis, som kjenner alle regjeringens anliggender, og utnevner ham til å overvåke landet i Egypt.

Og la mannen som du setter over Egypt, utnevne offiserer under seg, at de samler all maten i de gode årene som kommer, og lar dem oppbevare korn og deponere det i dine oppbevaringer.

Og la dem oppbevare den maten for de syv hungersnår, slik at den kan bli funnet til deg og ditt folk og hele ditt land, og at du og ditt land ikke skal bli kuttet av ved hungersnøden.

La alle innbyggerne i landet også beordres om å samle inn, hver mann avlingen fra sitt felt, av alle slags mat, i løpet av de syv gode årene, og la dem plassere det i sine oppbevaringer, slik at det må bli funnet for dem i hungersnødens dager, og at de kan leve av det.

Dette er den riktige tolkningen av drømmen din, og dette er rådet gitt for å redde sjelen din og sjelene til alle dine undersåtter.

Og kongen svarte og sa til Josef: «Hvem sier og hvem vet at ordene dine er korrekte?» Og han sa til kongen: «Dette skal være et tegn for deg angående alle mine ord, at de er sanne og at mitt råd er godt for deg.»

Se, din kone sitter i dag på fødestolen, og hun vil føde deg en sønn, og du vil glede deg over ham; når barnet ditt skal komme ut fra sin mors liv, skal din førstefødte sønn som ble født for to år siden dø, og du skal bli trøstet i barnet som vil bli født til deg denne dagen.

Og Josef fullførte å tale disse ord til kongen, og han bøyde seg for kongen og gikk ut, og da Josef hadde gått ut fra kongens nærvær, skjedde de tegnene som Josef hadde talt til kongen på den dagen.

Og dronningen fødte en sønn den dagen, og kongen hørte de glade nyhetene om sin sønn, og han gledet seg, og da rapportøren var gått ut fra kongens nærvær, fant kongens tjenere den førstefødte sønnen til kongen død på bakken.

Og det var stor klage og støy i kongens hus, og kongen hørte det, og han sa: «Hva er støyen og klagen som jeg har hørt i huset?» og de fortalte kongen at hans førstefødte sønn hadde dødd; da visste kongen at alle Josefs ord som han hadde talt var korrekte, og kongen ble trøstet for sin sønn av barnet som ble født til ham denne dagen, som Josef hadde talt.