Etter disse tingene sendte kongen etter og samlet alle sine offiserer og tjenere, samt alle prinsene og adelsmennene som tilhørte kongen, og de kom alle fremfor kongen.

Og kongen sa til dem: Se, dere har sett og hørt alle ordene fra denne hebreeren, og alle tegnene som han erklærte ville komme til å skje, og ingen av hans ord har falt til jorden.

Dere vet at han har gitt en riktig tolkning av drømmen, og det vil helt sikkert skje. Nå, derfor, gi råd, og vit hva dere skal gjøre for å redde landet fra hungersnøden.

Søk nå og se om det finnes noen som har visdom og kunnskap i sitt hjerte, og jeg vil utpeke ham over landet.

For dere har hørt hva denne hebreeren har rådet om for å redde landet fra hungersnøden, og jeg vet at landet ikke vil bli reddet fra hungersnøden uten råd fra hebreeren, han som rådet meg.

Og de svarte alle kongen og sa: Rådet som hebreeren har gitt angående dette er godt; nå, vår herre og konge, se, hele landet er i din hånd, gjør det som virker godt i dine øyne.

Den du velger, og som du med din visdom vet er klok og i stand til å redde landet med sin visdom, ham skal kongen utpeke til å være under ham over landet.

Og kongen sa til alle offiserene: Jeg har tenkt at siden Gud har gjort kjent for hebreeren alt som han har talt, er det ingen så diskret og klok i hele landet som han er; hvis det virker godt for dere, vil jeg sette ham over landet, for han vil redde landet med sin visdom.

Og alle offiserene svarte kongen og sa: Men sikkert står det skrevet i lovene i Egypt at man ikke skal overtrede dem, at ingen mann skal herske over Egypt, eller være den andre til kongen, bortsett fra en som har kunnskap om alle språkene til menneskesønnene.

Nå, vår herre og konge, se, denne hebreeren kan bare snakke hebraisk, og hvordan kan han da være den andre under regjeringen, en mann som ikke en gang kjenner vårt språk?

Nå ber vi deg, send bud etter ham, og la ham komme før deg, og prøv ham i alle ting, og gjør som du ser det passende.

Og kongen sa: Det skal gjøres i morgen, og det dere har sagt er godt; og alle offiserene kom den dagen foran kongen.

Og den natten sendte Herren en av sine tjenende engler, og han kom til Egypt for å møte Josef, og Herrens engel stod over Josef, og se, Josef lå i sengen om natten i sin herres hus i fengselet, for hans herre hadde satt ham tilbake i fengselet på grunn av sin kone.

Og engelen vekket ham fra søvnen, og Josef sto opp og sto på sine ben, og se, Herrens engel stod overfor ham; og Herrens engel talte med Josef, og han lærte ham alle menneskenes språk den natten, og han kalte ham Jehosef.

Og Herrens engel fór fra ham, og Josef vendte tilbake og la seg på sengen sin, og Josef var forundret over syne han så.

Og det skjedde om morgenen at kongen sendte etter alle sine offiserer og tjenere, og de kom alle og satte seg foran kongen, og kongen gav ordre om at Josef skulle hentes, og kongens tjenere gikk og hentet Josef før Farao.

Og kongen kom ut og steg opp trappen til tronen, og Josef talte til kongen på alle språk, og Josef gikk opp til ham og talte til kongen helt til han stod foran kongen på den syttiende trinn, og han satte seg foran kongen.

Og kongen gledet seg stort på grunn av Josef, og alle kongens offiserer gledet seg stort sammen med kongen da de hørte alle Josef sine ord.

Og saken syntes god i kongens og offiserenes øyne, å utpeke Josef til å være den andre til kongen over hele landet Egypt, og kongen sa til Josef:

Nå gav du meg råd om å utpeke en klok mann over landet Egypt, for med hans visdom skulle han redde landet fra hungersnøden; nå derfor, siden Gud har gjort alt dette kjent for deg, og alle ordene som du har talt, finnes det ikke en så diskret og klok mann i hele landet.

Og ditt navn skal ikke lenger bli kalt Josef, men Zafnat Paaneah skal være ditt navn; du skal være den andre til meg, og etter ditt ord skal all min regjering gjøres, og etter ditt ord skal mitt folk gå ut og komme inn.

Også under din hånd skal mine tjenere og offiserer motta sin lønn som gis dem månedlig, og til deg skal hele landets folk bøye seg; bare på min trone vil jeg være større enn deg.

Og kongen tok av seg ringen sin fra hånden og satte den på hånden til Josef, og kongen kledde Josef i en prangende drakt, og han satte en gyllen krone på hodet hans, og han satte en gyllen kjede om halsen hans.

Og kongen befalte sine tjenere, og de lot ham ri i den andre vognen som tilhørte kongen, som gikk overfor kongens vogn, og han lot ham ri på en stor og sterk hest av kongens hester, og han ble ført gjennom gatene i Egypt.

Og kongen befalte at alle som spilte på trommer, harper og andre musikkinstrumenter skulle gå ut med Josef; tusen trommer, tusen mecholoth og tusen nebalim gikk etter ham.

Og fem tusen menn, med dratt sverd som glitret i hendene, marsjerte og spilte foran Josef, og tjue tusen store menn av kongen, belte med skinn dekket med gull, marsjerte på høyre side av Josef og tjue tusen på hans venstre, og alle kvinner og unge piker sto på takene eller sto i gatene og spilte og gledet seg over Josef, og de beundret utseendet til Josef og hans skjønnhet.

Og kongens folk gikk foran ham og bak ham, og parfymerte veien med røkelse og kanel, og med alle slags fine parfymer, og de strødde myrra og aloever langs veien, og tjue menn proklamerte disse ordene for ham over hele landet med høy røst:

Ser dere denne mannen som kongen har valgt til å være sin andre? All regjeringens saker skal reguleres av ham, og den som overtreder hans ordre, eller som ikke bøyer seg for ham til jorden, skal dø, for han rebellerer mot kongen og hans andre.

Og da heroldene hadde sluttet å proklamere, bøyde hele folket i Egypt seg til jorden foran Josef og sa: Må kongen leve, og må hans andre også leve; og alle innbyggerne i Egypt bøyde seg langs veien, og da heroldene nærmet seg dem, bøyde de seg, og de gledet seg med alle mulige trommer, mechol og nebal før Josef.

Og Josef, på sin hest, løftet sine øyne til himmelen, og ropte ut og sa: Han reiser den fattige fra støvet, han hever den nødlidende fra søppeldyngen. O Herre over hærer, lykkelig er mannen som stoler på deg.

Og Josef reiste rundt i hele landet i Egypt med Faraos tjenere og offiserer, og de viste ham hele landet i Egypt og alle kongens skatter.

Og Josef kom tilbake den dagen foran Farao, og kongen ga Josef en eiendom i landet Egypt, en eiendom med marker og vinmarker, og kongen ga Josef tre tusen talenter sølv og tusen talenter gull, og onyxsteiner og bdellium og mange gaver.

Og neste dag befalte kongen hele folket i Egypt å bringe til Josef ofre og gaver, og den som brøt kongens ord skulle dø; og de laget et høyt sted i gateområdet, og de brettet ut klær der, og den som brakte noe til Josef la det på høyt stedet.

Og hele folket i Egypt kastet noe inn i høyt stedet, en mann en gullring, og andre ringer og øredobber, og ulike kar laget av gull og sølv, og onyxsteiner og bdellium kastet han på høyt stedet; alle ga noe av det de eide.

Og Josef tok alt dette og plasserte det i sine skatter, og alle offiserene og adelsmennene som tilhørte kongen hevet Josef, og de ga ham mange gaver, siden kongen hadde valgt ham til sin andre.

Og kongen sendte til Potifera, sønnen til Ahiram, prest i On, og han tok sin unge datter Osnath og ga henne til Josef til kone.

Og jenta var meget vakker, en jomfru, som ingen mann hadde kjent, og Josef tok henne til kone; og kongen sa til Josef: Jeg er Farao, og ved siden av deg skal ingen tørre å løfte sin hånd eller sin fot for å regulere mitt folk i hele landet Egypt.

Og Josef var tretti år gammel da han stod foran Farao, og Josef gikk ut fra kongen, og han ble kongens andre i Egypt.

Og kongen ga Josef hundre tjenere til å tjene ham i huset, og Josef sendte også og kjøpte mange tjenere, og de ble værende i Josefs hus.

Josef bygde så for seg selv et meget praktfullt hus likt husene til konger, foran domstolen i kongens palass, og han laget i huset et stort tempel, meget elegant i utseende og bekvemmelig for sin bolig; i tre år var Josef i ferd med å oppføre huset sitt.

Og Josef laget for seg selv en meget elegant trone av overflod av gull og sølv, og han dekket den med onyxsteiner og bdellium, og han laget på den et bilde av hele landet Egypt, og bildet av elven i Egypt som vanner hele landet Egypt; og Josef satt trygt på tronen sin i huset, og Herren økte Josefs visdom.

Og alle innbyggerne i Egypt og Faraos tjenere og hans prinsene elsket Josef veldig, for dette var en gave fra Herren til Josef.

Og Josef hadde en hær som førte krig, som gikk ut i grupper og troppene, antallet var førti tusen og seks hundre menn, i stand til å bære våpen for å støtte kongen og Josef mot fienden, bortsett fra kongens offiserer og hans tjenere og innbyggerne i Egypt uten tall.

Og Josef ga sine mektige menn, og til hele sin hær, skjold og spyd, og hjelmer og brynjer og steiner til å kaste.