Og da Jakobs sønner forlot byen Sarton, gikk de omtrent to hundre alen da de møtte innbyggerne av Tapnach som kom mot dem, for de hadde gått ut for å kjempe mot dem, fordi de hadde slått kongen av Tapnach og alle hans menn.

Så alle som var igjen i byen Tapnach, gikk ut for å kjempe mot Jakobs sønner, i håp om å ta tilbake byttet de hadde erobret fra Chazar og Sarton.

Og mennene fra Tapnach kjempet mot Jakobs sønner på det stedet, men Jakobs sønner overvant dem, og de flyktet fra dem; de forfulgte dem til byen Arbelan, hvor de alle falt for Jakobs sønner.

Jakobs sønner dro tilbake til Tapnach for å ta med seg byttet. Da de ankom, hørte de at folket i Arbelan hadde gått ut for å konfrontere dem og redde byttet fra sine brødre. Jakobs sønner lot ti menn bli igjen i Tapnach for å plyndre byen og sikre seg byttet, før de dro ut mot folket i Arbelan.

Og mennene fra Arbelan gikk ut med sine koner for å kjempe mot Jakobs sønner, for deres koner var dyktige i kamp, og de kom ut med omtrent fire hundre menn og kvinner.

Og alle Jakobs sønner ropte med høy røst og løp mot innbyggerne i Arbelan med et stort og kraftig skrik.

Og innbyggerne i Arbelan hørte lyden av Jakobs sønners rop, som brølet av løver og som buldringen fra havet.

Og frykt grep hjertene deres på grunn av Jakobs sønner, og de var sterkt skrekkslagne, og de trakk seg tilbake og flyktet inn i byen, og Jakobs sønner forfulgte dem til byporten, og de kom over dem i byen.

Og Jakobs sønner kjempet med dem i byen. Alle kvinnene deltok aktivt i kampen ved å kaste steiner mot Jakobs sønner, og kampen var svært hard hele dagen frem til kvelden.

Jakobs sønner kunne ikke overvinne dem, og de var nær ved å omkomme i striden. Da ropte de til Herren, og mot kvelden fikk de ny styrke, og Jakobs sønner drepte alle innbyggerne i Arbelan med sverdet, både menn, kvinner og barn.

De som hadde flyktet fra Sarton, ble også slått av Jakobs sønner i Arbelan. Jakobs sønner behandlet Arbelan og Tapnach slik de hadde gjort mot Chazar og Sarton. Da kvinnene så at alle mennene var døde, gikk de opp på takene av byen og kastet steiner mot Jakobs sønner, som om det regnet.

Og Jakobs sønner skyndte seg inn i byen, grep alle kvinnene og drepte dem med sverdet. De erobret alt byttet, inkludert flokker, hjorder og kveg.

Og Jakobs sønner gjorde med Machnaymah slik de hadde gjort med Tapnach, Chazar og Shiloh, og de vendte seg derfra og gikk bort.

Og på den femte dag hørte Jakobs sønner at folket i Gaash hadde samlet seg mot dem for å kjempe, fordi de hadde drept deres konge og deres høvdinger, for det hadde vært fjorten høvdinger i byen Gaash, og Jakobs sønner hadde drept dem alle i det første slaget.

Den dagen spente Jakobs sønner krigsvåpnene og marsjerte mot innbyggerne i Gaash, som bestod av et mektig folk av amorittene. Gaash var den sterkeste og best befestede av alle amorittbyene, med tre murer.

Og Jakobs sønner kom til Gaash og de fant byens porter låst, og omtrent fem hundre menn sto på toppen av den ytterste muren, mens et folk tallrikt som sanden på havets strand lå i bakhold for Jakobs sønner utenfor byen ved dens bakside.

Og Jakobs sønner nærmet seg for å åpne byens porter, og mens de nærmet seg, se, de som lå i bakhold ved baksiden av byen kom fram fra sine steder og omringet Jakobs sønner.

Og Jakobs sønner var innesperret mellom folket i Gaash, kampen raste foran og bak dem, og alle mennene som var på muren kastet piler og steiner mot dem.

Og Juda, som så at mennene fra Gaash ble for tunge for dem, ga et mest skjærende og fryktelig skrik. Alle mennene fra Gaash ble vettskremte ved lyden av Judas skrik, menn falt fra muren ved hans kraftige skrik, og alle de som var innenfor og utenfor byen ble svært redde for sine liv.

Jakobs sønner nærmet seg for å bryte ned byens porter, men mens de gjorde det, kastet mennene fra Gaash steiner og piler ned på dem fra toppen av murene, og tvang dem til å flykte fra porten.

Og Jakobs sønner vendte seg mot mennene fra Gaash som var med dem utenfor byen, og de slo dem fryktelig, som om de slo mot flasker, og de kunne ikke stå opp mot Jakobs sønner, for skrekk og redsel hadde grepet dem ved Judas skrik.

Jakobs sønner drepte alle mennene utenfor byen, og da de nærmet seg for å angripe byen, kunne de ikke, for alle innbyggerne i Gaash som var igjen i byen hadde omringet murene, og Jakobs sønner kunne ikke nærme seg for å kjempe mot dem.

Og Jakobs sønner kom nær til et hjørne for å kjempe under muren, innbyggerne i Gaash kastet piler og steiner på dem som regndusjer, og de flyktet fra under muren.

Og folket i Gaash som var på muren, så at Jakobs sønner ikke kunne seire over dem fra under muren, hånte Jakobs sønner med disse ordene og sa,

Hva er det med dere i kampen at dere ikke kan seire? Kan dere da gjøre med den mektige byen Gaash og dens innbyggere som dere gjorde med amorittenes byer som ikke var så mektige? Sannelig, til de svake blant oss gjorde dere disse tingene, og drepte dem ved byens inngang, for de hadde ingen styrke da de ble skremt ved lyden av deres roping.

Og vil dere nå da kunne kjempe på dette stedet? Sannelig, her vil dere alle dø, og vi vil hevne de byenes sak som dere har lagt øde.

Og innbyggerne i Gaash hånte Jakobs sønner og spottet dem med sine guder, mens de fortsatte å kaste piler og steiner fra muren.

Og Juda og hans brødre hørte innbyggerne i Gaash sine ord, og deres sinne ble tent, og Juda følte en brennende iver for sin Gud i denne saken. Han ropte høyt og sa, O Herre, hjelp oss; send hjelp til oss og våre brødre.

Og han sprintet fram med all sin kraft, med sitt trukne sverd i hånden, og han sprang opp fra bakken og klatret opp på muren med sin styrke, men sverdet falt fra hånden hans.

Og Juda ropte på veggen, og alle mennene som var på veggen ble redde, og noen av dem falt fra veggen inn i byen og døde, og de som ennå var på veggen, da de så Judas kraft, ble de svært redde og flyktet inn i byen for å redde sine liv.

Og noen ble modige nok til å kjempe mot Juda på muren, og de nærmet seg for å drepe ham da de så at han ikke hadde et sverd i hånden, og de planla å kaste ham fra veggen til hans brødre, og tjue menn fra byen kom for å hjelpe dem, og de omringet Juda mens de ropte og nærmet seg med trukne sverd, og de skremte Juda, som ropte til sine brødre fra muren.

Og Jakob og hans sønner spente buen fra under veggen, og slo tre av mennene som var på toppen av veggen, og Juda fortsatte å ropes og han utbrøt, Herre hjelp oss, Herre befri oss, og han ropte høyt på veggen, og skriket hørtes langt borte.

Og etter dette ropet begynte han å rope igjen, og alle mennene som hadde omringet Juda på toppen av muren ble redde, og de kastet sine sverd fra seg ved lyden av Judas rop og hans skjelving, og flyktet.

Og Juda tok sverdene som hadde falt fra deres hender, og Juda kjempet med dem og drepte tjue av deres menn på veggen.

Og om lag åtti menn og kvinner steg opp på veggen fra byen og de omringet alle Juda, og Herren la frykten for Juda i deres hjerter, så de ikke kunne nærme seg ham.

Og Jakob og alle som var med ham spente buen fra under veggen, og de traff ti menn på veggen, og de falt ned under veggen, foran Jakob og hans sønner.

Og folket på veggen så at tjue av deres menn hadde falt, de løp fortsatt mot Juda med trukne sverd, men de kunne ikke nærme seg ham for de var svært redde for Judas styrke.

Og en av deres mektige menn som het Arud nærmet seg for å slå Juda på hodet med sitt sverd, da Juda hastig satte sitt skjold mot hodet, og sverdet traff skjoldet, og det ble delt i to.

Og denne mektige mannen etter at han hadde slått Juda løp for sitt liv, av frykt for Juda, og føttene hans gled på veggen og han falt blant Jakobs sønner som var under veggen, og Jakobs sønner slo ham og drepte ham.

Og Judas hode verket ham fra kraften av slaget, og Juda holdt på å dø av det.

Og Juda ropte på veggen på grunn av smerten forårsaket av slaget, da Dan hørte ham, og hans sinne brant inni ham, og han også reiste seg og gikk på avstand og løp og sprang fra jorden og klatret på veggen med sin sinne-oppskiftede styrke.

Og da Dan kom på veggen nærmere Juda flyktet alle mennene på veggen som hadde stått imot Juda, og de gikk opp til den andre veggen, og de kastet piler og steiner på Dan og Juda fra den andre veggen, og forsøkte å drive dem fra veggen.

Og pilene og steinene traff Dan og Juda, og de holdt på å bli drept på veggen, og hvor enn Dan og Juda flyktet fra veggen, ble de angrepet med piler og steiner fra den andre veggen.

Og folket i Gaash som stod på muren hånte Jakobs sønner og sa: 'Hva er det med dere i kampen? Kan dere faktisk seire over den mektige byen Gaash og dens innbyggere som dere gjorde mot byene til de svakere?'

Og Dan og Juda, da de ikke lenger kunne bære steinene og pilene som falt på dem fra den andre muren, sprang de begge opp på den andre muren nær folket i byen, og da folket i byen som var på den andre muren så at Dan og Juda hadde kommet til dem på den andre muren, ropte de alle og gikk ned under mellom murene.

Og Jakob og hans sønner hørte lyden av ropene fra folket i byen, og de var fortsatt ved inngangen til byen, og de var bekymret for Dan og Juda som de ikke kunne se, de som var på den andre muren.

Og Naftali gikk opp med sin vredesmodige kraft og sprang opp på den første muren for å se hva som forårsaket lyden av ropene som de hadde hørt i byen, og Issakar og Sebulon nærmet seg for å bryte dørene til byen, og de åpnet byens porter og kom inn i byen.

Og Naftali hoppet fra den første muren til den andre, og kom for å hjelpe sine brødre, og innbyggerne i Gaas som var på muren, da de så at Naftali var den tredje som hadde kommet opp for å hjelpe sine brødre, flyktet de alle og gikk ned i byen, og Jakob og alle hans sønner og alle deres unge menn kom inn i byen til dem.

Og Juda og Dan og Naftali gikk ned fra muren inn i byen og forfulgte innbyggerne i byen, og Simeon og Levi var utenfor byen og visste ikke at porten var åpnet, og de gikk opp derfra til muren og kom ned til sine brødre i byen.

Og innbyggerne i byen hadde alle flyktet ned, og Jakobs sønner kom til dem fra ulike retninger, og slaget raste mot dem fra fronten og bakre, og Jakobs sønner slo dem forferdelig, og drepte omkring tjue tusen av dem, både menn og kvinner; ingen av dem kunne stå opp mot Jakobs sønner.

Og blodet fløt rikelig i byen, og det var som en bekk av vann, og blodet fløt som en bekk til den ytre delen av byen, og nådde ørkenen til Bethcorin.

Og folket i Bethcorin så på lang avstand blodet som fløt fra byen Gaas, og omkring sytti menn blant dem løp for å se blodet, og de kom til stedet der blodet var.

Og de fulgte blodsporet og kom til muren til byen Gaas, og de så blodet komme ut fra byen, og de hørte stemmen av rop fra innbyggerne i Gaas, for den steg opp til himmelen, og blodet fortsatte å flyte rikelig som en bekk av vann.

Og folket i Chorin så på lang avstand blodet som fløt fra byen Gaas. Omkring sytti menn blant dem løp for å se blodet, og de kom til stedet der blodet var.

Og de folkene skyndte seg og løp til Bethcorin, og hver tok sine krigsvåpen, og de ropte til alle innbyggerne i Bethcorin, som også tok på seg sine krigsvåpen for å gå og kjempe med Jakobs sønner.

Og da Jakobs sønner var ferdige med å slå innbyggerne i Gaas, gikk de rundt i byen for å strippe alle de drepte, og da de kom inn i den innerste delen av byen og videre oppover møtte de tre svært kraftige menn, og det var ingen sverd i deres hånd.

Og Jakobs sønner kom til stedet der de var, og de sterke mennene løp bort; en av dem grep Zebulon, som han så var en ung gutt og av kort vekst, og med sin styrke kastet han ham til bakken.

Og Jakob løp mot ham med sitt sverd og slo ham under lendene med sverdet, og kløvde ham i to, så kroppen falt over Zebulon.

Og den andre nærmet seg og grep Jakob for å felle ham til jorden, og Jakob vendte seg til ham og ropte til ham, mens Simeon og Levi løp og slo ham på hoftene med sverdet og felte ham til jorden.

Og den mektige mannen reiste seg fra bakken med vredeopprørt kraft, og Juda kom til ham før han fikk fotfeste og slo ham på hodet med sverdet, og hans hode ble splittet i to.

Og den tredje mektige mannen, som så at hans følgesvenner var drept, løp fra Jakobs sønner, og Jakobs sønner forfulgte ham i byen; og mens den mektige mannen flyktet, fant han et av sverdene til byens innbyggere, og han plukket det opp og vendte seg til Jakobs sønner og kjempet mot dem med det sverdet.

Og den mektige mannen løp mot Juda for å slå ham på hodet med sverdet, og Juda hadde ingen skjold; og mens han forberedte seg på å slå, tok Naftali hastig sitt skjold og plasserte det foran Judas hode, og sverdet til den mektige mannen traff Naftalis skjold, og Juda unnslapp.

Og Simeon og Levi løp på den mektige mannen med sine sverd og slo ham kraftig med sine sverd, og de to sverdene gikk inn i kroppen til den mektige mannen og delte den i to, langs.

Og Jakobs sønner slo de tre mektige mennene på den tiden, sammen med alle innbyggerne i Gaash, og dagen var i ferd med å avta.

Og Jakobs sønner gikk omkring i Gaash og tok alt byttet fra byen, til og med de små og kvinnene lot de ikke leve, og Jakobs sønner gjorde mot Gaash som de hadde gjort mot Sarton og Shilo.