Jakobs sønner tok alt de hadde erobret fra Gaash og forlot byen om natten.

De marsjerte mot festningen Bethchorin, mens innbyggerne i Bethchorin gjorde seg klare til å møte dem. Den natten kjempet Jakobs sønner mot innbyggerne i festningen.

Alle innbyggerne i Bethchorin var sterke krigere; ingen av dem ville flykte for tusen menn. De kjempet hele natten på festningen, og ropene deres kunne høres langt unna, mens jorden rystet av lyden.

Jakobs sønner fryktet disse mennene, fordi de ikke var vant til å kjempe i mørket, og de ble svært forvirret. Jakobs sønner ropte til Herren og sa: "Gi oss hjelp, Herre, frels oss fra å dø ved hendene på disse uomskårne menn."

Herren hørte Jakobs sønners rop og skapte stor frykt og forvirring blant folket i Bethchorin, slik at de begynte å kjempe mot hverandre i mørket og påførte hverandre betydelig skade.

Jakobs sønner forsto at Herren hadde sendt en ånd av forvirring over mennene, og de trakk seg tilbake. De gikk ned mot festningen Bethchorin og ble der sammen med de unge mennene hele natten.

Innbyggerne i Bethchorin kjempet hele natten, en mann mot sin bror, og den ene mot sin nabo. De ropte i alle retninger fra borgen, og ropene deres ble hørt på lang vei, og hele jorden rystet av deres stemmer, for de var mektige blant folkene.

Alle innbyggerne i Kanaan, inkludert de på den andre siden av Jordan, hørte lyden av ropene den natten.

Og de sa: Visst er dette hebreernes kamper som kjemper mot de syv byene, som kom nær dem; og hvem kan stå imot de hebreerne?

Alle innbyggerne i Kanaan, både de på den andre siden av Jordan, var svært redde for Jakobs sønner. De tenkte: "Se, det samme vil skje med oss som med de byene; hvem kan stå imot dem?"

Skrikene fra Khorinittene var veldig sterke denne natten og fortsatte å øke; de slåss mot hverandre til morgen, og mange av dem ble drept.

Da morgenen kom, sto alle Jakobs sønner opp ved daggry og dro opp til festningen. Der angrep de de som var igjen av Khorinittene, og de drepte dem alle.

Da den sjette dagen kom, så alle innbyggerne i Kanaan på lang avstand alle de døde som lå spredt i festningen Bethchorin, slik som lik av lam og geiter.

Jakobs sønner førte med seg alt byttet de hadde fått fra Gaash til Bethchorin, og de fant byen full av folk, som sandkornene på havets bunn; de kjempet mot dem, og Jakobs sønner slo dem helt til kvelden.

Og Jakobs sønner gjorde mot Bethchorin som de hadde gjort mot Gaash og Tapnach, og som de hadde gjort mot Chazar, mot Sarton og mot Shiloh.

Jakobs sønner tok med seg bytte fra Bethchorin og fra alle byene, og på den dagen dro de hjem til Shechem.

Og Jakobs sønner kom hjem til byen Shechem, og de ble utenfor byen, og de hvilte der fra krigen, og ble der hele natten.

Og de sa: "Kanskje det kan bli mer kamp mot oss, og de kan komme for å beleire oss i Shechem."

Jakob og hans sønner, sammen med sine tjenere, tilbrakte natten og dagen etter på den delen av marken som Jakob hadde kjøpt fra Hamor for fem sjekler, og alt de hadde tatt med seg.

Og all krigsbytte som Jakobs sønner hadde tatt, var i den delen av åkeren, stort som sanden ved sjøen.

Innbyggerne i landet så dem fra langt unna, og alle innbyggerne i landet var redde for Jakobs sønner, som hadde gjort dette, for ingen konge fra gamle dager hadde noensinne gjort noe lignende.

På den syvende dagen bestemte de syv kongene av kanaanerne seg for å inngå fred med Jakobs sønner, for de var fryktelig redde for sine liv, på grunn av Jakobs sønner.

På den syvende dagen sendte Japhia, kongen av Hebron, hemmelige bud til kongene av Ai, Gibeon, Shalem, Adulam, Lachish, Chazar, og til alle de kanaaniske kongene under hans kontroll, og han sa:

Gå opp med meg, og kom sammen med meg så vi kan gå til Jakobs sønner, og jeg vil etablere fred med dem, og inngå en avtale med dem, så ikke alle deres land blir ødelagt av Jakobs sønners sverd som de gjorde med Sikem og byene omkring, noe dere har hørt om.

Og når du kommer til meg, ikke kom med mange menn, men la hver konge bringe sine tre hovedkapteiner, og hver kaptein bringe tre av sine offiserer.

Og kom alle dere til Hebron, og vi vil gå sammen til Jakobs sønner, og trygle dem om å inngå en fredsavtale med oss.

Og de kom alle til Hebron for å gå til Jakobs sønner og slutte fred med dem; Jakobs sønner, derimot, dro tilbake til delen av marken som var i Sikem, for de hadde ingen tillit til landets konger.

Og Jakobs sønner vendte tilbake og ble i delen av marken ti dager, og ingen kom for å føre krig mot dem.

Da Jakobs sønner så at det ikke var noen tegn på krig, samlet de seg og gikk til byen Sikem, og de ble værende i Sikem.

Etter førti dager samlet alle Amorittenes konger seg fra sine steder og kom til Hebron, til Japhia, kongen der.

Og antallet av kongene som kom til Hebron, for å slutte fred med Jakobs sønner, var tjueen konger, og antallet av kapteiner som kom med dem var sekstini, og deres menn var ett hundre og åttini, og alle disse kongene og deres menn hvilte ved Hebron-fjellet.

Kongen av Hebron gikk ut med sine tre kapteiner og ni menn, og disse kongene bestemte seg for å dra til Jakobs sønner for å inngå fred.

De sa til kongen av Hebron: "Gå foran oss med dine menn og tal til Jakobs sønner for oss, og vi vil følge etter deg og bekrefte dine ord." Kongen av Hebron gjorde slik.

Og Jakobs sønner hørte at alle Kaanans konger hadde samlet seg og hvilte i Hebron, og Jakobs sønner sendte fire av sine tjenere som spioner, og sa, Gå og spionér på disse kongene, og undersøk og gransk deres menn om de er få eller mange, og hvis de er få i antall, tell dem alle og kom tilbake.

Jakobs sønner konkluderte: "De er få i antall, så vi vil ikke sende hele styrken mot dem."

Og Jakobs sønner sa, De er få i antall, derfor skal vi ikke alle gå ut mot dem; og om morgenen reiste Jakobs sønner seg og valgte sekstito av sine menn, og ti av Jakobs sønner gikk med dem; og de spente på seg sine krigsvåpen, for de sa, De kommer for å føre krig mot oss, for de visste ikke at de kom for å slutte fred med dem.

Jakobs sønner gikk med sine tjenere til porten i Sikem, mot kongene, og deres far Jakob var med dem.

Og da de kom ut, se, kongen av Hebron og hans tre kapteiner og ni menn med ham kom langs veien mot Jakobs sønner, og Jakobs sønner løftet opp sine øyne, og så på avstand Japhia, kongen av Hebron, med sine kapteiner, som kom mot dem, og Jakobs sønner tok sin stand ved porten i Sikem, og gikk ikke videre.

Og kongen av Hebron fortsatte å nærme seg, han og hans kapteiner, til han kom nær Jakobs sønner. Da han og hans kapteiner bøyde seg for dem til jorden, satte kongen av Hebron seg sammen med sine kapteiner foran Jakob og hans sønner.

Jakobs sønner spurte ham: "Hva har skjedd med deg, konge av Hebron? Hvorfor er du kommet til oss i dag? Hva ønsker du fra oss?" Kongen av Hebron svarte: "Jeg ber deg, min herre, alle kongene i Kanaan har i dag kommet for å gjøre fred med dere."

Jakobs sønner hørte hva kongen av Hebron sa, men de ville ikke samtykke til hans forslag, for de stolte ikke på ham; de trodde kongen snakket med dem på en bedragersk måte.

Og kongen av Hebron nærmet seg Jakob og sa til ham: "Vær trygg på at alle disse kongene har kommet for å søke fred; de har ikke med seg sine menn, og de har ikke brakt våpnene sine, men kommer for å be om fred fra min herre og hans sønner."

Og Jakobs sønner svarte kongen av Hebron og sa: Send bud til alle disse kongene, og hvis du taler sannhet til oss, la dem komme én etter én før oss, og hvis de kommer ubevæpnet til oss, skal vi vite at de søker fred fra oss.

Og Jafía, kongen av Hebron, sendte en av sine menn til kongene, og de kom alle til Jakobs sønner og bøyde seg for dem.

Vi har hørt alt det dere gjorde mot amorittkongene med sverdet og den veldig sterke armen deres, slik at ingen mann kunne stå foran dere, og vi var redde for dere for våre livs skyld, for at det ikke skulle gå oss som dem.

Så vi har kommet til dere for å inngå en fredsavtale mellom oss; inngå derfor en pakt med oss, at dere ikke skal blande dere med oss, ettersom vi ikke har blandet oss med dere.

Jakobs sønner visste at de virkelig hadde kommet for å søke fred, og de lyttet til dem og inngikk en pakt med dem.

Jakobs sønner sverget dem at de ikke skulle blande seg med dem, og alle kanaaniske konger sverget også til dem, og Jakobs sønner gjorde dem til skattepliktige fra den dagen og fremover.

Og etter dette kom alle disse kongenes kaptener med sine menn før Jakob, med gaver i hendene for Jakob og hans sønner, og de bøyde seg for ham til jorden.

Disse kongene ba også Jakobs sønner om å returnere alt byttet de hadde tatt fra de syv amorittbyene. Jakobs sønner gikk med på dette og returnerte alt de hadde tatt, inkludert konene, barna, dyrene og alt byttet, og de sendte dem av gårde til sine byer.

Disse kongene ba også Jakobs sønner om å returnere alt byttet de hadde tatt fra de syv amorittbyene, og Jakobs sønner gikk med på dette.

Og det var fred fra den dagen og fremover mellom Jakobs sønner og Kanaans konger, helt til Israels barn kom for å arve landet Kanaan.