Den natten overnattet han i Betel. Levi drømte at han — han og hans sønner — var blitt utpekt og innsatt i prestedømmet til den høyeste Gud for alltid. Når han våknet, velsignet han Herren.

That night he stayed at Bethel. Levi dreamed that he — he and his sons — had been appointed and made into the priesthood of the most high God forever. When he awakened, he blessed the Lord.

Jakob stod opp tidlig om morgenen den fjortende dagen i denne måneden og ga tiende av alt han hadde med seg — fra mennesker til dyr, fra penger til alle redskaper og klær. Han ga tiende av alt.

Jacob got up early in the morning on the fourteenth day of this month and gave a tithe of everything which had come with him — from people to animals, from money to all utensils and clothing. He gave a tithe of everything.

På denne tiden ble Rakel gravid med sin sønn Benjamin. Jakob telte sine sønner fra henne. Han gikk opp og det falt på Levi i Herrens del. Hans far kledde ham i prestekjortel og ordinerte ham.

At that time that Rachel became pregnant with her son Benjamin. Jacob counted his sons from him. He went up (the hst), and it came down on Levi in the Lord’s share. His father put priestly clothes on him and ordained him.

På den femtende dagen i denne måneden brakte han til alteret 14 unge okser fra buskapen, 28 værer, 49 sauer, 7 killinger, og 21 geiter — som et brennoffer på alteret og som et behagelig offer for en velduftende aroma for Gud.

On the fifteenth of this month he brought to the altar 14 young bulls from the cattle, 28 rams, 49 sheep, 7 kids, and 21 goats — as a burnt offering on the altar and as a pleasing offering for a pleasant aroma before God.

Dette var hans gave på grunn av løftet han hadde gjort om å gi tiende sammen med deres ofre og drikkelser.

This was his gift because of the vow which he had made that he would give a tithe along with their sacrifices and their libations.

Når ilden hadde konsumert det, ville han brenne røkelse på ilden over det; og som et fredsoffer, to unge okser, fire værer, fire sauer, fire bukker, to ett år gamle lam, og to geiter. Dette gjorde han daglig i syv dager.

When the fire had consumed it, he would burn incense on the fire above it; and as a peace offering two young bulls, four rams, four sheep, four he-goats, two year-old sheep, and two goats. This is what he would do daily for the seven days.

Han spiste gledelig der — han, alle hans sønner og hans menn — i syv dager. Han velsignet og priste Herren som hadde frigjort ham fra alle hans vanskeligheter og som hadde innfridd hans løfte.

He was eating happily there — he, all his sons, and his men — for the seven days. He was blessing and praising the Lord who had freed him from all his difficulties and who had granted him his vow.

Han ga tiende av alle de rene dyrene og ofret dem. Han ga sin sønn Levi de urene dyrene og ga ham alle menneskene.

He tithed all the clean animals and made an offering of them. He gave his son Levi the unclean animals and gave him all the persons of the men.

Levi tjente som prest i Betel foran sin far Jakob istedenfor sine ti brødre. Der var han prest, og Jakob ga det han hadde lovet. På denne måten ga han igjen tiende til Herren. Han helliget det, og det ble hellig.

Levi rather than his ten brothers served as priest in Bethel before his father Jacob. There he was a priest, and Jacob gave what he had vowed. In this way he again gave a tithe to the Lord. He sanctified it, and it became holy.

Av denne grunn er det foreskrevet som en lov på himmelske tavler å gi tiende en gang til, for å spise det foran Herren — år etter år — på stedet som er valgt (som stedet) hvor hans navn vil bo. Denne loven har ingen tidsbegrensninger for evig.

For this reason it is ordained as a law on the heavenly tablets to tithe a second time, to eat it before the Lord — year by year — in the place which has been chosen (as the site) where his name will reside. This law has no temporal limits forever.

Denne forordningen er skrevet ned slik at den skal utføres år etter år — for å spise tienden en gang til foran Herren på stedet som er valgt. Man skal ikke la noe bli igjen fra dette året til det neste året.

That statute has been written down so that it should be carried out year by year — to eat the tithe a second time before the Lord in the place that has been chosen. One is not to leave any of it over from this year to the next year.

For såkornet skal spises i sitt år helt frem til tiden for høsting av årets såkorn; vinen (skal drikkes) frem til tiden for vin; og oliven (skal brukes) frem til den riktige tiden av sin sesong.

For the seed is to be eaten in its year until the time for harvesting the seed of the year; the wine (will be drunk) until the time for wine; and the olive (will be used) until the proper time of its season.

Alt av det som blir igjen og blir gammelt skal betraktes som forurenset; det skal brennes opp fordi det har blitt urent.

Any of it that is left over and grows old is to be (considered) contaminated; it is to be burned up because it has become impure,

På denne måten skal de spise det samtidig i helligdommen; de skal ikke la det bli gammelt.

In this way they are to eat it at the same time in the sanctuary; they are not to let it grow old.

Hele tienden av storfe og sauer er hellig for Herren, og skal tilhøre hans prester som skal spise det foran ham år etter år, fordi dette er slik det er foreskrevet og skrevet på de himmelske tavler angående tienden.

The entire tithe of cattle and sheep is holy to the Lord, and is to belong to his priests who will eat (it) before him year by year, because this is the way it is ordained and inscribed on the heavenly tablets regarding the tithe.

Neste natt, den tjueandre dagen i denne måneden, bestemte Jakob seg for å bygge opp det stedet og omgi gårdsplassen med en mur, hellige det, og gjøre det evig hellig for seg selv og for sine barn etter ham for alltid.

During the next night, on the twenty-second day of this month, Jacob decided to build up that place and to surround the courtyard with a wall, to sanctify it, and make it eternally holy for himself and for his children after him forever.

Herren viste seg for ham om natten. Han velsignet ham og sa til ham: «Du skal ikke bare bli kalt Jakob, men du skal også bli kalt Israel.»

The Lord appeared to him during the night. He blessed him and said to him: ‘You are not to be called Jacob only but you will (also) be named Israel’.

Han sa til ham en gang til: «Jeg er Herren som skapte himmelen og jorden. Jeg vil øke antallet ditt og mangedoble deg veldig mye. Konger skal komme fra deg, og de skal herske hvor som helst menneskeheten har trådt.

He said to him a second time: ‘I am the Lord who created heaven and earth. I will increase your numbers and multiply you very much. Kings will come from you, and they will rule wherever mankind has set foot.

Jeg vil gi ditt avkom hele landet som er under himmelen. De vil herske over alle nasjoner akkurat som de ønsker. Deretter vil de innta hele jorden, og de vil eie den for alltid.»

I will give your descendants all of the land that is beneath the sky. They will rule over all the nations just as they wish. Afterwards, they will gain the entire earth, and they will possess it forever’.

Da han var ferdig med å snakke med ham, gikk han opp fra ham, og Jakob holdt øye med ham til han hadde gått opp til himmelen.

When he had finished speaking with him, he went up from him, and Jacob kept watching until he had gone up into heaven.

I en nattsyn så han en engel komme ned fra himmelen med syv tavler i sine hender. Han ga dem til Jakob, og han leste dem. Han leste alt som var skrevet i dem — hva som ville skje med ham og hans sønner gjennom alle tider.

In a night vision he saw an angel coming down from heaven with seven tablets in his hands. He gave (them) to Jacob, and he read them. He read everything that was written in them — what would happen to him and his sons throughout all ages.

Etter at han hadde vist ham alt som var skrevet på tavlene, sa han til ham: «Ikke bygg opp dette stedet, og gjør det ikke til et evig tempel. Ikke bo her fordi dette ikke er stedet. Gå til huset til din far Abraham og bo der hvor din far Isak er til dagen for din fars død.

After he had shown him everything that was written on the tablets, he said to him: ‘Do not build up this place, and do not make it an eternal temple. Do not live here because this is not the place. Go to the house of your father Abraham and live where your father Isaac is until the day of your father’s death.

For du skal dø i fred i Egypt og bli ærefullt begravet i dette landet i din fedres grav — med Abraham og Isak.

For you will die peacefully in Egypt and be buried honorably in this land in the grave of your fathers — with Abraham and Isaac.

Ikke vær redd, for alt skal skje akkurat som du har sett og lest. Nå skal du skrive ned alt akkurat som du har sett og lest.»

Do not be afraid because everything will happen just as you have seen and read. Now you write down everything just as you have seen and read’.

Da sa Jakob: «Herre, hvordan skal jeg huske alt akkurat som jeg har lest og sett?» Han sa til ham: «Jeg vil minne deg om alt.»

Then Jacob said: ‘Lord, how shall I remember everything just as I have read and seen’? He said to him: ‘I will remind you of everything’.

Da han var gått fra ham, våknet han opp og husket alt han hadde lest og sett. Han skrev ned alle tingene han hadde lest og sett.

When he had gone from him, he awakened and remembered everything that he had read and seen. He wrote down all the things that he had read and seen.

Han feiret en dag til der. På den ofret han nøyaktig som han hadde gjort de foregående dagene. Han ga den navnet Tillegg fordi den dagen ble lagt til. Han kalte de tidligere for Festen.

He celebrated one more day there. On it he sacrificed exactly as he had been sacrificing on the previous days. He named it Addition because that day was added. He named the previous ones the Festival.

Dette er måten det ble åpenbart at det skulle være, og det er skrevet på de himmelske tavler. Av denne grunn ble det åpenbart for ham at han skulle feire det og legge det til de syv dagene av festivalen.

This is the way it was revealed that it should be, and it is written on the heavenly tablets. For this reason it was revealed to him that he should celebrate it and add it to the seven days of the festival.

Det ble kalt Tillegg på grunn av det faktum at det er inkludert i vitnesbyrdet om de festlige dagene i samsvar med antall dager i året.

It was called Addition because of the fact that it is entered in the testimony of the festal days in accord with the number of days in the year.

Den natten, den tjuetredje i denne måneden, døde Debora, Rebekkas amme. De begravet henne nedenfor byen, under eiketreet (nær) bekken. Han kalte det stedet Bekken Debora og eiketreet Eiken for Sorg for Debora.

That night, on the twenty-third of this month, Deborah, Rebecca’s nurse, died. They buried her below the city, beneath the oak (near) the stream. He named that place the Stream of Deborah and the oak the Oak of Mourning for Deborah.

Deretter satte Rebekka av sted og returnerte til hjemmet til sin far Isak. Gjennom henne sendte Jakob værer, bukker og sauer for å gi sin far et måltid som han ønsket.

Then Rebecca set out and returned home to his father Isaac. Through her Jacob sent rams, he-goats, and sheep to make his father a meal as he would wish.

Han fulgte sin mor til han nådde landet Kabratan, og han ble der.

He followed his mother until he reached the country of Kabratan, and he remained there.

Om natten fødte Rakel en sønn. Hun kalte ham Sønnen av min Smerte fordi hun hadde vanskeligheter da hun fødte ham. Men hans far kalte ham Benjamin den ellevte dagen i den åttende måneden, i det første året av den sjette uken i denne jubelår [2143].

During the night Rachel gave birth to a son. She named him Son of my Pain because she had difficulty when she was giving birth to him. But his father named him Benjamin on the eleventh of the eighth month, during the first year of the sixth week of this jubilee [2143].

Rakel døde der og ble begravet i landet Efrata, det vil si Betlehem. Jakob reiste en støtte ved Rakels grav — ved veien over graven hennes.

Rachel died there and was buried in the country of Ephrathah, that is, Bethlehem. Jacob built a pillar at Rachel’s grave — on the road above her grave.