Jakob lo over det hans mor sa fordi hun sa til ham at hun skulle dø, men hun satt foran ham full av styrke. Hun hadde ikke mistet sin styrke fordi hun kunne komme og gå; hun kunne se og tennene hennes var sterke. Ingen sykdom hadde berørt henne i hele hennes livstid.
Jacob laughed at what his mother was saying because his mother said to him that she would die, but she was sitting in front of him in possession of her strength. She had lost none of her strength because she could come and go; she could see and her teeth were strong. No sickness had touched her throughout her entire lifetime.
Jakob lo av det moren sa, fordi hun sa til ham at hun skulle dø, mens hun satt foran ham og hadde sin styrke. Ingenting av hennes kraft var blitt svekket; hun kunne komme og gå, hun kunne se, og tennene hennes var faste. Ingen sykdom hadde rørt henne i hele hennes liv.
Jakob lo av det moren hans sa fordi hun sa til ham at hun ville dø, men hun satt foran ham med sin styrke i behold. Hun hadde ikke mistet noen av sine krefter fordi hun kunne komme og gå; hun kunne se og tennene hennes var sterke. Ingen sykdom hadde berørt henne gjennom hele hennes liv.
Jakob lo av det mor hans sa, for hun snakket om sin død, men hun satt foran ham med all sin styrke; hun hadde ikke mistet noen av sine krefter.
Jakob ble redd for mors ord da hun sa hun skulle dø, og han følte en dyp frykt for henne, så han kunne ikke røre henne eller gjøre noe mot henne gjennom hele sitt liv.