Fred og Samhold i Egypt etter Jakobs Død
Etter Jakobs død ble Israels barn tallrike i Egyptens land. De ble et folkerikt samfunn, og alle var av samme sinn, slik at hver elsket den andre og hjalp hverandre. De ble mange og økte svært mye — gjennom ti uker av år [= 70 år] — gjennom hele Josefs levetid.
After the death of Jacob, the children of Israel became numerous in the land of Egypt. They became a populous nation, and all of them were of the same mind so that each one loved the other and each one helped the other. They became numerous and increased very much — even for ten weeks of years [= 70 years] — for all of Joseph’s lifetime.
Det var ingen satan eller noen ond en hele den tiden Josef levde etter sin far Jakobs død. Egypterne æret Israels barn gjennom hele Josefs levetid.
There was no satan or any evil one throughout all of Joseph’s lifetime that he lived after his father Jacob because all the Egyptians were honoring the children of Israel for all of Joseph’s lifetime.
Josefs Død og Minnet om hans Lederrolle
Josef døde da han var 110 år gammel. Han hadde levd i 17 år i Kanaans land; i ti år var han i slaveri; han satt tre år i fengsel; og i 80 år styrte han hele Egyptens land under faraoen.
Joseph died when he was 110 years of age. He had lived for 17 years in the land of Canaan; for ten years he remained enslaved; he was in prison for three years; and for 80 years he was ruhng the entire land of Egypt under the pharaoh.
Han døde sammen med alle sine brødre og alle i den generasjonen.
He died and all his brothers and all of that generation.
Josefs Ønske og Egyptiske Konflikter etter hans Død
Før han døde, ga han Israels barn beskjed om å ta med seg hans ben når de forlot Egyptens land.
Before he died he ordered the Israelites to take his bones along at the time when they would leave the land of Egypt.
Han fikk dem til å avlegge en ed om hans ben fordi han visste at egypterne ikke ville frakte ham ut og begrave ham i sitt land Kanaan. For Makamaron, Kanaans konge, hadde i sin tid i landet Asur kjempet i dalen med Egyptens konge og drept ham der. Han forfulgte egypterne helt til portene av Ermon.
He made them swear about his bones because he knew that the Egyptians would not again bring him out and bury him on the day in the land of Canaan, since Makamaron, the king of Canaan, — while he was living in the land of Asur — fought in the valley with the king of Egypt and killed him there. He pursued the Egyptians as far as the gates of Ermon.
Han kunne ikke gå inn fordi en annen ny konge hersket over Egypt. Han var sterkere enn ham, så han vendte tilbake til Kanaans land, og Egyptens porter ble lukket for alle som ønsket å komme ut eller inn.
He was unable to enter because another new king ruled Egypt. He was stronger than he, so he returned to the land of Canaan and the gates of Egypt were closed with no one leaving or entering Egypt.
Begravelsen av Josefs Brødre og Fortsatte Kamper
Josef døde i det førti-sjette jubelåret, i den sjette uken, i dets andre år [2242]. Han ble begravet i Egyptens land, og alle hans brødre døde etter ham.
Joseph died in the forty-sixth jubilee, in the sixth week, during its second year [2242]. He was buried in the land of Egypt, and all his brothers died after him.
Da dro Egyptens konge ut for å kjempe med Kanaans konge i det førti-sjuende jubelåret, i den andre uken, i dets andre år [2263]. Israels barn tok med seg alle benene til Jakobs sønner unntatt Josefs ben. De begravet dem i marken, i den doble hulen på fjellet.
Then the king of Egypt went out to fight with the king of Canaan in the forty-seventh jubilee, in the second week, during its second year [2263]. The Israelites brought out all the bones of Jacob’s sons except Joseph’s bones. They buried them in the field, in the double cave in the mountain.
Ondskapsfull Plan mot Israelittene
Mange vendte tilbake til Egypt, men noen få av dem ble igjen på fjellet i Hebron. Din far Amram ble værende med dem.
Many returned to Egypt but a few of them remained on the mountain of Hebron. Your father Amram remained with them.
Kanaans konge beseiret Egyptens konge og lukket Egyptens porter.
The king of Canaan conquered the king of Egypt and closed the gates of Egypt.
Han la en ond plan mot Israels barn for å la dem lide. Han sa til egypterne:
He conceived an evil plan against the Israelites in order to make them suffer. He said to the Egyptians:
"Nå er Israels barns folk blitt større og mange flere enn vi er. Kom, la oss være listige mot dem før de blir enda flere. La oss la dem lide i slaveri før krigen kommer vår vei, og de også kjemper mot oss. Ellers vil de forene seg med fienden og forlate vårt land fordi deres tanker og sinn er vendt mot Kanaans land."
‘The nation of the Israelites has now increased and become more numerous than we are. Come on, let us outwit them before they multiply. Let us make them suffer in slavery before war comes our way and they, too, fight against us. Otherwise they will unite with the enemy and leave our land because their mind(s) and face(s look) toward the land of Canaan’.
Israelittenes Slaveri og Oppbygging i Egypt
Han utnevnte arbeidsledere over dem for å la dem lide i slaveri. De bygget befestede byer for faraoen — Pitom og Ramses. De bygde alle murene og alle befestningene som hadde falt i byene i Egypt.
He appointed taskmasters over them to make them suffer in slavery. They built fortified cities for the pharaoh — Pithom and Ramses. They built every wall and all the fortifications which had fallen down in the cities of Egypt.
De gjorde dem til slaver med tvang, men uansett hvor mye de lot dem lide, desto mer økte de og desto mer vokste de.
They were enslaving them by force, but however much they would make them suffer the more they would multiply and the more they would increase.
Egypterne begynte å avsky Israels barn.
The Egyptians considered the Israelites detestable.