I løpet av den syvende uke, i det syvende året, i den førti-sjuende jubelår [2303], kom din far fra Kanaans land. Du ble født i den fjerde uke, i det sjette året, i det førti-åttende jubelår [2330], som var en tid med nød for Israels folk.

During the seventh week, in the seventh year, in the forty-seventh jubilee [2303], your father came from the land of Canaan. You were born during the fourth week, in its sixth year, in the forty-eighth jubilee [2330], which was the time of distress for the Israelites.

Faraoen, kongen av Egypt, gav ordre om at de skulle kaste sønnene deres — hver gutt som ble født — i elven.

The pharaoh, the king of Egypt, had given orders regarding them that they were to throw their sons — every male who was born — into the river.

De fortsatte å kaste dem i elven i syv måneder, fram til den tiden da du ble født. Din mor skjulte deg i tre måneder. Så fortalte de om henne.

They continued throwing (them in) for seven months until the time when you were born. Your mother hid you for three months. Then they told about her.

Hun laget en kiste til deg, dekket den med bek og asfalt, og plasserte den i gresset ved elvebredden. Hun satte deg i den i syv dager. Din mor kom om natten for å amme deg, og om dagen beskyttet din søster Miriam deg mot fuglene.

She made a box for you, covered it with pitch and asphalt, and put it in the grass at the riverbank. She put you in it for seven days. Your mother would come at night and nurse you, and during the day your sister Miriam would protect you from the birds.

På den tiden gikk Tarmuth, faraos datter, ut for å bade i elven og hørte deg gråte. Hun sa til tjenerne sine at de skulle hente deg, så de brakte deg til henne.

At that time Tarmuth, the pharaoh’s daughter, went out to bathe in the river and heard you crying. She told her slaves to bring you, so they brought you to her.

Hun tok deg ut av kisten og forbarmet seg over deg.

She took you out of the box and pitied you.

Da sa din søster til henne: 'Skal jeg gå og hente en av de hebraiske kvinnene for deg, så hun kan pleie og amme dette barnet for deg?' [Hun sa til henne: 'Gå.']

Then your sister said to her: ‘Should I go and summon for you one of the Hebrew women who will care for and nurse this infant for you’? [She said to her: ‘Go’.]

Hun gikk og hentet din mor Jochebed. Hun ga henne lønn, og hun tok seg av deg.

She went and summoned your mother Jochebed. She gave her wages and she took care of you.

Etterpå, når du hadde vokst opp, ble du brakt til faraos datter og ble hennes barn. Din far Amram lærte deg (kunsten) å skrive. Etter at du hadde fullført tre uker [= 21 år], førte han deg inn i kongelige hoff.

Afterwards, when you had grown up, you were brought to the pharaoh’s daughter and became her child. Your father Amram taught you (the art of) writing. After you had completed three weeks [ = 21 years], he brought you into the royal court.

Du forble i hoffet i tre uker av år [= 21 år] inntil den tiden da du forlot det kongelige hoff og så egypter slå din følgesvenn, som var en av israelittene. Du drepte ham og skjulte ham i sanden.

You remained in the court for three weeks of years [ = 21 years] until the time when you went from the royal court and saw the Egyptian beating your companion who was one of the Israelites. You killed him and hid him in the sand.

Neste dag fant du to av israelittene som sloss. Du sa til den som gjorde urett: 'Hvorfor slår du din bror?'.

On the next day you found two of the Israelites fighting. You said to the one who was acting unjustly: ‘Why are you beating your brother’?

Han ble sint og opprørt og sa: 'Hvem har satt deg som hersker og dommer over oss? Vil du drepe meg slik du drepte egypteren?' Da ble du redd og flyktet på grunn av denne saken.

He became angry and indignant and said: ‘Who appointed you as ruler and judge over us? Do you want to kill me as you killed the Egyptian’? Then you were afraid and ran away because of this matter.