Han fikk dem til å avlegge en ed om hans ben fordi han visste at egypterne ikke ville frakte ham ut og begrave ham i sitt land Kanaan. For Makamaron, Kanaans konge, hadde i sin tid i landet Asur kjempet i dalen med Egyptens konge og drept ham der. Han forfulgte egypterne helt til portene av Ermon.
He made them swear about his bones because he knew that the Egyptians would not again bring him out and bury him on the day in the land of Canaan, since Makamaron, the king of Canaan, — while he was living in the land of Asur — fought in the valley with the king of Egypt and killed him there. He pursued the Egyptians as far as the gates of Ermon.
Han lot dem sverge ved hans ben, for han visste at egypterne ikke igjen ville føre ham ut og begrave ham den dagen i landet Kanaan. For Makamaron, kongen av Kanaan — mens han bodde i landet Assur — hadde kjempet i dalen mot kongen av Egypt og drept ham der. Han forfulgte egypterne helt til portene ved Hermon.
Han fikk dem til å sverge på hans ben fordi han visste at egypterne ikke ville føre ham ut igjen og begrave ham på dagen i Kanaans land, siden Makamaron, Kanaans konge – mens han bodde i Asur – kjempet i dalen med Egyptens konge og drepte ham der. Han forfulgte egypterne helt til portene av Ermon.
Han fikk dem til å sverge på å ta med seg benene hans, fordi han visste at egypterne ikke ville la ham bli begravet i Kanaan.
De sverget ved forfedrenes ben at de skulle tas ut av Egypt når tiden kom, og at bena deres skulle begraves i Kanaans land, for de visste at Gud ville oppfylle sitt løfte.