I det tjueniende jubelåret, i den første uken — i begynnelsen [1373] — giftet Arpaksjad seg med en kvinne ved navn Rasueya, datteren til Susan, datteren til Elam. Hun fødte ham en sønn i det tredje året av denne uken [1375], og han kalte ham Kainan.

In the twenty-ninth jubilee, in the first week — at its beginning [1373] — Arpachshad married a woman named Rasueya, the daughter of Susan, the daughter of Elam. She gave birth to a son for him in the third year of this week [1375], and he named him Kainan.

Da gutten vokste opp, lærte faren ham kunsten å skrive. Han dro for å finne et sted hvor han kunne eie sin egen by.

When the boy grew up, his father taught him (the art of) writing. He went to look for a place of his own where he could possess his own city.

Han fant en inskripsjon som de gamle hadde hugget inn i en stein. Han leste hva som stod der, kopierte det, og syndet på grunnlag av det som stod der, siden det inneholdt vokternes lære om hvordan de observerte tegnene fra solen, månen, stjernene og alle himmelske tegn.

He found an inscription which the ancients had incised in a rock. He read what was in it, copied it, and sinned on the basis of what was in it, since in it was the Watchers’ teaching by which they used to observe the omens of the sun, moon, and stars and every heavenly sign.

Han skrev det ned, men fortalte ingen om det fordi han var redd for å fortelle Noah om det i frykt for at han skulle bli sint på ham.

He wrote (it) down but told no one about it because he was afraid to tell Noah about it lest he become angry at him about it.

I det trettiende jubelåret, i den andre uken — i det første året [1429] — giftet han seg med en kvinne ved navn Melka, datteren til Madai, Jafets sønn. I det fjerde året [1432] ble han far til en sønn som han kalte Shelah, for han sa: 'Jeg har virkelig blitt sendt.'

In the thirtieth jubilee, in the second week — in its first year [1429] — he married a woman whose name was Melka, the daughter of Madai, Japheth’s son. In its fourth year [1432] he became the father of a son whom he named Shelah, for he said: ‘I have truly been sent’.

Etter at han ble født i det fjerde året, vokste Shelah opp og giftet seg med en kvinne ved navn Muak, datteren til Kesed, hans fars bror, i det trettiførste jubelåret, i den femte uken, i det første året [1499].

After he was born in the fourth year, Shelah grew up and married a woman whose name was Muak, the daughter of Kesed, his father’s brother, in the thirty-first jubilee, in the fifth week, in its first year [1499].

Hun fødte ham en sønn i det femte året [1503], og han kalte ham Eber. Han giftet seg med en kvinne ved navn Azurad, datteren til Nebrod, i det trettitoende jubelåret, i den syvende uken, i det tredje året [1564].

She gave birth to a son for him in its fifth year [1503], and he named him Eber. He married a woman whose name was Azurad, the daughter of Nebrod, during the thirty-second jubilee, in the seventh week, during its third year [1564].

I det sjette året [1567] fødte hun en sønn for ham, og han kalte ham Peleg fordi Noahs barn begynte å dele jorden mellom seg på den tiden han ble født. Av denne grunn kalte han ham Peleg.

In the sixth year [1567] she gave birth to a son for him, and he named him Peleg because at the time when he was born Noah’s children began to divide the earth for themselves. For this reason he named him Peleg.

De delte den på en dårlig måte mellom seg og fortalte Noah.

They divided it in a bad way among themselves and told Noah.

I begynnelsen av det trettitredje jubelåret [1569-1617] delte de jorden inn i tre deler — for Sem, Kam og Jafet — hver i sin egen arv. (Dette skjedde) i det første året av den første uken [1569] mens en av oss som var sendt bodde hos dem.

At the beginning of the thirty-third jubilee [1569- 1617] they divided the earth into three parts — for Shem, Ham, and Japheth — each in his own inheritance. (This happened) in the first year of the first week [1569] while one of us who were sent was staying with them.

Da han kalte på sine barn, kom de til ham — de og deres barn. Han delte jorden inn i lotter som hans tre sønner skulle okkupere. De rakte ut sine hender og tok boken fra fanget til sin far Noah.

When he summoned his children, they came to him — they and their children. He divided the earth into the lots which his three sons would occupy. They reached out their hands and took the book from the bosom of their father Noah.

I boken kom det frem at Sems lodd var jordens midtpunkt, som han skulle okkupere som arv for ham og hans barn gjennom hele historien til evighet: fra midten av fjellkjeden Rafa, fra kilden til vannet fra Tina-elven. Hans del går mot vest gjennom midten av denne elven. Man går deretter til man når vannet i dypene som denne elven springer ut fra. Denne elven springer ut og heller sine vann i Me’at-sjøen. Denne elven går så langt som til Det store hav. Alt i nord tilhører Jafet, mens alt i sør tilhører Sem.

In the book there emerged as Shem’s lot the center of the earth which he would occupy as an inheritance for him and for his children throughout the history of eternity: from the middle of the mountain range of Rafa, from the source of the water from the Tina River. His share goes toward the west through the middle of this river. One then goes until one reaches the water of the deeps from which this river emerges. This river emerges and pours its waters into the Me’at Sea. This river goes as far as the Great Sea. Everything to the north belongs to Japheth, while everything to the south belongs to Shem.

Den går til den når Karas. Dette er i fanget av grenen som vender sørover.

It goes until it reaches Karas. This is in the bosom of the branch which faces southward.

Hans del går mot Det store hav og går rett frem til den når vest for grenen som vender sørover, for dette er havet hvis navn er Grenen til Det egyptiske hav.

His share goes toward the Great Sea and goes straight until it reaches to the west of the branch that faces southward, for this is the sea whose name is the Branch of the Egyptian Sea.

Den bøyer seg derfra sørover mot munningen av Det store hav på vannkanten. Den går mot vest av Afra og går til den når vannet i Gihon-elven og til sør for Gihons vann langs bredden av denne elven.

It turns from there southward toward the mouth of the Great Sea on the shore of the waters. It goes toward the west of Afra and goes until it reaches the water of the Gihon River and to the south of the Gihon’s waters along the banks of this river.

Den går østover til den når Edens hage, mot den sørlige siden av den — på sør og fra øst av hele Edens land og av hele Østen. Den vender mot øst og kommer til den når øst for fjellkjeden som heter Rafa. Deretter går den ned mot bredden av munningen av Tina-elven.

It goes eastward until it reaches the Garden of Eden, toward the south side of it — on the south and from the east of the entire land of Eden and of all the east. It turns to the east and comes until it reaches to the east of the mountain range named Rafa. Then it goes down toward the bank of the Tina River’s mouth.

Denne delen kom frem som lodd for Sem og hans barn til å okkupere den for alltid, gjennom hans generasjoner til evig tid.

This share emerged by lot for Shem and his children to occupy it forever, throughout his generation until eternity.

Noah var svært glad for at denne delen hadde kommet frem for Sem og hans barn. Han husket alt han hadde sagt i profeti med sin munn, for han hadde sagt: 'Velsignet være Herren, Sems Gud, og må Herren bo på de stedene hvor Sem oppholder seg.'

Noah was very happy that this share had emerged for Shem and his children. He recalled everything that he had said in prophecy with his mouth, for he had said: ‘May the Lord, the God of Shem, be blessed, and may the Lord live in the places where Shem resides’.

Han visste at Edens hage er det helligste av det hellige og er Herrens bolig; (at) Sinai-fjellet er midt i ørkenen; og (at) Sion-fjellet er midt i jordens navle. De tre av dem — den ene vendt mot den andre — ble skapt som hellige steder.

He knew that the Garden of Eden is the holy of holies and is the residence of the Lord; (that) Mt. Sinai is in the middle of the desert; and (that) Mt. Zion is in the middle of the navel of the earth. The three of them — the one facing the other — were created as holy (places).

Han velsignet Gud av guder, som hadde plassert Herrens ord i hans munn, og (han velsignet) Herren for alltid.

He blessed the God of gods, who had placed the word of the Lord in his mouth, and (he blessed) the Lord forever.

Han visste at en velsignet og utmerket del hadde oppstått for Sem og hans barn gjennom evighetens historie: hele Edens land, hele landet ved Eritreahavet, hele Østens land, India, (det som er) i Eritrea og dets fjell, hele Basans land, hele Libanons land, øyene i Kaftor, hele fjellkjeden Sanir og Amana, fjellkjeden Assur som er i nord, hele Elams land, Assur, Babylon, Susan og Madai; alle Araratfjellene, hele området på den andre siden av havet som er på den andre siden av Assurs fjellkjede mot nord — et velsignet og romslig land. Alt i det er veldig vakkert.

He knew that a blessed and excellent share had come about for Shem and his children throughout the history of eternity: all the land of Eden, all the land of the Erythrean Sea, all the land of the east, India, (that which is) in Erythrea and its mountains, all the land of Bashan, all the land of Lebanon, the islands of Caphtor, the entire mountain range of Sanir and Amana, the mountain range of Asshur which is in the north, all the land of Elam, Asshur, Babylon, Susan, and Madai; all the mountains of Ararat, all the area on the other side of the sea which is on the other side of the mountain range of Asshur toward the north — a blessed and spacious land. Everything in it is very beautiful.

For Kam kom det frem en annen del mot den andre siden av Gihon — mot sør — på høyre side av hagen. Den går sørover og går til alle ildfjellene. Den går vestover mot Atel-sjøen; den går vestover til den når Mauk-sjøen, alt som synker i den blir ødelagt.

For Ham there emerged a second share toward the other side of the Gihon — toward the south — on the right side of the garden. It goes southward and goes to all the fiery mountains. It goes westward toward the Atel Sea; it goes westward until it reaches the Mauk Sea, everything that descends into which is destroyed.

Den kommer til nord til grensen av Gadir og kommer til kysten av sjøvannene, til vannene i Det store hav, til den når Gihon-elven. Gihon-elven går til den når høyre side av Edens hage.

It comes to the north to the boundary of Gadir and comes to the shore of the sea waters, to the waters of the Great Sea, until it reaches the Gihon River. The Gihon River goes until it reaches the right side of the Garden of Eden.

Dette er landet som oppsto for Kam som en del som han skulle okkupere for seg selv og sine barn for alltid gjennom deres generasjoner til evighet.

This is the land which emerged for Ham as a share which he should occupy for himself and his children forever throughout their generations until eternity.

For Jafet kom det frem en tredje del på den andre siden av Tina-elven mot nord av munningen av dens vann. Den går mot nordøst, mot hele området av Gog og alt som er øst for dem.

For Japheth there emerged a third share on the other side of the Tina River toward the north of the mouth of its waters. It goes toward the northeast, (toward) the whole area of Gog and all that is east of them.

Den går nordover og går mot fjellene i Qelt, til nord og mot Mauq-sjøen. Den kommer til øst for Gadir så langt som til kanten av sjøvannene.

It goes due north and goes toward the mountains of Qelt, to the north and toward the Mauq Sea. It comes to the east of Gadir as far as the edge of the sea waters.

Den går til den når vest av Fara. Deretter går den tilbake mot Aferag og går østover mot vannet i Me’at-sjøen.

It goes until it reaches the west of Fara. Then it goes back toward Aferag and goes eastward toward the water of the Me’at Sea.

Den går til kanten av Tina-elven mot nordøst til den når bredden av dens vann mot fjellkjeden Rafa. Den går rundt mot nord.

It goes to the edge of the Tina River toward the northeast until it reaches the bank of its waters toward the mountain range of Rafa. It goes around the north.

Dette er landet som oppsto for Jafet og hans barn som hans arvelodd, som han vil okkupere for seg selv og sine barn gjennom deres generasjoner for alltid: fem store øyer og et stort land i nord.

This is the land that emerged for Japheth and his children as his hereditary share which he would occupy for himself and his children throughout their generations forever: five large islands and a large land in the north.

Imidlertid er det kaldt mens Kams land er varmt. Nå er Sems land verken varmt eller kaldt, men det er en blanding av kulde og varme.

However, it is cold while the land of Ham is hot. Now Shem’s land is neither hot nor cold but it is a mixture of cold and heat.