Herren sa til ham: 'Abraham, Abraham!' Han svarte: 'Ja?'

Gud sa til ham: 'Ta din sønn, din kjære, som du elsker — Isak — og dra til et høyt land. Ofre ham på et av fjellene som jeg vil vise deg.'

Så sto Abraham opp tidlig om morgenen, salte eselet sitt og tok med seg to tjenere samt sin sønn Isak. Han hugget ved til brennofferet og dro til stedet. På den tredje dagen så han stedet langt borte.

Da de nådde en brønn, beordret han tjenerne: 'Bli her med eselet mens jeg og gutten går videre. Etter at vi har tilbedt, kommer vi tilbake til dere.'

Han tok veden til brennofferet og la den på skuldrene til sin sønn Isak. Han tok med seg ild og en kniv. De to gikk sammen til stedet.

Isak sa til sin far: 'Far'. Han svarte: 'Ja, min sønn?' Isak sa: 'Her er ild, kniven, og veden, men hvor er fåret til brennofferet, far?'

Abraham svarte: 'Herren vil selv sørge for et får til brennofferet, min sønn.' Da de nærmet seg stedet på Herrens berg,

bygde han et alter og la veden på alteret. Så bandt han sin sønn Isak, la ham på veden på alteret og rakte ut hånden for å ta kniven for å ofre sin sønn Isak.

Da sto jeg foran ham og foran Mastema. Herren sa: 'Fortell ham at han ikke skal løfte hånden mot barnet og ikke gjøre noe med ham, for jeg vet nå at han frykter Herren.'

Så ropte jeg til ham fra himmelen og sa: 'Abraham, Abraham!' Han ble forskrekket og sa: 'Ja?'

Jeg sa til ham: 'Ikke legg hånden på barnet og gjør ham ikke noe, for jeg vet nå at du frykter Herren. Du har ikke nektet meg din førstefødte sønn.'

Prinsen av Mastema ble gjort til skamme. Da så Abraham opp og så en vær som satt fast med hornene; den kom løpende. Abraham gikk og tok væren. Han ofret den som brennoffer i stedet for sin sønn.

Abraham kalte stedet 'Herren så', og derfor heter det 'Herren så'. Det er på Sions berg.

Herren kalte igjen på Abraham fra himmelen, akkurat som vi hadde vist oss for å tale til ham i Herrens navn.

Han sa: 'Jeg har sverget ved meg selv, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke nektet meg din førstefødte sønn som du elsker, vil jeg sannelig velsigne deg og mangedoble dine etterkommere som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal eie fiendenes byer.

Alle jordens folkeslag skal bli velsignet gjennom dine etterkommere fordi du har adlydt mitt bud. Jeg har gjort det kjent for alle at du er trofast mot meg i alt jeg har befalt deg. Gå i fred.'

Så dro Abraham tilbake til tjenerne sine. De satte kursen sammen til Beersheba. Abraham bodde ved edens brønn.

Han pleide å feire denne høytiden med glede i syv dager hvert år. Han kalte den Herrens høytid i samsvar med de syv dager han gikk og kom trygt tilbake.

Dette er ordnet og skrevet på himmelens tavler vedrørende Israel og hans etterkommere: De skal feire denne høytiden i syv dager med festlig glede.