Isaks instruksjoner til Esau

1

I løpet av det syvende året denne uken [2114] kalte Isak til seg den eldste sønnen sin, Esau, og sa til ham: 'Min sønn, jeg er blitt gammel og har nå problemer med å se, men jeg vet ikke når jeg skal dø.'

2

Nå, ta jaktutstyret ditt — koggeret og buen din — og gå ut på marken. Jakt for meg og fang noe til meg, min sønn. Tilbered så maten slik jeg liker den og bring den til meg, slik at jeg kan spise den og velsigne deg før jeg dør.'

Rebekkas plan

3

Nå lyttet Rebekka mens Isak snakket med Esau.

4

Da Esau gikk tidlig ut i åpne landskapet for å fange noe og bringe det til faren sin,

Rebekkas plan

5

kaldte Rebekka til seg sønnen sin Jakob og sa: 'Jeg har nettopp hørt faren din Isak si til broren din Esau: «Fang noe for meg, tilbered mat til meg, og bring det til meg slik at jeg kan spise det. Deretter vil jeg velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør».'

6

Nå, hør derfor på hva jeg sier til deg, min sønn. Gå til flokken din og hent to gode kje. La meg tilberede dem som mat for faren din slik han liker det. Du skal ta den til faren din, og han skal spise det slik at han kan velsigne deg i Herrens nærvær før han dør og dermed vil du bli velsignet.'

Jakobs bekymringer

7

Men Jakob sa til moren sin Rebekka: 'Mor, jeg vil ikke være sparsom med noe av det faren min spiser og som gleder ham, men jeg er redd, mor, at han vil gjenkjenne stemmen min og ønske å berøre meg.

8

Du vet at jeg er glatt mens broren min Esau er hårete. Jeg vil fremstå for ham som en som gjør noe galt. Jeg vil da gjøre noe han ikke har bedt meg om, og han vil bli sint på meg. Da vil jeg bringe en forbannelse over meg selv, ikke en velsignelse.'

9

Men moren hans Rebekka sa til ham: 'La forbannelsen være over meg, min sønn; bare adlyd meg.'

Forberedelse og svik

10

Så Jakob adlød moren sin Rebekka. Han gikk og hentet to gode, fete kje og brakte dem til moren sin. Moren hans tilberedte dem slik han likte det.

11

Rebekka tok deretter favorittklærne til den eldste sønnen sin, Esau, som var hos henne i huset. Hun kledde opp den yngre sønnen sin, Jakob, i dem og satte geiteskinn på underarmene og de nakne delene av nakken hans.

12

Hun la så maten og brødet hun hadde tilberedt i hånden til sønnen sin Jakob.

Jakob møter Isak

13

Han gikk inn til faren sin og sa: 'Jeg er sønnen din. Jeg har gjort som du ba meg om. Reis deg, sitt ned, og spis noe av det jeg har fanget, far, slik at du kan velsigne meg.'

Isaks mistanke

14

Isak sa til sønnen sin: 'Hvordan har du klart å finne det så raskt, min sønn?'

15

Jakob sa: 'Det var din Gud som fikk meg til å finne det foran meg.'

Isaks tvil

16

Da sa Isak til ham: 'Kom nærmere og la meg berøre deg, min sønn, for å kjenne om du virkelig er sønnen min Esau eller ikke.'

17

Jakob gikk nærmere faren sin Isak. Da han berørte ham, sa han:

18

'Stemmen er Jakobs stemme, men underarmene er Esaus underarmer.' Han kjente ham ikke igjen fordi det var en hendelse fra himmelen som distraherte hans sinn. Isak gjenkjente ham ikke fordi underarmene hans var hårete lik Esaus underarmer, så han skulle velsigne ham.

Jakobs løgn

19

Han sa: 'Er du sønnen min Esau?' Han sa: 'Jeg er sønnen din.' Da sa han: 'Bring det til meg og la meg spise noe av det du har fanget, min sønn, slik at jeg kan velsigne deg.'

20

Han brakte da maten til ham og han spiste; han brakte ham vin og han drakk.

Isaks velsignelse

21

Faren hans Isak sa til ham: 'Kom nærmere og kyss meg, min sønn.' Han kom nærmere og kysset ham.

22

Da han kjente den velduftende lukten av klærne hans, velsignet han ham og sa: 'Sannelig, lukten av sønnen min er som lukten av en mark som Herren har velsignet.

23

Må Herren gi deg og mangfoldiggjøre for deg din andel av himmelens dugg og jordens dugg; må han mangfoldiggjøre korn og olje for deg. Må nasjonene tjene deg, og folkene bøye seg for deg.

Isaks profeti

24

Bli herre over brødrene dine; må din mors sønner bøye seg for deg. Må alle velsignelser som Herren har velsignet meg og velsignet min far Abraham tilhøre deg og dine etterkommere for alltid. Må den som forbanner deg bli forbannet, og den som velsigner deg bli velsignet.'

Esaus fortvilelse

25

Etter at Isak hadde velsignet sønnen sin Jakob og Jakob hadde forlatt faren sin Isak, gjemte han seg og broren Esau kom tilbake fra jakten sin.

Esaus ankomst

26

Han tilberedte også mat og brakte det til faren sin. Han sa til faren: 'La faren min reise seg og spise noe av det jeg har fanget, slik at du kan velsigne meg.'

27

Faren hans Isak sa til ham: 'Hvem er du?' Han sa til ham: 'Jeg er den førstefødte sønnen din, Esau. Jeg har gjort som du ba meg om.'

Isaks sjokk

28

Da ble Isak helt forbløffet og sa: 'Hvem var den som jaktet, fanget noe for meg, og brakte det? Jeg spiste noe av alt før du kom og velsignet ham. Han og alle hans etterkommere skal være velsignet for alltid.'

29

Da Esau hørte hva faren sin Isak sa, ropte han veldig høyt og bittert og sa til faren: 'Velsign meg også, far.'

Esaus klage

30

Han sa til ham: 'Broren din kom bedragersk og tok dine velsignelser.' Han sa: 'Nå vet jeg hvorfor han ble kalt Jakob. Dette er nå andre gang han har lurt meg. Først tok han førstefødselsretten min, og nå har han tatt velsignelsen min.'

Esau søker velsignelse

31

Han sa: 'Har du ikke spart en velsignelse for meg, far?' Isak svarte Esau: 'Jeg har nettopp utpekt ham som din herre. Jeg har gitt ham alle hans brødre som tjenere. Jeg har styrket ham med en overflod av korn, vin og olje. Så, hva skal jeg nå gjøre for deg, min sønn?'

32

Esau sa til faren sin Isak: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far.' Da gråt Esau høyt.

Esau truer Jakob

34

Du vil leve av sverdet ditt og tjene din bror. Må det være slik at, hvis du blir stor og fjerner hans åk fra nakken din, vil du da begå en overtredelse fullt ut verdig dødsstraff, og dine etterkommere vil bli utryddet fra under himmelen.'

35

Esau fortsatte å true Jakob på grunn av velsignelsen som faren hadde gitt ham. Han sa til seg selv: 'Tiden for å sørge over min far nærmer seg nå. Da skal jeg drepe broren min Jakob.'