Rebecca ble fortalt i en drøm hva hennes eldste sønn Esau hadde sagt. Så hun sendte bud etter sin yngre sønn Jakob og sa til ham:

‘Din bror Esau vil nå prøve å hevne seg på deg ved å drepe deg.

Nå, min sønn, lytt til meg. Dra av sted og flykt til min bror Laban – til Haran. Bli hos ham i noen dager til din brors sinne vender seg bort og han slutter å være sint på deg og glemmer alt du har gjort mot ham. Så vil jeg sende bud etter deg og ta deg tilbake derfra’.

Jacob sa: ‘Jeg er ikke redd. Hvis han ønsker å drepe meg, vil jeg drepe ham’.

Hun sa til ham: ‘Må jeg ikke miste mine to sønner på én dag’.

Jacob sa til sin mor Rebecca: ‘Du vet jo at min far har blitt gammel, og jeg ser at han har vanskelig for å se. Hvis jeg forlot ham, ville det være en dårlig handling i hans øyne fordi jeg forlot ham og dro bort fra deg. Min far ville bli sint og forbanne meg. Jeg vil ikke dra. Hvis han sender meg, da vil jeg dra’.

Rebecca sa til Jakob: ‘Jeg vil gå inn og fortelle ham det. Da vil han sende deg’.

Rebecca gikk inn og sa til Isak: ‘Jeg avskyr mitt liv på grunn av de to hetittiske kvinnene som Esau har giftet seg med. Hvis Jakob gifter seg med en av kvinnene fra landet som ligner på dem, hvorfor skulle jeg da leve lenger, siden kanaaneiske kvinner er onde’?

Så sendte Isak bud etter sin sønn Jakob, velsignet ham og ga ham beskjed, og sa til ham:

‘Ikke gift deg med noen av kanaaneiske kvinner. Dra av sted og gå til Mesopotamia, til huset til Betuel, din mors far. Ta derfra en kone blant døtrene til Laban, din mors bror.

Må Gud, Shaddai, velsigne deg; må han gjøre deg økende, gjøre deg tallrik, og bli en mengde av nasjoner. Må han gi deg min fars, Abrahams, velsignelser til deg og dine etterkommere etter deg, slik at du kan eie landet hvor du vandrer som en fremmed – og all land som Herren ga til Abraham. Ha en trygg reise, min sønn’.

Så sendte Isak Jakob av sted. Han dro til Mesopotamia, til Laban, sønn av Betuel arameeren – bror til Rebecca, Jakobs mor.

Etter at Jakob hadde satt av sted til Mesopotamia, sørget Rebecca for sin sønn og gråt kontinuerlig.

Isak sa til Rebecca: ‘Min søster, ikke gråt over min sønn Jakob fordi han vil dra trygt og returnere trygt.

Den høyeste Gud vil beskytte ham fra alt ondt og vil være med ham fordi han ikke vil forlate ham gjennom hele hans liv.

For jeg vet godt at hans veier vil bli ledet gunstig overalt hvor han går til han vender trygt tilbake til oss og vi ser at han er i sikkerhet.

Ikke vær redd for ham, min søster, fordi han er rettferdig i sin vei. Han er perfekt; han er en sann mann. Han vil ikke bli forlatt. Ikke gråt’.

Så trøstet Isak Rebecca angående deres sønn Jakob, og han velsignet ham.

Jakob dro fra Løftesbrønnen for å dra til Haran i det første året av den andre uken av det førtifjerde jubileet [2115]. Han ankom Luz som ligger i fjellet – det er Betel – på den første dagen i den første måneden i denne uken. Han kom til stedet om kvelden, dreide av veien mot vest for hovedveien denne natten, og sov der fordi solen hadde gått ned.

Han tok en av steinene på det stedet og satte den [på stedet (hvor) hodet hans skulle være] under det treet. Han reiste alene og sovnet.

Den natten drømte han at en stige var satt opp på jorden og dens topp nådde himmelen; at Herrens engler gikk opp og ned på den; og at Herren sto på den.

Han snakket med Jakob og sa: ‘Jeg er Abrahams Gud, din far, og Isaks Gud. Landet som du sover på vil jeg gi til deg og dine etterkommere etter deg.

Dine etterkommere skal bli som sanden på jorden. Du vil bli tallrik mot vest, øst, nord og sør. Alle nasjonene vil bli velsignet gjennom deg og dine etterkommere.

For min del, jeg vil være med deg. Jeg vil vokte deg overalt hvor du går. Jeg vil bringe deg tilbake trygt til dette landet fordi jeg ikke vil forlate deg før jeg har gjort alt jeg har sagt til deg’.

Jakob sa i søvne: ‘Dette stedet er virkelig Herrens hus, men jeg visste det ikke’. Han var redd og sa: ‘Dette stedet, som ikke er noe annet enn Herrens hus, er ærefryktinngytende; og dette er himmelens port’.

Jakob, da han reiste seg tidlig om morgenen, tok steinen som han hadde plassert ved hodet sitt og satte den opp som en støtte for et tegn. Han helte olje på toppen av den og kalte stedet Betel. Men først var navnet på dette området Luz.

Jakob lovet Herren: ‘Hvis Herren er med meg og vokter meg på denne veien hvor jeg reiser og gir meg mat å spise og klær å ha på slik at jeg trygt vender tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud. Dessuten, denne steinen som jeg har satt opp som en støtte for et tegn på dette stedet skal bli Herrens hus. Alt du har gitt meg vil jeg virkelig tiende til deg, min Gud’.