1 Krønikebok 12:17

GT, oversatt fra Hebraisk

Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.

  • Norsk King James

    Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Some men from Benjamin and Judah also came to David at the stronghold.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og David gik ud til dem og svarede og sagde til dem: Dersom I komme med Fred til mig for at hjælpe mig, da skal mit Hjerte være tillige til eder; men dersom (I komme) for at bedrage (og overgive) mig til mine Fjender, enddog der er ingen Fortrædelighed i mine Hænder, da skal vore Fædres Gud see (dertil) og straffe det.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • KJV 1769 norsk

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."

  • KJV1611 – Modern English

    And David went out to meet them, and said to them, If you have come peacefully to help me, my heart shall be united with you; but if you have come to betray me to my enemies, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers see and judge.

  • King James Version 1611 (Original)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, selv om det ingen urett er i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte bli knyttet til dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine motstandere, selv om det ikke er noe ondt i min hånd, må vår fedres Gud se det og irettesette det."

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if [ye be come] to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Coverdale Bible (1535)

    But Dauid wente forth vnto them, and answered and sayde vnto them: Yf ye come to me in peace, and to helpe me, my hert shal be with you. But yf ye come vpo disceate, and to be mine aduersaries (where as there is yet no vnrighte in me) the God of oure fathers loke vpon it, and rebuke it.

  • Geneva Bible (1560)

    And Dauid went out to meete them, and answered and sayde vnto them, If yee be come peaceably vnto me to helpe me, mine heart shall be knit vnto you, but if you come to betray me to mine aduersaries, seeing there is no wickednes in mine handes, the God of our fathers beholde it, and rebuke it.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Dauid went out to meete them, and aunswered, and sayd vnto them: If ye be come peaceably vnto me, to helpe me, myne heart shalbe knit vnto you: but and if you come to betraye me to myne aduersaries, seeing there is no wickednes in myne handes, the God of our fathers loke thereon and rebuke it.

  • Authorized King James Version (1611)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if [ye be come] to betray me to mine enemies, seeing [there is] no wrong in mine hands, the God of our fathers look [thereon], and rebuke [it].

  • Webster's Bible (1833)

    David went out to meet them, and answered them, If you be come peaceably to me to help me, my heart shall be knit to you; but if [you be come] to betray me to my adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and David goeth out before them, and answereth and saith to them, `If for peace ye have come in unto me, to help me, I have a heart to unite with you; and if to betray me to mine adversaries -- without violence in my hands -- the God of our fathers doth see and reprove.'

  • American Standard Version (1901)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if `ye be come' to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • American Standard Version (1901)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if [ye be come] to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Bible in Basic English (1941)

    And David went out to them, and said to them, If you have come in peace to give me help, my heart will be united with yours; but if you have come to give me up to those who would take my life, though my hands are clean from wrongdoing, then may the God of our fathers see it and give you punishment.

  • World English Bible (2000)

    David went out to meet them, and answered them, "If you have come peaceably to me to help me, my heart shall be knit to you; but if you have come to betray me to my adversaries, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers look thereon, and rebuke it."

  • NET Bible® (New English Translation)

    David went out to meet them and said,“If you come to me in peace and want to help me, then I will make an alliance with you. But if you come to betray me to my enemies when I have not harmed you, may the God of our ancestors take notice and judge!”

Henviste vers

  • 1 Mos 31:42 : 42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.
  • 1 Mos 31:53 : 53 Må Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss." Så sverget Jakob ved redsler fra sin far Isak.
  • 1 Sam 16:4 : 4 Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. Byens eldste møtte ham med frykt og spurte: 'Kommer du i fred?'
  • 1 Sam 18:1 : 1 Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 18:3 : 3 Jonatan inngikk en pakt av kjærlighet til David fordi han elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 24:11-17 : 11 I dag har du med egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ba meg ta livet ditt, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.' 12 Se, min far! Se enden av kappen din i min hånd. Jeg skar av enden av kappen din, men drepte deg ikke. Forstå at det ikke er noe ondt eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger meg for å ta mitt liv. 13 Måtte Gud dømme mellom meg og deg, og Gud hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg. 14 Som tales til folk sier: 'Fra de onde kommer ondskap.' Men min hånd skal ikke være mot deg. 15 Hvem er det du jager? Hvem forfølger du? En død hund, en enkelt loppe? 16 Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd. 17 Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.
  • 1 Sam 26:23-24 : 23 Måtte Herren gjengjelde enhver for hans rettferdighet og trofasthet; for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede. 24 Se, som ditt liv var dyrebart i mine øyne denne dag, så må mitt liv være dyrebart i Herrens øyne, og måtte han redde meg fra all nød.»
  • 2 Sam 3:20-25 : 20 Da Abner kom til David i Hebron, hadde han med seg tjue menn. David laget en fest for Abner og de menn som var med ham. 21 Abner sa til David: 'La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan herske over alt ditt hjerte begjærer.' 22 Da Abner kom til David i Hebron, hadde han med seg tjue menn som var hans følge. David lagde en fest for Abner og mennene som var med ham. 23 Da Joab og hele Davids hær vendte tilbake fra et raid og hadde med seg mye bytte, fikk de vite at Abner, sønn av Ner, hadde vært hos kongen, men at kongen hadde sendt ham bort, og han hadde dratt i fred. 24 Joab gikk inn til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg! Hvorfor lot du ham gå, slik at han kunne dra i fred?' 25 Joab fortsatte: 'Du kjenner Abner, sønn av Ner, godt. Han kom for å bedra deg og finne ut hvor du går og hvor du kommer, og for å lære alt du gjør.'
  • 1 Kong 2:13 : 13 Adonija, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du med fred?» Han svarte: «Ja, med fred.»
  • 2 Kong 9:22 : 22 Da Joram så Jehu, spurte han: "Kommer du i fred, Jehu?" Han svarte: "Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jezabels utukt og trolldom florerer?"
  • 2 Kong 10:15 : 15 Han dro derfra og møtte Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: 'Er ditt hjerte ærlig mot meg, liksom mitt hjerte er mot ditt?' Jonadab svarte: 'Ja, det er det.' Jehu svarte: 'Gi meg hånden.' Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
  • Sal 7:6 : 6 La fienden jage min sjel og gripe den, la ham knuse mitt liv til støv og kaste min ære i jorden. Sela.
  • Sal 12:1-2 : 1 Til sangeren, til melodien 'Den åttende'. En salme av David. 2 Herre, frels! For det er ikke lenger trofaste; de som stoler på deg, er forsvunnet blant menneskene.
  • Sal 86:11 : 11 Lær meg, Herre, din vei. Jeg vil vandre i din sannhet. Forene mitt hjerte i frykt for ditt navn.
  • Jer 32:39 : 39 Jeg vil gi dem ett hjerte og én vei, så de skal frykte meg for alltid, til gode for dem og deres barn etter dem.
  • Sak 3:2 : 2 Herren sa til Satan: 'Herren skal irettesette deg, Satan! Ja, Herren, som har utvalgt Jerusalem, skal irettesette deg! Er ikke denne mannen som et tjæret tre reddet fra flammene?'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 16Disse er de som krysset Jordan i den første måneden da elven flommet over alle breddene, og drev bort alle som bodde i dalene, både mot øst og vest, i et samlet angrep.

  • 18David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil jeg åpne mitt hjerte for dere; men hvis dere kommer for å svike meg overfor mine fiender, vil vår forfedres Gud se på det og dømme.

    19Da kom Guds Ånd over Amasai, leder for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David! Vi står med deg, sønn av Isai! Fred være med deg og med dem som hjelper deg, for din Gud står ved din side." Så tok David dem imot og satte dem over i krigergruppen.

  • 23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»

  • 9Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmons fra Beerot: 'Så sant Herren lever, han som har reddet meg fra alle trengsler!'

  • 15David sa til ham: «Vil du føre meg til denne røverflokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg dit.»

  • 74%

    28Da hans eldste bror Eliab hørte hva han sa til mennene, ble han sint på David og sa: 'Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt falske hjerte. Du er kommet hit bare for å se på kampen.'

    29David svarte: 'Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.'

  • 1Disse var de som kom til David i Siklag mens han fortsatt skjulte seg for Saul, sønn av Kis. De var mektige krigere som tilbød ham militær støtte i kampen.

  • 9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.

  • 21David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som de hadde latt bli igjen ved Besorbekken. De kom for å møte David og folket som var med ham, og David hilste dem.

  • 12Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.

  • 19I dag har du latt meg se den gode gjerning du har gjort mot meg: Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.

  • 8David sa til Akisj: "Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet i meg fra den dagen jeg kom til deg og til nå, som hindrer meg i å gå og kjempe mot fiendene til min herre, kongen?"

  • 10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på min bekostning.»

  • 73%

    2David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj sin sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i sorgen over hans far. Nå kom Davids tjenere til landet ammonittene, til Hanun, for å trøste ham.

    3Da sa ammonittenes ledere til Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å utforske og spionere på landet for å ødelegge det, at hans tjenere har kommet til deg?'

  • 73%

    12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Spør de eldste i Juda hvorfor de er de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, nå som nyheten har nådd kongen?'

    13Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og blod. Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake?'

  • 45David svarte filisteren: 'Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastespydd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærers Gud, som du har spottet.'

  • 72%

    32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'

    33'Velsignet være din klokskap, og velsignet er du som har holdt meg fra å søle blod og ta hevn med egen hånd i dag.'

  • 72%

    2David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, på samme måte som hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til landet til Ammonittene.

    3Men lederne blant Ammonittene sa til sin herre Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den?'

  • 6Da kalte Akisj på David og sa til ham: "Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er bra for meg at du går inn og ut med meg i leiren. Jeg har ikke oppdaget noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og til i dag, men de andre har ikke godkjent deg."

  • 22For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.

  • 12David spurte videre: «Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»

  • 11Joab sa: 'Hvis Arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Men hvis Ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.'

  • 17Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.

  • 21David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'

  • 12Han sa: 'Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme til min hjelp. Hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.'

  • 21Da han kom til Siklag, kom også noen fra Manasse til ham: Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Zilletai, som alle var ledere for tusenene i Manasses stamme.

  • 72%

    2David spurte Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte: «Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.»

    3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda. Hvordan kan vi da dra til Ke'ila til filisternes hærer?»

  • 19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'

  • 18Nå gjør det! For Herren har lovet David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.'

  • 12Abner sendte straks budbringere til David og sa: 'Hvem tilhører landet? Inngå en avtale med meg, så vil jeg hjelpe deg med å samle hele Israel til deg.'

  • 8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. Måtte mine unge menn finne nåde i dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Gi dine tjenere og din sønn David noe av det du har tilgjengelig.

  • 8'For dere har alle deltatt i en konspirasjon mot meg, og ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg, eller har sagt til meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik han gjør nå.'

  • 22David overlot sakene til vaktholdet som hadde til oppgave å passe på tingene, løp til frontlinjen og spurte brødrene sine hvordan det sto til.

  • 72%

    11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kom ut av mitt eget kjøtt, søker mitt liv. Hvor mye mer denne benjaminitten? La ham være; la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.

    12Kanskje vil Herren se på min nød og gi meg godt igjen for hans forbannelse denne dagen.»

  • 10David spurte Gud: 'Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?' Herren svarte ham: 'Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.'

  • 13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn konspirert mot meg? Du gav ham brød og sverd, og spurte Gud, slik at han kunne reise seg mot meg som en fiende, slik han gjør nå?'

  • 7Hvis faren din sier: 'Det går bra,' vet du at din tjener er trygg. Men hvis han blir veldig sint, så vit at det er ondt fra ham.

  • 26David spurte mennene som sto ved siden av ham: 'Hva vil gjøres for den mannen som slår denne filisteren og fjerner hånen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?'

  • 13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 3David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har unnsluppet fra Israels leir.'

  • 1Da reiste han seg og gikk, og Jonatan kom inn i byen.