1 Kongebok 14:12
«Nå, gå hjem, og når føttene dine trer inn i byen, skal gutten dø.»
«Nå, gå hjem, og når føttene dine trer inn i byen, skal gutten dø.»
Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
«Og du, stå opp og gå hjem! Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.»
Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.
Stå derfor opp, gå til ditt hus, og når dine føtter trer inn i byen, skal gutten dø.
Stå derfor opp, dra hjem til ditt hus; og når du kommer inn i byen, skal barnet dø.
Gjør deg klar, gå til ditt hus; når dine føtter trer inn i byen, skal barnet dø.
Så, stå opp og dra hjem. Når dine føtter kommer inn i byen, vil gutten dø.
Reis deg derfor og gå til ditt eget hus. Når føttene dine trår inn i byen, skal barnet dø.
Stå derfor opp og vend tilbake til ditt hjem; og når du trår inn i byen, skal barnet dø.
Reis deg derfor og gå til ditt eget hus. Når føttene dine trår inn i byen, skal barnet dø.
Stå nå opp og gå hjem. Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.
Now, get up and go back to your house. When you set foot in the city, the boy will die.
'Stå nå opp og gå hjem. Så snart du setter foten din i byen, skal barnet dø.'
Saa gjør du dig, rede, gak til dit Huus; naar dine Fødder komme ind i Staden, da skal Barnet døe.
Arise thou therefore, get thee to thine own house: and when thy feet enter into the city, the child shall die.
Stå nå opp, gå til ditt hus. Når dine føtter kommer inn i byen, skal barnet dø.
Arise therefore, go to your own house: and when your feet enter into the city, the child shall die.
Arise thou therefore, get thee to thine own house: and when thy feet enter into the city, the child shall die.
Stå derfor opp, gå til ditt hus; når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
Reis hjem nå; når føttene dine går inn i byen, vil gutten dø.
Stå derfor opp, gå til ditt hus. Når dine føtter går inn i byen, skal barnet dø.
Reis deg nå og gå hjem igjen; og i det øyeblikket du trår inn i byen, vil barnet dø.
Arise{H6965} thou therefore, get{H3212} thee to thy house:{H1004} [and] when thy feet{H7272} enter{H935} into the city,{H5892} the child{H3206} shall die.{H4191}
Arise{H6965}{(H8798)} thou therefore, get{H3212}{(H8798)} thee to thine own house{H1004}: and when thy feet{H7272} enter{H935}{(H8800)} into the city{H5892}, the child{H3206} shall die{H4191}{(H8804)}.
Get the vp therfore, and go home, & whan thy fete enter in to ye cite, the childe shal dye.
Vp therefore and get thee to thine house: for when thy feete enter into the citie, the childe shall die.
Up therfore & get thee to thyne owne house: Beholde, when thy foote entreth into the citie, the childe shall dye,
Arise thou therefore, get thee to thine own house: [and] when thy feet enter into the city, the child shall die.
Arise you therefore, get you to your house: [and] when your feet enter into the city, the child shall die.
`And thou, rise, go to thy house; in the going in of thy feet to the city -- hath the lad died;
Arise thou therefore, get thee to thy house: `and' when thy feet enter into the city, the child shall die.
Arise thou therefore, get thee to thy house: [and] when thy feet enter into the city, the child shall die.
Up, then! go back to your house; and in the hour when your feet go into the town, the death of the child will take place.
Arise therefore, and go to your house. When your feet enter into the city, the child shall die.
“As for you, get up and go home. When you set foot in the city, the boy will die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 «Han vil overgi Israel på grunn av de syndene som Jeroboam begikk og som han fikk Israel til å begå.»
17 Jeroboams kone dro av sted og kom tilbake til Tirsa. Da hun kom til terskelen av huset, døde gutten.
18 De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, slik Herren hadde sagt gjennom sin tjener, profeten Ahia.
10 «Derfor, se, jeg vil føre ulykke over Jeroboams hus og utslette fra Jeroboam enhver mann i Israel som urinerer på veggen, både slaver og frie. Jeg vil feie bort Jeroboams hus slik man feier bort møkk, til alt er borte.»
11 «Den som dør i byen, skal hundene ete opp, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen ete. For Herren har sagt det.»
13 «Hele Israel skal sørge over ham og begrave ham, for han er den eneste i Jeroboams ætt som skal finne hvilested i graven, fordi han alene av Jeroboams hus fant noe godt for Herren, Israels Gud.»
14 «Herren vil reise opp en konge over Israel som skal utslette Jeroboams ætt denne dagen. Og hva mer? Allerede nå skjer det.»
16 Elia sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke fantes noen Gud i Israel å spørre til; derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.'
17 Så døde Ahasja etter det Herren hadde sagt gjennom Elia. Og siden han ikke hadde noen sønn, ble Joram konge i hans sted, i det andre året av kong Joram, Josjafats sønn, konge av Juda.
32 Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
1 På den tiden ble Abija, sønnen til Jeroboam, syk.
2 Jeroboam sa da til sin kone: «Gjør deg klar, forkled deg så ingen kjenner deg igjen som Jeroboams kone, og dra til Shilo. Der er profeten Ahia, han som sa at jeg skulle bli konge over dette folket.»
3 «Ta med deg ti brød, noen kaker og en krukke med honning. Gå til ham, så vil han fortelle deg hva som vil skje med gutten.»
4 Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun dro til Shilo og kom til Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for øynene hans var svekket av alderdom og han kunne ikke se.
5 Men Herren hadde sagt til Ahia: «Jeroboams kone er på vei for å forhøre seg om sin sønn, som er syk. Du skal si slik og slik til henne. Når hun kommer, vil hun late som hun er en annen.»
6 Da Ahia hørte lyden av føttene hennes som nærmet seg døren, sa han: «Kom inn, Jeroboams kone! Hvorfor later du som du er en annen? Jeg har harde ord til deg.»
7 «Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg løftet deg opp fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel.»
14 Men siden du har vist forakt for Herren, skal den sønnen som ble født til deg, dø.'
15 Natan dro hjem, og Herren straffet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble svært sykt.
4 Derfor sier Herren: 'Sengen du har ligget i, skal du ikke forlate. Du skal dø.' Så snudde Elia seg og gikk.
32 For det ord som han ropte etter Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle offerhaugenes hus i Samarias byer, skal gå i oppfyllelse.
17 En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset alvorlig syk. Sykdommen var så alvorlig at han til slutt ikke hadde liv i seg.
14 se, Herren vil ramme ditt folk, dine sønner, dine koner og alt du eier med en stor pest.
6 De svarte: 'En mann kom imot oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender bud for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.'
1 Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt til live, og sa: "Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og bo der hvor du kan, for Herren har sendt hungersnød, og den vil ramme landet i sju år."
3 så vil jeg utslette Baesa og hele hans hus, og jeg vil gjøre huset ditt likt huset til Jeroboam, Nebats sønn.
4 Den som dør i byen av Baesas slekt, skal hundene spise. Og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen spise.»
24 Den som tilhører Akab og dør i byen, skal hundene spise; den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen spise.'
18 På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere fryktet å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: 'Da barnet var i live, talte vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi da si til ham at barnet er dødt? Han vil gjøre noe forferdelig!'
1 «Så sier Herren: Sett orden på huset ditt, for du skal dø og ikke leve lenger.»
1 På den tiden ble Hiskia dødelig syk, og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: 'Så sier Herren: Gjør deg klar for din husstand, for du skal dø og ikke leve lenger.'
17 Derfor sier Herren: 'Din kvinne skal bli utro i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, din eiendom skal deles med mål, og du selv skal dø i et urent land. Israel vil bli ført i eksil fra sitt hjemland.'
34 Dette ble en synd for Jeroboams hus, og det førte til at det ble utslettet og ødelagt fra jorden.
20 Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han.
21 Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng. Så lukket hun døren og gikk ut.
37 Så døde kongen, og de førte ham til Samaria. Der begravde de ham.
10 Elisja svarte: "Gå og si til ham: 'Du vil definitivt bli frisk.' Men Herren har vist meg at han vil dø likevel."
22 Jeg vil gjøre huset ditt som huset til Jeroboam, sønn av Nebat, og som huset til Baesa, sønn av Ahia, fordi du har provosert meg til vrede og fått Israel til å synde.'
22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet der Herren hadde sagt til deg: 'Ikke spis brød og ikke drikk vann,' skal ikke kroppen din bli begravet i din fedres grav.'
12 Han reiste seg og dro til Samaria, på vei til stedet hvor hyrdene samlet seg ved Bet-Eked.
26 Jeroboam sa til sitt hjerte: 'Nå vil kongedømmet snart vende tilbake til Davids hus.'
28 'Se, jeg vil samle deg til dine forfedre, og du skal legges til gravene dine i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg bringer over dette sted og dets innbyggere.' Så brakte de svaret tilbake til kongen.
30 Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.
20 Derfor vil jeg la deg samles til dine forfedre, med fred. Dine øyne skal ikke se noen av de ulykkene jeg vil bringe over dette stedet.’» Og de bragte kongen dette svaret.
12 Når jeg går bort fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke kjenner, og når jeg går og sier dette til Akab, så finner han deg ikke, og han vil drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.
33 Men jeg vil ikke utslette hver mann av din ætt fra mitt alter. Ditt øye vil være sløvt av sorg og din sjel svinne bort. Hele din etterkommeres hus skal dø i sine beste år.
21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, så var han død! Men da jeg så nærmere på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.»
15 Så vil det gå ille med dere i Betel, på grunn av deres alvorlige synder. Ved daggry skal Israels konge bli stilt til regnskap.
10 Jezabel skal bli spist av hunder på Jisreel-markene, og ingen skal begrave henne." Deretter åpnet han døren og løp.
11 For Amos har sagt: 'Jeroboam vil dø ved sverd, og Israel vil bli ført i eksil fra sitt hjemland.'