1 Kongebok 17:15
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og hun, han, og hennes hus levde av dette i mange dager.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og hun, han, og hennes hus levde av dette i mange dager.
Hun gikk og gjorde etter det Elia hadde sagt, og hun, han og huset hennes spiste i mange dager.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde både hun og han og huset hennes mat i lang tid.
Så gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og huset hennes spiste i mange dager.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og hennes hus spiste i mange dager.
Og hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt; hun, og han, og huset hennes, spiste i mange dager.
Hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde nok mat i lang tid, både hun, han og hennes hus.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og hennes hus hadde mat i lang tid.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes husstand hadde mat i lang tid.
Så hun handlet etter Elijahs anvisning, og hun, han og hele hennes hus spiste i mange dager.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes husstand hadde mat i lang tid.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes hus spiste i mange dager.
She went and did according to what Elijah said, and she, Elijah, and her household ate for many days.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde hun, han og hele hennes hus mat i en lang tid.
Og hun gik og gjorde efter Elias Ord; og hun aad, ja, han og hun og hendes Huus i et Aar.
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, did eat many days.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, Elia og hennes hus spiste i mange dager.
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her household, ate many days.
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, did eat many days.
Hun gikk bort og gjorde som Elia hadde sagt, og de hadde mat, både hun og han og hennes hus, i lang tid.
Hun gikk da av sted og gjorde som Elia hadde sagt. Og hun hadde mat, både hun, han og hennes hus, i lang tid.
Hun gikk da og gjorde som Elia hadde sagt; og hun og han og hennes hus spiste i mange dager.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Og hun, han og hennes familie hadde mat i lang tid.
She wente & dyd as Elias sayde. And he ate, & she also, and hir house a certayne season.
So she went, and did as Eliiah sayd, and she did eate: so did he and her house for a certaine time.
And she went, and did as Elias sayde: And she, and he, and her house, did eate a good space.
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, did eat [many] days.
She went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, ate [many] days.
And she goeth, and doth according to the word of Elijah, and she eateth, she and he, and her household -- days;
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, did eat `many' days.
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, did eat [many] days.
So she went and did as Elijah said; and she and he and her family had food for a long time.
She went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, ate [many] days.
She went and did as Elijah told her; there was always enough food for Elijah and for her and her family.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, akkurat som Herrens ord, som ble talt gjennom Elia, hadde sagt.
17En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset alvorlig syk. Sykdommen var så alvorlig at han til slutt ikke hadde liv i seg.
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet hit for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?'
19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftsværelset hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
4'Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.'
5Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og bodde ved bekken Krit, øst for Jordan.
6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
7Men etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke hadde vært regn i landet.
8Herrens ord kom til ham igjen, og det sa:
9'Reis deg og dra til Sarepta i Sidon og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.'
10Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved. Han ropte til henne og sa: 'Hent litt vann til meg i en skål, så jeg kan drikke.'
11Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne: 'Ta også med deg et stykke brød til meg.'
12Men hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder. Nå samler jeg noen vedpinner for å gå hjem og lage dette til meg og min sønn. Vi skal spise det, og så skal vi dø.'
13Da sa Elia til henne: 'Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men først bak en liten kake til meg og bring den til meg. Etterpå kan du lage noe til deg og din sønn.'
14'For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle olje før den dag Herren sender regn på jorden.'
1Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt til live, og sa: "Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og bo der hvor du kan, for Herren har sendt hungersnød, og den vil ramme landet i sju år."
2Kvinnen sto opp og gjorde slik mannen fra Gud hadde sagt, og hun dro av sted sammen med sitt hus og bodde i Filisternes land i sju år.
3Da de sju årene var over, kom kvinnen tilbake fra Filisternes land og gikk for å klage til kongen om huset sitt og åkeren sin.
2Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Kvinnen din har ingenting annet i huset enn en liten flaske olje.'
3Da sa han: 'Gå og låne tomme kar av alle naboene dine, mange tomme kar, vær ikke nølende.'
4Når du kommer hjem, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell olje i alle de karene, og sett dem til side når de er fulle.'
5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De ga henne karene, og hun fylte dem.
6Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Kom hit med et kar til.' Men han svarte: 'Det er ikke flere kar.' Da stoppet oljen å renne.
7Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen og betal gjelden din, og du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen.'
8En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en rik kvinne, som holdt ham tilbake for at han skulle spise hos henne. Fra da av, hver gang han dro forbi, tok han inn der og spiste.
8Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk styrket av den maten i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
13Har ikke min herre fått høre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, at jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann?
23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Han sa: 'Se, din sønn lever!'
24Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
1Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: 'Gå og vis deg for Akab, for jeg vil gi regn over jorden.'
2Så dro Elia av sted for å vise seg for Akab. Det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
1Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, vil det ikke komme dugg eller regn i disse årene, med mindre jeg sier det.'
2Herrens ord kom til ham, og det sa:
41Elia sa til Akab: 'Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av rikelig regn.'
42Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg til jorden og satte ansiktet mellom knærne.
43Og han sa til tjeneren sin: 'Gå opp nå og se ut mot sjøen.' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Syv ganger sa han: 'Gå igjen.'
43Men tjeneren hans svarte: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Elisja sa: 'Gi det til folket så de kan spise, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'
44Han satte det fram for dem, og de spiste og hadde til overs etter Herrens ord.
4Dengang da Jesabel utslettet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
19Derfor vendte han tilbake med ham og spiste brød og drakk vann i hans hus.
21Så vendte han tilbake, tok paret med okser, slaktet dem, brukte plogredskapene til å koke kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Deretter reiste han seg og fulgte Elia som hans tjener.
41Elisja sa: 'Bring mel!' Han kastet melet i gryten og sa: 'Øs opp og gi det til folket så de kan spise.' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
37Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
15Da sa han til ham: 'Bli med meg hjem, så du kan få deg en matbit.'
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og han sa:
28Deretter kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften ble fylt med vann.