1 Kongebok 22:35
Kampen raste hele dagen, og kongen sto oppreist i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han; blodet rant ut av såret og ned i vognen.
Kampen raste hele dagen, og kongen sto oppreist i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han; blodet rant ut av såret og ned i vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen mot arameerne; ved kveldstid døde han. Blodet rant fra såret og ned i bunnen av vognen.
Kampen tiltok den dagen. Kongen ble holdt oppreist i vognen, vendt mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned på vogngulvet.
Striden tiltok den dagen, og kongen ble stående i vognen, vendt mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognkassen.
Kampen ble hardere den dagen, og kongen ble stående oppreist i vognen foran syrerne. Han døde om kvelden, og blodet fra såret fløt ned i bunnen av vognen.
Og kampen ble intens den dagen; og kongen ble støttet opp i sin vogn mot syrerne, og døde om kvelden; blodet rant ut fra såret inn i vognene.
Kampen raste hele dagen, og kongen ble stående i vognen mot arameerne; han døde om kvelden, og blodet fra såret rant ned i vognen.
Striden ble hardere den dagen, og kongen ble støttet opp i vognen mot arameerne og døde om kvelden, mens blodet rant ut av såret i vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
The battle raged throughout that day, and the king was propped up in his chariot facing the Arameans. But he died that evening, and the blood from his wound ran onto the floor of the chariot.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble stående i sin vogn mot arameerne, men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
Og Krigen tog til paa den samme Dag, og Kongen blev staaende i Vognen mod de Syrer; og han døde om Aftenen, og Blodet flød af Saaret midt i Vognen.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
Slaget ble hardere den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, men han døde om kvelden, og blodet rant ned i vognen fra såret.
And the battle increased that day: and the king was propped up in his chariot against the Syrians, and he died at evening: and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
Kampen ble hard den dagen; og kongen ble støttet opp i vognen foran syrerne og døde om kvelden. Blodet fra såret rant ned i vognens bunn.
Striden raste hele dagen, og kongen sto i vognen mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned i bunnen av vognen.
Men kampen ble mer og mer intens den dagen; kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant ut av såret i bunnen av vognen.
Kampen ble mer intens utover dagen, og kongen ble holdt opp i sin vogn mot arameerne, og bunnen av vognen ble dekket av blodet fra hans sår, og ved kvelden var han død.
And the battle{H4421} increased{H5927} that day:{H3117} and the king{H4428} was stayed up{H5975} in his chariot{H4818} against{H5227} the Syrians,{H758} and died{H4191} at even;{H6153} and the blood{H1818} ran out{H3332} of the wound{H4347} into the bottom{H2436} of the chariot.{H7393}
And the battle{H4421} increased{H5927}{(H8799)} that day{H3117}: and the king{H4428} was stayed up{H5975}{(H8716)} in his chariot{H4818} against{H5227} the Syrians{H758}, and died{H4191}{(H8799)} at even{H6153}: and the blood{H1818} ran out{H3332}{(H8799)} of the wound{H4347} into the midst{H2436} of the chariot{H7393}.
And ye battayll was sore the same daie. And the kinge stode vpo his charet, agaynst the Syrias and dyed in the eueninge, and the bloude ranne from the wounde in to the myddes of the charet.
And the battel encreased that day, and the King stoode still in his charet against the Aramites, and dyed at euen: & the blood ran out of the wound into the middes of the charet.
(And the battel encreased that day: and the king stoode still in his charet against the Syrians) and died at euen: And the blood ran out of the wounde into the middes of the charet.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
The battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increaseth on that day, and the king hath been caused to stand in the chariot, over-against Aram, and he dieth in the evening, and the blood of the wound runneth out unto the midst of the chariot,
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
But the fight became more violent while the day went on; and the king was supported in his war-carriage facing the Aramaeans, and the floor of the carriage was covered with the blood from his wound, and by evening he was dead.
The battle increased that day. The king was propped up in his chariot facing the Syrians, and died at evening. The blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
While the battle raged throughout the day, the king stood propped up in his chariot opposite the Syrians. He died in the evening; the blood from the wound ran down into the bottom of the chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Da vognkommandørene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
33 Men en mann skjøt en pil i blinde og traff Israels konge mellom brynjeskjøtene og vesten. Kongen sa til sin vognstyrer: 'Vend om og før meg ut av kampen, for jeg er såret.'
34 Men slaget ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppe i vognen mot arameerne til om kvelden, og han døde ved solnedgang.
31 Men Arams konge ga ordre til sine vognførere, trettito i tallet, og sa: "Kjemp verken mot liten eller stor, bare mot Israels konge."
32 Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.
33 Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
34 Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom spenne og brynje. Kongen sa til sin vognstyrer: "Snu og før meg ut av hæren, for jeg er såret."
36 Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"
37 Så døde kongen, og de førte ham til Samaria. Der begravde de ham.
38 Da de vasket vognen ved dammen i Samaria, slikket hundene blodet mens horene badet, slik som Herrens ord hadde sagt.
20 De hogg ned hver sin mann, og arameerne flyktet med israelittene etter seg. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest med ryttere.
21 Israels konge gikk så ut og slo hestene og vognene og påførte arameernes hær et stort nederlag.
22 Da kom profeten til Israels konge og sa: «Gå og styrk deg, vær på vakt og se hva du skal gjøre, for til våren kommer Arams konge tilbake for å angripe deg.»
28 Han gikk sammen med Joram, Akabs sønn, for å kjempe mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
29 Kongen Joram returnerte for å bli helbredet i Jisreel fra sårene som arameerne hadde påført ham i Ramot da han kjempet mot Hasael, kongen av Aram. Achasja, sønn av Joram, konge i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, fordi han var syk.
30 Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'
29 De slo leir motsatt hverandre i sju dager. Den sjuende dagen begynte kampen, og Israels barn hogg ned hundre tusen fotfolk av arameerne på én dag.
30 Resten flyktet til byen Afek, men en mur falt over de tjuesju tusen som var igjen. Ben-Hadad flyktet til byen og gjemte seg i et rom innenfor rommene.
17 Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel. Han krysset Jordan og kom til Helam, og Arameerne stilte seg opp til kamp mot David og begynte å kjempe mot ham.
18 Men Arameerne flyktet for Israel. David drepte sju hundre av deres stridsvogner og førti tusen ryttere. Han slo også Sjobak, deres hærfører, som fikk sine endetider der.
5 Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, for å kjempe mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot-Gilead. I kampen ble Joram såret av arameerne.
6 Joram lå nå i Jisre'el for å bli helbredet for sårene han hadde fått i Ramot under kampen mot Hasael, kongen i Aram. Azarja, sønn av Jehoram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, fordi han var såret.
15 Neste dag tok Hasael en tykk klut, dyppet den i vann, og bredde den over ansiktet til kongen som døde. Så ble Hasael konge i hans sted.
14 Elisa ble syk og lå for døden. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ham og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!'
12 Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'
11 Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"
1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær. Han hadde med seg tretti-to konger, hester og vogner. Han dro opp, inntok posisjon utenfor Samaria og angrep byen.
15 Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hazael, kongen i Aram. Jehu sa: "Hvis det er deres ønske, la ingen slippe unna fra byen for å fortelle dette i Jisreel."
5 I skumringen stod de opp og gikk til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en eneste menneske der.
6 For Herren hadde fått arameernes hær til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær. De sa til hverandre: 'Kongen i Israel har leid inn hetittenes og egypternes konger for å komme imot oss.'
7 Så de stod opp og flyktet i skumringen og etterlot seg teltene, hestene og eslene – hele leiren som den var, og de flyktet for livet.
27 Da Akasja, Juda-kongen, så dette, flyktet han langs veien til Bet-Haggan. Jehu forfulgte ham og ropte: "Også ham! Skyt ham i vognen!" Såret flyktet han til Megiddo, hvor han døde.
17 Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel og krysset Jordan. Han kom til dem og stilte opp til strid. Da David stilte opp til kamp mot arameerne, kjempet de mot ham.
18 Men arameerne flyktet for Israel, og David drepte syv tusen av arameernes vognførere og førti tusen fotsoldater. Han drepte også Sjofak, hærføreren.
8 Kongen av Aram var i krig med Israel. Han rådspurte sine tjenere og sa: "Jeg vil slå leir på det og det stedet."
23 Bueskytterne skjøt mot kong Josia, og han sa til tjenerne sine: «Før meg bort, for jeg er sterkt såret.»
24 Tjenerne hans førte ham ut av vognen og satte ham i den andre vognen han hadde, og de tok ham med til Jerusalem. Der døde han og ble gravlagt i sine forfedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josia.
5 Herren, hans Gud, overgav ham til kongen av Aram, som beseiret ham og tok mange fanger som de førte med seg til Damaskus. Han ble også overgitt til Israels konge, som påførte ham et stort nederlag.
24 Hazael, kongen av Syria, døde, og hans sønn Ben-Hadad ble konge etter ham.
24 Men Jehu spente buen sin og skjøt Joram mellom skuldrene, slik at pilen gikk gjennom hjertet hans. Han kollapset i vognen sin.
23 Ved årets begynnelse kom arameernes hær mot Joas. De angrep Juda og Jerusalem, drepte alle lederne blant folket, og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.
24 Selv om arameernes hær var liten, lot Herren dem seire over en svært stor hær fordi Juda hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik dømte arameerne Joas.
25 Da arameerne trakk seg tilbake fra ham, etterlot de ham med mange sår. Hans egne tjenere planla hevn for drapet på presten Jojadas sønn og drepte ham i sengen sin. Så døde han, og de gravla ham i Davidsbyen, men ikke i kongenes grav.
16 De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad fortsatt drakk seg full i teltene med de tretti-to kongene som hjalp ham.
16 Elia sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke fantes noen Gud i Israel å spørre til; derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.'
17 Kongen satte den offiseren han lente seg til, ved byporten, men folkemengden trampet ham ned ved porten, og han døde, slik Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
7 Elisja kom til Damaskus, og Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk. Noen fortalte ham: "Guds mann har kommet hit."
14 Så Joab og de som var med ham, rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
14 Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: 'Gå og se.'