1 Samuelsbok 16:21

GT, oversatt fra Hebraisk

David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble en av hans våpendragere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:46 : 46 Josef var tretti år gammel da han sto for farao, kongen av Egypt. Han forlot faraos nærvær og reiste gjennom hele Egypt.
  • Ordsp 22:29 : 29 Ser du en mann dyktig i sitt arbeid? Han vil stå foran konger; ikke for ukjente personer.
  • 5 Mos 1:38 : 38 Joshua, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå dit. Oppmuntre ham, for han skal gi Israel arven.
  • 5 Mos 10:8 : 8 På den tiden utpekte Herren Levi stamme til å bære Herrens paktsark, til å stå foran Herren og tjene ham.
  • 1 Kong 10:8 : 8 Lykkelige er dine menn, lykkelige er dine tjenere som alltid står foran deg og hører din visdom.
  • Sal 62:9 : 9 Sett alltid deres lit til ham, dere folk; utøs deres hjerte for ham! Gud er vår trygghet. Sela.
  • Sal 118:9 : 9 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på ærlige personer.
  • Sal 146:3 : 3 Sett ikke deres håp til de noble, til mennesker som ikke kan gi frelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22Saul sendte bud til Isai og sa: 'La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.'

  • 78%

    15Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.

    16Hele Israel og Juda elsket David, for han ledet deres krigstog og kom hjem med seier.

    17Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til hustru. Bare vis deg som en modig kriger og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'Jeg skal ikke legge hånd på ham, men la filisterne gjøre det.'

  • 77%

    3Jonatan inngikk en pakt av kjærlighet til David fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.

    5David dro ut og var vellykket i alle krigstokt han ble sendt på av Saul. Saul satte ham over soldatene, og David ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.

  • 75%

    31Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.

    32David sa til Saul: 'La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.'

  • 75%

    20Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite dette, syntes han det var godt.

    21Saul tenkte: 'Jeg vil gi henne til ham for at hun skal bli en snare for ham, og for at filisterne skal kunne overvinne ham.' Saul sa derfor til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to!'

    22Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!'

  • 74%

    28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

    29Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.

    30Når filisternes høvdinger dro ut i krig, oppnådde David større suksess enn noen av Sauls tjenere, og hans navn ble meget anerkjent.

  • 41Filisteren kom stadig nærmere David, med skjoldbæreren foran seg.

  • 1Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

  • 74%

    18En av tjenesteguttene svarte: 'Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille godt. Han er en modig kriger, en bemerkelsesverdig mann, og han ser også bra ut. Herren er med ham på en spesiell måte.'

    19Saul sendte bud til Isai og sa: 'Send meg David, din sønn, som er med sauene.'

    20Isai tok et esel, lastet det med brød, en skinnsekk med vin og en kje, og sendte det med David, sin sønn, til Saul.

  • 7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.

  • 74%

    37David tilføyde: 'Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, vil også redde meg fra denne filisteren.' Saul sa til David: 'Gå, og må Herren være med deg!'

    38Saul kledde David i sin egen rustning. Han satte en kobberhjelm på hodet hans og tok på ham en brynje.

    39David festet Sauls sverd over rustningen og prøvde å gå, men det gikk ikke, for han var ikke vant til det. 'Jeg kan ikke gå med dette,' sa han til Saul, 'jeg er ikke vant til det.' Og han la det av seg.

  • 74%

    12Saul fryktet David, for Herren var med David, og hadde forlatt Saul.

    13Saul fjernet derfor David fra sin nærhet og satte ham til å være fører for tusen mann. David ledet troppene og kom inn og ut blant folket.

  • 25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 73%

    57Så da David hadde drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. David hadde filisterens hode i hånden.

    58Saul spurte ham: 'Hvem er du sønn av, unge mann?' David svarte: 'Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.'

  • 24Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'

  • 73%

    12Isai sendte bud og hentet ham. Han var rødkinnet, hadde vakre øyne og var av god skikkelse. Herren sa: 'Reis deg og salve ham, for dette er han som jeg har utvalgt.'

    13Samuel tok oljeflasken og salvet ham i nærvær av hans brødre. Og Herrens Ånd kom over David fra den dagen og fremover. Så reiste Samuel seg og dro til Rama.

  • 34David svarte Saul: 'Din tjener gjette sin fars sauer. Da kom det en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.'

  • 16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.

  • 22David overlot sakene til vaktholdet som hadde til oppgave å passe på tingene, løp til frontlinjen og spurte brødrene sine hvordan det sto til.

  • 17Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»

  • 10Presten sa: «Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, er her bak efoden, dekket med et klede. Hvis du vil ha det, kan du ta det, for det finnes ikke annet våpen her.» David sa: «Det er ikke noe som det. Gi det til meg.»

  • 2På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir, iført revne klær og med jord på hodet i sorg. Da han kom til David, kastet han seg ned på bakken.

  • 5Da våpensveinen så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.

  • 22David svarte og sa: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 9Fra den dagen og framover så Saul på David med mistro.

  • 9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.

  • 1Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.

  • 5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet og døde.

  • 20Tidlig neste morgen overlot David flokken til en gjeter, tok med seg forsyningene og dro, slik Jesse hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk ut for å stille seg opp og ropte sitt kamprop.

  • 16Sauls sønn Jonatan sto opp og dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

  • 5Da reiste David og gikk til stedet hvor Saul hadde slått leir. Han fikk se at Saul lå og sov, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans, lå også. Saul lå midt i leiren, og mennene hans var leiret rundt ham.

  • 6Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: 'Det må være ham; Herrens salvede er her rett foran oss.'

  • 13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn konspirert mot meg? Du gav ham brød og sverd, og spurte Gud, slik at han kunne reise seg mot meg som en fiende, slik han gjør nå?'

  • 7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby at jeg gjør dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.'